Flyktninger og sorgstøtte. Sorgstøtte til flyktninger som opplever nærståendes dødsfall

Prosjektsamandrag

Forskere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Stavanger (UiS)  samarbeider  med tre vestlandskommuner, frivillige organisasjoner og trossamfunn om å utforske flyktningers opplevelser av eksisterende tilbud om sorgstøtte, og hvordan slik støtte kan bedres. I prosessen vil flyktningers medvirkning stå sentralt.

Bakgrunn

Tap av en nærstående under traumatiske omstendigheter er svært utbredt blant flyktninger (Hengst et al., 2018). Flyktninger er ofte fysisk adskilt fra familie og venner. Krig, forfølgelse og oppholdsstatus kan gjøre det vanskelig å delta i sorgritualer og støtte hverandre når noen dør. Dette kan gjøre sorgprosessen mer komplisert (Lechner-Meichsner & Comtesse, 2022). Flyktninger opplever oftere forlenget sorg enn majoritetsbefolkningen (Bryant et al., 2019).  En studie har funnet at opptil 25 prosent av internt fordrevne lider av forlenget sorg (Heeke et al., 2017). Samtidig viser forskning at flyktninger ikke alltid opplever profesjonell hjelp som nyttig eller tilgjengelig, både på grunn av stigma og migrasjonsstress, og anbefaler at nettverksstøtte ved dødsfall bør utforskes mer (Killikelly et.al, 2021; McLellan, 2015). Gjensidig nettverks- og familiestøtte mangler ofte i vertslandet. Derfor bør hjelpeapparatet stimulere til gjensidig sorgstøtte i flyktningbefolkningen (Ventevogel, 2018).

Referanser:

Bryant, R. A., Edwards, B., Creamer, M. (2020). A population study on prolonged grief in refugees. Epidemiology and Psychiatric Sciences. 2020;29: e44. Doi: 10.1017/S204579601900038

Heeke, C., Stammel, N., Heinrich, M. and Knaevelsrud, C. (2017). Conflict-related trauma and bereavement: exploring differential symptom profiles of prolonged grief and posttraumatic stress disorder. BMC Psychiatry 17, 118. https://doi.org/10.1186/s12888-017-1286-2

Hengst, S.M.C.; Smid, G. E. and Laban, C. J. (2018). The Effects of Traumatic and Multiple Loss on Psychopathology, Disability, and Quality of Life in Iraqi Asylum Seekers in the Netherlands. The journal of nervous and mental disease, 206 (1), 52-60. doi: 10.1097/NMD.0000000000000750

Killikelly, C., Ramp, M., & Maercker, A. (2021) Prolonged grief disorder in refugees from Syria: qualitative analysis of culturally relevant symptoms and implications for ICD-11, Mental Health, Religion & Culture, 24:1, 62-79, DOI: 10.1080/13674676.2020.1825361

Lechner-Meichsner, F., & Comtesse, H. (2022). Beliefs About Causes and Cures of Prolonged Grief Disorder Among Arab and Sub-Saharan African Refugees. Frontiers in Psychiatry, 13, 852714–852714. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2022.852714

McLellan, J. (2015) Religious Responses to Bereavement, Grief, and Loss Among Refugees, Journal of Loss and Trauma, 20:2, 131-138, DOI: 10.1080/15325024.2013.833807

Ventevogel, P. (2018). Interventions for Mental Health and Psychosocial Support in Complex Humanitarian Emergencies: Moving Towards Consensus in Policy and Action? I N. Morina & A. Nickerson (Red.), Mental Health of Refugee and Conflict-Affected Populations: Theory, Research and Clinical Practice (s. 155–180). Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-319-97046-2_8

Metode

Det skal gjennomføres workshops, to med voksne og to med ungdom, i Bergen og Sandnes. I workshopene vil forskere, representanter fra kommunene og flyktninger rekrutterte fra trossamfunn og foreninger for flyktninger delta. Workshop 1 vil ha fokus på å bli kjent, bli trygge og dele erfaringer og refleksjoner rundt behov for støtte. Workshop 2 vektlegger idémyldring om mulige innovasjonsprosjekter for å bedre samarbeid og tjenestetilbud til flyktninger rammet av sorg. Kreative metoder vil tas i bruk, og i workshopene for ungdom vil alderstilpassede metoder brukes. For å styrke kunnskapsgrunnlaget for innovasjonsprosjektet skal det gjennomføres 10 pilotintervjuer med voksne flyktninger som har mistet en nærstående, og 10 intervju med unge flyktninger (16-23 år) som har mistet en nærstående i løpet av barne- og ungdomsår.  Deltakere rekrutteres via kommuner, foreninger og trossamfunn. Prosjektet følger regelverk for personvern, og vil ha et sterkt fokus på å ivareta etiske hensyn på grunn av prosjektets sensitive tema, inkludert prosedyrer for oppfølging av informantene under og etter intervju.

Samarbeid med kommunene er forankret i Bergen kommune, Senter for Migrasjonshelse (SEMI) ved Huseyin Emlik, og Sandnes kommune, Mestringsenheten, ved Astrid Instanes. Avtaler er gjort med trossamfunn og foreninger der flyktninger er medlemmer (Redeemed Christian Church of God, Bergen, den Kurdiske Moskeen i Bergen, og Somalisk kvinneforening i Rogaland). Samarbeidet er etablert med formål om NFR-søknad og vil videreutvikles gjennom prosjektet. Intensjonen er å etablere kontakt med flere innvandrerorganisasjoner og trossamfunn. 

Forskerne som skal delta i prosjektet har kompetanse fra sosialt arbeid, sosiologi, antropologi, samfunnsgeografi og organisasjonsvitenskap, og har solid forskningserfaring knyttet til sorg, psykisk helse, migrasjon og flyktninger.