Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, automatisering med robotikk for fagskuleingeniørar, nett- og samlingsbasert

Studieprogrammet skal utdanne ingeniørar med solid fagleg kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og som har eit godt teoretisk grunnlag for vidare studier i inn- eller utland. Studiets form skal utvikle gode samarbeidsformer og gi grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i automatisering med robotikk følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Automatisering er ei studieretning under programområdet elektrofag, med emne som reguleringsteknikk, instrumentering, måleteknikk og robotikk. Disse omhandlar prosessar og bruk innan mekanikk og dynamikk, strøymingslære, termodynamikk og energi.

Automatiseringsingeniøren skal ha kunnskapar og ferdigheiter innanfor fagfeltet automatisering, slik at vedkommande blir etterspurt som fagperson innan det regionale, det nasjonale og det internasjonale næringslivet.

Automatiseringsingeniøren skal kunne designe og drive system for styring, regulering og overvaking av alle typer prosessar. Vidare skal automatiseringsingeniøren ha gode kunnskapar om reguleringsteknikk, robotikk, datanett, programutvikling og industrielle data- og styresystem.

Studieprogrammets satsningsområde er robotikk, instrumentering, regulering og databehandling i samband med hav- og landbaserte industrianlegg. Studieprogrammet satsar også på notidas meir moderne sektorar av næringslivet som har trong for automatiseringsingeniørar med gode IT-kunnskapar som industrielle system innan robotikk.

Læringsutbytte

Ein kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - automatiseringsteknikk med robotikk skal ha følgande samla læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse.

Kunnskap

• Kandidaten har kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar, prosessar, verkty og metodar innanfor elektrofaget.
• Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, elektriske komponentar, kretsar og system. Vidare har kandidaten kunnskap som gir eit heilskapleg systemperspektiv innan elektrofaget generelt og spesielt innanfor stykkautomatisering, prosessautomatisering og robotikk.
• Kandidaten har grunnleggande kunnskapar innan matematikk, naturvitskap - under det også elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om korleis desse vert integrerte i elektrofagleg problemløysning.
• Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.
  Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvensar av elektrotekniske installasjonar og nettverksteknologiar.
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringar, vitenskapeleg metodikk og arbeidsmåtar innan elektrofag generelt og automatisering spesielt.

Ferdigheiter

• Kandidaten kan bruke og bearbeide kunnskapen sin for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løyse tekniske oppgåver på ein systematisk måte.
• Kandidaten kan bruke faglig relevant programvare og har brei ingeniørfaglig kompetanse om digitale verkty inkludert programmeringskompetanse. Kandidaten kan arbeide i relevante laboratorium og beherskar metodar og verkty som grunnlag for målretta og innovativt arbeid. Kandidaten kan arbeide med relevante problemstillingar samt beherske aktuelle metodar innan fagområdet, slik som design og implementering av stykkautomatisering, prosessautomatisering og robotikk.
• Kandidaten beherskar målemetodar, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevant utstyr, instrument og programvare for å kunne arbeide strukturert og målretta.
  Kandidaten kan arbeide både sjølvstendig og saman med andre i ingeniørfaglege prosjekt.
• Kandidaten kan finne og forhalde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og vise til fagstoff slik at det belyser ein problemstilling, både skriftleg og munnleg.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av berekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og løysingar.
• Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkt, system og løysingar, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerheitstiltak for disse.

Generell kompetanse

• Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvensar av teknologiske produkt og løysningar, og evnar å sjå desse både i eit lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjere teknologiens betydning og konsekvensar i samfunnet.
• Kandidaten kan formidle elektrofagleg informasjon knytt til teoriar, problemstillingar og løysningar både skriftleg og munnleg, på norsk og engelsk.
• Kandidaten har eit bevisst forhold til eigne kunnskapar og ferdigheiter og respekt for andre fagområde og fagpersonar.
• Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse eigen fagleg verksemd til den aktuelle arbeidssituasjonen.
• Kandidaten kan delta aktivt i faglege diskusjonar og evnar å dele kunnskapane sine og erfaringane sine med andre og bidra til utvikling av god praksis.
• Kandidaten kan oppdatere kunnskapen sin, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljø, brukarar, kundar og andre interessentar samt gjennom praksis.
• Kandidaten kan identifisere sikkerheits-, sårbarheits-, personverns- og datasikkerheitsaspekt i produkt og system som brukar IKT.

Innhald

Sentrale tema i studieprogrammet er:
- Grunnleggande elektrofag
- Automatiserte styresystem
- Robotikk
- Reguleringsteknikk
- Instrumentering og måleteknikk
- Industrielle datasystem og datanettverk
- Bruk av mikrokontrollarar

Opptak til 2-årig siv.ing. masterprogram
For å vere kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, er det gitt eit meir omfattande krav til samansettinga av bachelorutdanninga enn krava i rammeplan for ingeniørutdanning. Krava er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanninga og bachelorgraden må innehalde:
• minst 25 SP i matematikk
• minst 5 SP i statistikk
• minst 7,5 SP i fysikk

Studentar som ønskjer å oppfylle opptakskrava, må velje nokre spesifikke valemne.

Krava vert oppfylt på følgjande måte:

Matematikk
To obligatoriske emne MAT110 Matematikk 1 og MAT202 Matematikk 2, samt valemnet MAT301 Fleirdimensjonal analyse (matematikk 3)

Statistikk
Eitt obligatorisk emne ELE161 Statistikk og måleteknikk

Fysikk
Eit valemne ING271 Bølgefysikk og termodynamikk, for å oppfylle kravet om klassisk fysikk. Fysikk inngår i tillegg i mange av dei tekniske emna i bachelorutdanninga.

Arbeidsformer

Teoriundervisninga er stort sett nettbasert.
Teorigjennomgangen er i hovudsak mange korte filmar - framfor få, men lange. I tillegg har emna eit betydeleg innslag av teoretiske oppgåver, simuleringar og laboratoriearbeid.
Emna har obligatoriske arbeidskrav.

Det er obligatorisk frammøte og deltaking på laboratorieøvingane.

Alle studentane må ha eigen berbar datamaskin med nyare operativsystem. Det vert anbefalt at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskinen. Meir informasjon om krav til studentane sitt IT-utstyr for studier ved Fakultet for ingeniør- og naturvitskap finn du her.

Vurderingsformer

Det vert nytta karakterar etter ein skala frå A til F, der A er beste karakter. Det vert krevd E eller betre for at emnet skal vere stått. Nokre fag har karakter stått/ikkje stått.
Vurderinga kan vere munnleg, munnleg/praktisk eller skriftleg og kan kombinerast med semesteroppgåver.

Krav til studieprogresjon

Det er gitt betingelsar for å få starte på arbeidet med bacheloroppgåva: sjå emnebeskrivinga for bacheloroppgåva.

Internasjonalisering

Undervisninga er i hovudsak på norsk, men nokre av emna i utdanninga har undervisning på engelsk og læringsmateriellet vil i stor grad vere på engelsk. Når internasjonale studentar deltek i eit emne, vil undervisning alltid vere på engelsk.

Det er lagt til rette for å ta deler av bachelorgraden i utlandet. Å studere i utlandet gir nyttig internasjonal erfaring og språkferdigheiter.

Organisering

Utdanninga er treårig og kvart studieår er inndelt i to semester. I kvart semester tek studenten normalt 2 til 3 emne, som samla utgjer 20 studiepoeng.

Studiet er tilrettelagt for deltid. Undervisninga føregår primært som nettstøtta undervisning. Det vil seie sjølvstendig arbeid med rettleiingsmøte ein gong i veka. Ut over dette er typisk tre samlingar per semester med fokus på laboratorie og teorioppgåver. Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 20 timar effektiv arbeidstid per veke på studiet. Veker med samling vil kreve noko meir tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emna er fordelte i følgande kategoriar:

- Ingeniørfagleg basis: 30 studiepoeng med grunnleggande matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfagleg yrkesutøving og arbeidsmetodar. Dette skal i hovedsak verte relatert til ingeniørutdanninga og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

- Programfagleg basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak verte relatert til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

- Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir ei tydelig retning innan eige fagfelt, og som bygger på ingeniørfagleg basis og programfagleg basis. Dette skal i hovedsak verte relatert til studieretninga og legge grunnlaget for fagområdet.

Med bakgrunn frå relevant teknisk fagskule søkjer studenten om godskriving for inntil 60 studiepoeng.

Bacheloroppgåva inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgåva skal vere forankra i reelle problemstillingar frå samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

For ein del av emna vil det vere krav om forkunnskapar, då utdanninga er lagt opp slik at emna bygger på kvarandre.