Hopp til innhald

KJE100 Generell kjemi

Emneplan for studieåret 2017/2018

Innhold og oppbygning

Målet med emnet er å gi studenten kunnskaper i grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper samt generelle ferdigheter for kjemisk laboratoriearbeid og analyse.

 

Innhold

  • Atomenes oppbygging og det periodiske system.
  • Kjemisk binding og molekylær geometri.
  • Navnsetting.
  • Fast stoff, væske og gassegenskaper.
  • Konsentrasjonsenheter.
  • Arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemiske stoffer.
  • Målinger og signifikante siffer.
  • Reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger.
  • Kinetikk.
  • Kjernekjemi.
  • Kjemisk likevekt.
  • Syre-base reaksjoner og bufferløsninger.
  • Fellingsreaksjoner og kopleksionreaksjoner.
  • Termodynamikk.
  • Red-oks reaksjoner, galvaniske celler, elektrolyse og korrosjon.

Læringsutbytte

Ved fullført emne KJE100 Generell kjemi skal studenten kunne:

  • Beskrive oppbyggingen av det periodiske system.
  • Beskrive struktur og bindingsforhold i atomkjerner, atomer, molekyler, gasser, væsker og faste stoffer.
  • Beskrive hovedtypene av kjemiske reaksjoner.
  • Beskrive hovedprinsippene i reaksjonskinetikk, og sammenhengen mellom kinetikk og likevekt.
  • Forklare begrepene entalpi, entropi, og fri energi og beskrive hvordan disse størrelsene gir sammenhengen mellom termodynamikk, elektrokjemi og kjemisk likevekt.
  • Forklare virkemåten til galvaniske celler og elektrolysekar.

  • Sette navn på enkle kjemiske forbindelser.
  • Balansere reaksjonslikninger.
  • Utføre støkiometriske beregninger og bestemme konsentrasjoner og partialtrykk ved kjemisk likevekt.
  • Utføre grunnleggende beregninger innen reaksjonskinetikk, termodynamikk (entalpi, entropi og fri energi) og elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyse).
  • Utføre enkle kjemiske reaksjoner og laboratorieforsøk med både kvalitative og kvantitative bestemmelser.
  • Beskrive og forklare resultatene fra laboratoriearbeidet ved bruk av resultatark og flervalgstester.

  • Samarbeide i grupper både med praktisk og skriftlig arbeid.
  • Ha innsikt i forskriftsmessig håndtering av kjemikalier på grunnlag av HMS-data og fra laboratorieerfaring.

Krav til forkunnskaper

Studiets opptakskrav.

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger og kollokvier. Regneøvelser. Praktiske laboratorieøvelser.

 

Obligatorisk læringsaktivitet

Laboratoriekurset må være godkjent før eksamen kan avlegges. Godkjent laboratoriekurs er gyldig i 6 påfølgende semestre.

Vurderingsform

Deleksamen med 2 deler som hver for seg må være bestått for å få sluttkarakter i faget:

Del1:
Aktiviteten på laboratoriekurset (punktlighet, fokus på sikkerhet, krav til nøyaktig arbeid, rapportering). Denne vurderingen er ikke etterprøvbar, og vil være gyldig så lenge godkjenningen av laboratoriekurset er gyldig.


Del2:
Skriftlig midtsemestereksamen (flervalgstest), 2 timer + skriftlig slutteksamen (4 timer). Den skriftlige midtsemestereksamen er frivillig. Den kan bare avlegges, og telle med i karakteren første gang en tar dette faget.

Bokstavkarakter settes på grunnlag av følgende:

Del 1 teller 20% av sluttkarakter

Del 2 teller 80% av sluttkatakter
Dersom midtsemestereksamen ikke er avlagt eller
dersom midtsemestereksamen er avlagt men resultatene fra denne er prosentvis dårligere enn resultatet på slutteksamen, beregnes bokstavkarakter på del 2 bare ut fra resultatet på slutteksamen.
Dersom midtsemestereksamen er avlagt og resultatene fra denne er prosentvis bedre enn resultatet på slutteksamen, beregnes bokstavkarakter for del 2 på følgende måte: midtsemestereksamen teller 1/4 og slutteksamen teller 3/4.

Hjelpemidler ved eksamen

Enkel kalkulator.

 

Mer om hjelpemidler