Hopp til innhald

MGUNA201 Naturfag 1, emne 2 - Fysikk og kjemi for grunnskulen

Emneplan for studieåret 2017/2018

Innhald og oppbygging

Naturfag 1 er sett saman av to emne, kvart på 15 studiepoeng:

  • Den levande naturen
  • Den ikkje-levande naturen.

Gjennom Naturfag 1 møter studentane sentrale naturfaglege og naturfagdidaktiske tema som er relevante for undervisning i naturfag i grunnskulen på 5. - 10. steg.

Emnet gjev studenten fagleg tryggleik i tema innan fysikk, kjemi og geologi som er sentrale i naturfag for 5. - 10. steg i grunnskulen. Studenten lærer å planlegge undervisning som bygger på elevane sine kvardagsforestillingar, å konkretisere fagstoffet og å legge til rette for utforskande undervisning. Fag og didaktikk vert sett på i samanheng.

Emneplanen følgjer progresjonen i praksis og i dei fagovergripande temaa slik det går fram av studieprogramplanen og emneplanen for praksis for det aktuelle året.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kandidaten

  • kan bruke partikkelmodellen til å beskrive oppbygging og eigenskapar til faste stoff, væsker og gassar og forklare samanhengen mellom faseovergang og energi
  • har kunnskap om namnsetting, oppbygging og eigenskapar til vanlege kjemiske stoff, og kan bruke periodesystemet til å forklare dette
  • har grunnleggande kunnskap om kjemiske reaksjonar på makro- og mikronivå
  • har kunnskap om mekanikk og elektrisitet med spesielt fokus på bevaring, overføring og kvalitet av energi og kan illustrere dette ved hjelp av forsøk
  • har kunnskap om bølger, lyd og lys og kjenner til forsøk og aktivitetar som kan illustrere fenomen knytt til dette temaet
  • har kunnskap om solsystemet og kan gjere greie for korleis rørsler i solsystemet fører til ulike fenomen som til dømes solformørkelse, måneformørkelse og flo og fjære
  • kan forklare ytre og indre geologiske prosessar på jorda, forklare korleis vanlege norske mineral og bergartar har vorte til og bruke ulike modellar til å illustrere dette
  • har grunnleggande kunnskap om ulike dialogiske og utforskande arbeidsmåtar og kan nytte denne kunnskapen til å aktivere elevane sine forkunnskapar og avdekke kvardagsforestillingar
  • har kunnskap om grunnleggande teknologiske prinsipp knytt til fysikk og kjemi, og kjenner til formålet med teknologi som tema i skulen
  • har kunnskap om korleis legg til rette for utvikling av elevar sine digitale ferdigheiter i naturfag

Kandidaten

  • kan bruke relevant utstyr til å gjennomføre aktivitetar og målingar, og vurdere nødvendige tryggingstiltak
  • kan bruke kunnskap i fysikk og kjemi til enkel problemløysing med og utan digitale verktøy
  • kan legge til rette for og gjennomføre tverrfagleg teknologiundervisning knytt til tema innan fysikk og kjemi

Kandidaten

  • kan drøfte eiga rolle, praksis og utviklingsmoglegheiter som naturfaglærar

Undervisnings- og læringsformer

Arbeidsformene vil variere mellom forelesningar, demonstrasjonar, laboratoriearbeid, oppgåveløysing og undervisningsøvingar. Det vert lagt vekt på arbeidsformer som kan brukast på mellom- og ungdomssteget.

Delar av pensum må arbeidast med som sjølvstudium. Det anbefalast å bearbeide lærestoffet gjennom kollokvier.

Obligatorisk læringsaktivitet

Gjennom semesteret skal studenten fortløpande levere ca 5 arbeidskrav som dokumenterer utvikling av fagleg og fagdidaktisk kompetanse.

  • Deltaking og journalføring frå praktiske øvingar
  • Munnleg framlegg av praksisarbeid
  • Deltaking i undervisning (80%)
  • Didaktisk arbeid
  • Profesjonsfaglig digital kompetanse: Studentane demonstrerer eit undervisningsopplegg der det blir brukt digitale verktøy (individuelt eller i gruppe).

Semesterplanen vil gi nærare retningslinjer for arbeidskrava.

Vurderingsform

Skriftleg eksamen, 6 timar.

Karakterskala A-F, der F er ikkje greidd.

Hjelpemiddel ved eksamen

Tabellar i fysikk og kjemi, kalkulator

Meir om hjelpemiddel