Hopp til innhald

LU2-MAT315 Matematikk 2a 5.-10.

Emneplan for studieåret 2018/2019

Innhold og oppbygning

Denne emneplanen bygger på hva de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn sier om matematikkfaget, der målet er å utdanne matematikklærere som kan legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan.

 

Dette innebærer ulike typer kompetanse som å kunne:

  • analysere elevenes matematiske utvikling
  • være gode matematiske veiledere og samtalepartnere
  • velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver
  • evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen
  • se på matematikk som en skapende prosess og stimulere elevene til å bruke sine kreative evner

 

For å utvikle den nødvendige kompetansen skal studentene gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 utvikle undervisningskunnskap i matematikk som inneholder både faglige og didaktiske kunnskaper. Studentene skal ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Det betyr blant annet at de må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter. I tillegg må studentene ha matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Det innebærer at de i tillegg kan analysere matematiske prosesser og argumenter som foreslås av andre og vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial.

Studentene skal ha didaktisk kompetanse som gjør at de kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læreprosesser, gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulike kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfylt fag for alle elever.

 

Matematikk 2 bygger på matematikk 1 og er delt i to emner; Matematikk 2A (15 stp) og Matematikk 2B (15stp).

 

Her fordyper studentene seg i noen av temaene fra matematikk 1 og fokus er mer konsentrert og forskningsrettet. Til sammen skal disse emnene gi studentene mulighet for å inneha læringsutbytte for matematikk 2 beskrevet i De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

Innhold

Dette emnet har fokus på studenten som matematikklærer på ungdomstrinnet, der lærerkompetanse er sentralt. I dette arbeidet er nyere nasjonal og internasjonal matematikkdidaktisk forskning viktig. Forskning hentes fra ulike fagdidaktiske skoler, perspektiver og forskningstradisjoner. Studenten fordyper seg i et selvvalgt matematikkdidaktisk tema.

 

 

De matematikkfaglige emnene er hvordan viten i matematikk utvikles, matematisk teoridannelse, matematiske bevis, argumentasjonsformer og modeller. I dette emnet vil studentene fordype seg spesielt i algebra og matematisk analyse.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

 

  • har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet
  • har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen for matematisk analyse
  • har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert derivasjon, integrasjon, differensialligninger og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5-10

Ferdigheter

Studenten

  • kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5-10
  • kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
  • kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

Generell kompetanse

Studenten

  • har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling

Krav til forkunnskaper

-Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Tilrådde forkunnskaper: Matematikk 1

Undervisnings- og læringsformer

Studenten har selv ansvar for å erverve seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som uttrykkes i læringsutbytte ovenfor. Lærerne vil være pådrivere og tilretteleggere for dette arbeidet gjennom undervisning, veiledning, teori- og praksisstudier, oppgaver og andre aktiviteter. Vi vil vektlegge arbeidsformer som fremmer undring, utforskning, refleksjon og kreativ problemløsning med og uten digitale verktøy. Dette medfører en stor grad av studentaktivitet gjennom hele studiet.

 

 

Arbeid med matematikkfaglige og matematikkdidaktiske tema skal sikre et vekselspill mellom faglige og didaktiske kunnskaper og ferdigheter som legger til rette for studentens faglige og didaktiske utvikling og refleksjon. Aktuell forskning og praksiserfaringer er retningsgivende i dette arbeidet. Gjennom arbeid med aktuell litteratur, utvikler studenten kunnskap og ferdigheter for refleksjon og utvikling. Praksis er en arena hvor studenten får erfaringer med å ta i bruk, reflektere omkring og videreutvikle kunnskap og ferdigheter, derfor vil praksis være en naturlig samarbeidspart. Praksis vil være en viktig arena der studenten kan delta i utviklingsarbeid i matematikkundervisning. Undervisning vil være en arena der litteratur og praksis sammenbindes, hvor kunnskap, erfaringer og ferdigheter blir synlige og utvikles gjennom konkrete aktiviteter, forelesninger, diskusjoner og veiledning. Samarbeid på andre fag vil være aktuelt. Studenten vil underveis i studiet arbeide med oppgaver individuelt og i grupper for å støtte opp om studentens faglig og didaktisk utvikling og refleksjon.

Obligatorisk læringsaktivitet

1. Muntlige og skriftlige oppgaver som spesifiseres i semesterplanen

2. 80% oppmøte er obligatorisk

Vurderingsform

- En skriftlig skoleeksamen  - 60%

- En skriftlig hjemmeeksamen - 40%

Hjelpemidler ved eksamen

  • Alle kilder for  hjemmeeksamen
  • Eksamensvakt kan låne ut vanlige skolekalkulator

Mer om hjelpemidler