MSAM213 Samfunnsfag i undervisning og formidling

Innhald og oppbygging

Emne 2 er eit obligatorisk emne i mastergradsstudiet i samfunnsfagdidaktikk, og skal normalt takast i fyrste semester i studiet. 

Emnet gjev ei generell innføring samfunnsfagdidaktikk. Samfunnsfagdidaktikk blir her forstått i vid tyding og handlar om siktemål og hensikt med samfunnsfag, grunngjevingar for faget, kva det skal innehalda og kva som er mogelege arbeidsmåtar i fagdidaktisk praksis. Emnet tek dessutan opp sentrale didaktiske problemstillingar i samfunnsfag. Gjennom analyser av lærebøker og undervisningsopplegg får studentane øvd opp evna til kritisk vurdering av samfunnsfaglege framstillingar. 

Sentrale undervisningsemne:

• Samfunnsfaget i den norske skulen
• Historie-, geografi og samfunnskunnskapsdidaktikk
• Lærebøker si rolle i undervisning, formidling og forskning
• Digital kompetanse i samfunnsfag
• Forteljingar (narrativ) i undervisning, formidling og forskning
• Vurdering i samfunnsfag
• Elevundersøkingar i samfunnsfagsundervisinga
• Bruk av historisk kjeldemateriale i undervisinga
• Samfunnsbilete og samfunnslæring
• Demokratiundervisninga i skulen
• Utdanning i ei global verd

Læringsutbytte

Ein kandidat som har fullført emne 2 skal ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• har inngåande kunnskapar om samfunnsfaglege læringsperspektiv og formidlingstradisjonar
• har god kjennskap til sentrale didaktiske problemstillingar og teoriar
• har god kjennskap til sentrale utfordringar ved samfunnsfagundervisnings i den moderne skulen
• har inngåande kunnskapar om utdanning i ein global kontekst
• har god kjennskap til sentrale arbeidsmåtar i faget

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan analysere og kritisk vurdere samfunnsfaglege framstillingar, særskilt lærebøker
• kan nytte historiske kjelder og samfunnsfaglege metodar i undervisning og formidling
• kan analysere undervisningsopplegg og undervisningspraksis

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan nytte kunnskapar og sentrale teoriar frå faget til å formulere eigne problemstillingar og bidra til utvikling på fagfeltet.
• kan formidle innsikt i samfunnsfagdidaktiske problemstillingar og teoriar, både munnleg og skriftleg.
• kan problematisere samanhengar mellom kunnskapar, teoriar og praksis innan feltet samfunnsfagdidaktikk.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Undervisninga vil gå føre seg som ein kombinasjon av førelesingar, sjølvstudium og diskusjon av tekstar og studentarbeid i seminar. Det vert sett krav til aktiv deltaking frå studentane i form av innlegg på seminaret. Arbeidsformene legg stor vekt på problematisering, kritisk refleksjon og diskusjon.

Det inngår ein tur med overnatting til Glesvær som kostar ca. kr. 600. Turen er ikkje obligatorisk.

Til emnet er det også knytt ein praksisperiode på 15 dagar praksis. Praksis er obligatorisk, blir vurdert med karakter bestått/ikkje bestått og skal vere rettleia og relevant for masterstudiet. Læringsutbytte og rammer for praksis er beskriven nærare i retningslinjene for praksis.

Obligatorisk læringsaktivitet

Studentane skal skrive ei oppgåve (2000 ord) der eit fagdidaktisk problem vert drøfta teoretisk. Oppgåva skal ta utgangspunkt i praksiserfaringar. Studentane vil bli oppmoda til å publisere teksten i trykte eller elektroniske publiseringskanalar. Retningsliner for arbeidskravet blir levert ut ved semesterstart. Arbeidskravet må vera godkjend for at studenten får ta eksamen.

Vurderingsform

Munnleg eksamen på inntil 45 min. med utgangspunkt i oppgåva som er levert som arbeidskrav og obligatorisk pensum.

Tid og stad for eksamen vert annonsert på emnets sider på Canvas.

Karakterskala A-F, der F er ikkje greidd.

Hjelpemiddel ved eksamen

Ingen

Meir om hjelpemiddel