Hopp til innhald

MAKP601 Masteroppgave

Emneplan for studieåret 2020/2021

Innhold og oppbygning

Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid relatert til kunnskapsbasert praksis. Studentene må velge et prosjekt der de selv er ansvarlig for design, gjennomføring, og rapportering. Det kan også inngå som en avgrenset, men selvstendig del av et pågående forskningsprosjekt. Studentene skal demonstrere teoretisk og metodisk innsikt, analytiske ferdigheter og empirisk arbeid av høy kvalitet. Oppgaven skal følge normer for vitenskapelig rapportering.

Masteroppgaven kan være en empirisk undersøkelse, et kvalitetsforbedringsprosjekt, utarbeidelse av en fagprosedyre, eller en systematisk oversikt.

Masteroppgaven kan være et individuelt prosjekt eller et fellesprosjekt for to studenter. Når to studenter skriver felles masteroppgave, må det fremgå tydelig av arbeidet hvordan de har arbeidet sammen. Studentene har et selvstendig ansvar for å vise hvordan begge har bidratt til det ferdige produktet.

Temaet for masteroppgaven kan være knyttet til pågående forskning ved Senter for kunnskapsbasert praksis og samarbeidspartnere, eller et selvvalgt tema.

Empiriske prosjekter
Masteroppgaven kan være et empirisk prosjekt der formålet er å tilføre ny kunnskap til fagfeltet kunnskapsbasert praksis. Dette kan gjøres enten gjennom å beskrive, forklare, og forstå et fenomen, eller ved å evaluere et tiltak, et program, en arbeidsmetode og lignende.

Kvalitetsforbedringsprosjekter
Masteroppgaven kan være et kvalitetsforbedringsprosjekt der formålet er å implementere kunnskapsbasert praksis på ulike måter i en organisasjon, avdeling, eller enhet. Dette kan for eksempel være en klinisk audit der hensikten er å forbedre pasientbehandling gjennom en systematisk evaluering mot bestemte kriterier, og å iverksette (implementere) og monitorere endringer som del av en slik evaluering.

Fagprosedyrer
Masteroppgaven kan være en kunnskapsbasert fagprosedyre der formålet er å utvikle en fagprosedyre innen eget fagfelt, eller tilpasse en eksisterende fagprosedyre/retningslinje til egen kontekst.

Systematiske oversikter
Masteroppgaven kan være en systematisk oversikt. En systematisk oversikt er en type oversiktsartikkel der en systematisk og tydelig fremgangsmåte anvendes for å finne, vurdere og oppsummere primærstudier (empiriske studier) på samme tema. En slik oppgave kan ta utgangspunkt i problemstillinger som er kliniske, eller som er relaterte til organisasjon og ledelse, undervisning, eller metodiske aspekter.

Masteroppgaven skrives i tråd med Rettleiar for Masteroppgåve ved FHS.

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Studenten...

  • har inngående kunnskap om litteratursøk etter nasjonal og internasjonal forskning innenfor et valgt tema
  • har avansert kunnskap om kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter:
Studenten...

  • kan bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid på en selvstendig måte
  • kan vise analytiske evner og selvstendighet i bruk av forskningslitteratur i skriftlig arbeid
  • kan velge og begrunne relevante teoretiske perspektiver ut fra den valgte problemstillingen
  • kan velge og begrunne relevant design, datainnsamlingsmetode(r) og analysemetode(r) ut fra den valgte problemstillingen
  • kan vurdere metodiske styrker og svakheter ved eget prosjekt
  • kan presentere egne funn og læring i et format som inviterer til akademisk diskusjon
  • kan bruke tilbakemeldinger fra andre fagfeller til å forbedre eget arbeid
  • kan gi en klar og presis skriftlig fremstilling av eget arbeid
  • kan organisere samarbeid med andre for å få tilgang til nødvendige ressurser til eget prosjekt

Generell kompetanse:
Studenten...

  • kan formidle resultater fra eget arbeid i tråd med vitenskapelige krav
  • kan vise hvordan eget arbeid videreutvikler eget fagfelt (innovasjon)
  • kan dokumentere og formidle forskningsresultater nasjonalt og internasjonalt
  • kan gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave

Krav til forkunnskaper

Alle obligatoriske (MAKP102, MAKP202, MAKP501) og selvvalgte emner (MAKP401, MAMET500 eller tilsvarende emner på masternivå) må være bestått før studenten kan starte arbeidet på masteroppgaven. Prosjektplanen må være godkjent av hovedveileder.

Undervisnings- og læringsformer

Hver student tildeles en hovedveileder og skal ha veiledning som spesifiseres i egen veiledningsavtale. Er faglig hovedveileder ekstern oppnevnes en biveileder blant de vitenskapelig ansatte på høgskolen.

Hver student har krav på 2 timer veiledning i forbindelse med metodefordypning og ferdigstilling av prosjektplan, og 10 timer veiledning på selve masteroppgaven. Veileder tildeles etter at studentene har valgt emne for masteroppgaven, og er kommet i gang med utforming av prosjektplan (MAKP501). Veiledning kan gis både individuelt og i grupper, for eksempel i form av et seminar. I seminarene får studentene tilbakemeldinger fra vitenskapelig ansatte og medstudenter. Seminarene vil ta opp problemstillinger som angår metode, analyse og andre viktige emner for studentenes prosjekter. Seminarene inngår i det totale veiledningstilbudet for masteroppgaven. Dersom noen studenter velger å skrive oppgave sammen gjelder antall veiledningstimer per oppgave.

Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende 20 timer per uke.

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studentene kan levere masteroppgaven.

1. Presentasjon av problemstilling relatert til eget prosjekt i seminar

2. Presentasjon av masteroppgaven for medstudenter, lærere og praksisfelt i seminar

 Læringsaktivitetene er gyldig i fire semestre.

Vurderingsform

Masteroppgave
Masteroppgaven kan skrives som monografi eller som artikkel til et vitenskapelig tidsskrift. Det er laget en egen veileder for de to oppgaveformene, denne er tilgjengelig ved oppstart av emnet. Velges monografi skal omfanget på masteroppgaven være på maksimalt 35 000 ord (ca. 85 sider).

Velges artikkelform skal oppgaven omfatte en artikkel og innledningsdel. Artikkelen skal være klargjort til innsendelse i et relevant vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering. Omfanget på artikkelen avhenger av føringer i det valgte tidsskriftet (normalt 2 500 - 5 000 ord). I innledningsdelen utdypes metodiske eller eventuelle teoretiske aspekter ved studien, som det ikke er rom for å presentere i artikkelen. Innledningsdelen skal være på maksimalt 14 000 ord (ca. 35 sider).

Vurderingsuttrykk
Gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått.

For masteroppgaver i artikkelform gjelder følgende: Artikkelen vektes 60% av totalkarakter, mens innledningsdelen vektes 40%.»

Ny eksamen
Ved ikke bestått (karakter F) leverer studenten bearbeidet, skriftlig besvarelse til ny eksamen i påfølgende semester.

Det er ikke tilgang til å levere ny eller revidert masteroppgave ved bestått resultat.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt.

Mer om hjelpemidler