RAD840 Biomedisin, bildebehandling og bildeanalyse
Emneplan for studieåret 2020/2021
Innhold og oppbygning
Emnet omhandler biomedisinske temaer, med fokus på hvordan strukturelle, fysiologiske og patologiske prosesser og endringer kan relateres til bildesignal og bildekontrast i de bildedannende modalitetene MRI, CT, PET og ultralyd. Emnet omhandler videre bildebehandling og bildeanalyse der morfologiske, fysiologiske og patofysiologiske prosesser er avbildet, visualisert og kvantifisert. I emnet knyttes teoretiske perspektiver fra RAD810, RAD 820 og RAD830 inn. Det blir tilrettelagt undervisning i ulike organ og organsystemer hvor studenten kan tilpasse sitt fokus i forhold til faglig interessefelt i arbeid med oppgaveløsning, obligatoriske læringsaktiviteter og eksamen.
Følgende temaer omhandles i emnet:
- cellebiologi, anatomi, fysiologi og patologi i utvalgte organ og organsystemer
- fysiologiske endringer gjennom livsløpet
- tumorbiologi (utvikling, progresjon og grunnlag for behandlingsprinsipp herunder cytologi, histologi, proteomikk, genomikk, epigenetikk)
- etiologi og epidemiologi
- biologiske og biofysiske kontrastmekanismer som undersøkes ved medisinsk avbildning
- bildebaserte biomarkører, måling av strukturelle, fysiologiske og patofysiologiske egenskaper ved å anvende de ulike bildedannende modaliteter, patofysiologi og bildediagnostikk ved utvalgte sykdomstilstander
- diagnostisk verdi og krav til bildediagnostiske tester
- prinsipper og anvendelse av maskinlæring
Læringsutbytte
En student med fullført emne skal ha følgene totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Studenten...
- har inngående kunnskaper om fysiologiske og patofysiologiske prosesser
- har inngående kunnskaper om fysiologi og patofysiologi relatert til signal i rom og tid i de ulike bildedannende metoder
- har inngående kunnskaper om hvordan strukturelle forhold og fysiologiske prosesser kan måles og visualiseres ved hjelp av bildedannende metoder
- kan forklare prinsipper for analysemetoder for å kvantifisere og visualisere anatomiske, fysiologiske og patofysiologiske egenskaper og prosesser
- kan gjøre rede for faktorer som kan påvirke kvaliteten til bildematerialet og knytte dette opp til indikasjon/problemstilling
- kan forklare diagnostisk verdi og hvordan dette relateres til kvalitet på bildematerialet og aktuell problemstilling
- viser inngående kunnskap om krav til diagnostiske tester
- kan gjøre rede for begrepene reliabilitet og validitet i utvikling og evaluering av kvantitative bildedannende metoder
- viser innsikt i Thornbury´s rammeverk for klinisk radiologisk forsking.
Ferdigheter:
Studenten...
- kan benytte relevant(e) programvare(r) for å utføre bildebehandlingsoppgaver knyttet til å kvantifisere og/eller visualisere vevsstruktur- og funksjon
- kan demonstrere og kommunisere et selvstendig arbeid knyttet til ett eller flere steg i måleprosessen (fra bildeopptak til bildeanalyse) med utgangspunkt i en biomedisinsk eller klinisk problemstilling
Generell kompetanse:
Studenten...
- kan evaluere grunnlaget for at det medisinske bildematerialet oppfyller krav til diagnostisk kvalitet og diagnostisk verdi
- viser innsikt i nytteverdi av bildeanalyse og visualisering for diagnose og behandling
- kan vurdere påvirkning fra eventuelle feilkilder i måleprosessen (fra bildeopptak til bildeanalyse) som kan utfordre kvalitet og klinisk verdi
- kan vurdere ulike typer metoder for bildebehandling opp mot hverandre knyttet til måling og visualisering av vevets funksjon og struktur
- kan vurdere spesielle etiske utfordringer knyttet til forskning innen bildediagnostikk
Krav til forkunnskaper
Studierett på videreutdanning i klinisk radiografi ved HVL
Anbefalte forkunnskaper
RAD810, RAD820 og RAD830
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen i emnet er nettstøttet, med tre samlinger i løpet av vårsemester. Studentaktive arbeidsformer som laboratorieøvelser, gruppearbeid, seminarer og forelesninger, benyttes i samlingene.
Studentaktivitet i oppgaveløsing, diskusjoner og presentasjoner både i mindre grupper og plenum vektlegges i emnet.
Praktiske øvelser med både klinisk bildebehandlings-software og software benyttet i forskning vektlegges i emnet.
Veiledning, diskusjoner og oppgaveinnlevering vil være nettbasert og foregå via e-læringsplattform.
Studentene arbeider enten individuelt eller i grupper.
Det forventes en samlet arbeidsinnsats tilsvarende ca 400 timer totalt i emnet.
Obligatorisk læringsaktivitet
Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen:
1. Fremlegg av individuelt arbeid på seminar
2. Individuelt skriftlig arbeid, 2500 ord +/- 10%, Studenten velger en patologisk tilstand eller et spesifikt organ/vev og evaluerer ulike metoder med hensyn på dens evne til å detektere/kvantifisere/visualisere patologi, struktur eller funksjon. Studenten har to forsøk.
3. 80 % tilstedeværelse ved studentaktiv- og erfaringsbasert undervisning
Læringsaktivitetene er gyldig i ett påfølgende semester.
Vurderingsform
Oppgave
Skriftlig oppgave,3000 ord +/- 10%
Vurderingsuttrykk
Gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått.
Ny eksamen
Ved ikke bestått eksamen skriver studenten en ny oppgave.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle
Mer om hjelpemidler