GLSM804 Fordypning i matematikk

Innhold og oppbygning

Det faglige innholdet i emne 4 er en fordypning i matematikk på 15 studiepoeng.

Innhold og oppbygning

Emnet GLSM: Fordypning i matematikk utgjør emne 4 (15 studiepoeng) av faget GLSM (60 studiepoeng) som er et tilbud innenfor Utdanningsdirektoratet (Udir) sin satsing Kompetanse for kvalitet - videreutdanning for lærere. Du søker vikar- eller stipendordning gjennom Udir.

Emnet gir en fordypning i matematiske tema som elevene arbeider med på 1. til 4. trinn. Emnet bygger videre på arbeid i GLSM801 og GLSM802, med et større fokus på matematisk forståelse. Den matematiske samtalen, matematiske prosesser, kjerneelementene og grunnleggende ferdigheter i matematikk vektlegges. Sentrale tema i emnet vil være utvikling av tallbegrep, de fire regneartene, posisjonssystemet, utvidelse av tallområdet, geometri, måling, statistikk og sannsynlighet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• dybde- og undervisningskunnskap om matematikken elevene arbeider med på 1. til 4. trinn, spesielt utvikling av tallbegrep, de fire regneartene, posisjonssystemet, utvidelse av tallområdet, geometri, måling, statistikk og sannsynlighet.
• undervisningskunnskap om de fem grunnleggende ferdighetene i matematikk, og om rekning som grunnleggende ferdighet i alle skolefagene
• kunnskap om hvordan elever utvikler matematisk kompetanse gjennom utforsking og problemløysing, modellering, resonnering og argumentasjon, abstraksjon og generalisering.
• kunnskap om representasjonsformer knyttet til emnet sine matematiske tema og hvordan bruk av, og overganger mellom representasjoner kan styrke elevenes læring
• kunnskap om matematikkens historiske utvikling, med vekt på utviklinga av emnet sine matematisk tema
• kunnskap om kommunikasjon, matematiske samtaler og språkets rolle for læring av matematikk med spesiell vekt på begynneropplæring
• innsikt i, og kjenner til betydningen av at elevene arbeider med kontekster fra hverdagen i matematikkundervisningen.
• kunnskap om begrepet algoritmisk tenkningsin plass i læreplanen og matematikkundervisninga på barnetrinnet.
• kunnskap om digitale verktøy, f.eks. blokkprogrammering, sitt potensiale til å stimulere og utvikle elevene på barnetrinnet sin algoritmiske tenking.

 

Ferdigheiter

Studenten kan

• utvikle og bruke læringsaktiviteter som fremmer undringen, kreativiteten og evnen hos elevene til å arbeide systematisk med utforsking, digitale verktøy, og argumentasjon og bevis
• analysere og vurdere sine egne og elevers tenkemåter og strategier, samt deres argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiv på kunnskap og læring i matematikk
• kan ta i bruk hverdagskontekster elevene er del av i undervisninga
• planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning innen emnets matematiske tema for alle elever med fokus på variasjon, kreativitet og elevaktivitet i begynneropplæring
• kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking, med spesiell vekt på småskoletrinnet
• bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring og kreativitet og som utvikler de grunnleggende ferdighetene i matematikk
• vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger

 

Generell kompetanse

Studenten har

• forståing for matematikk som allmenndannende fag og faget sitt samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i korleis kjerneelementa i matematikk gir grunnlag for kritisk refleksjon og for deltaking i et demokratisk samfunn
• initiere og lede utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning.
• delta og bidra i egne og andre sine samarbeidsprosjekt med tanke på å utvikle matematikkfaget sin undervisningspraksis

Krav til forkunnskaper

GLSM801 Hva er grunnleggende lese, skrive- og matematikkopplæring?

GLSM802 Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for alle: Tilpasset opplæring og vurdering

Undervisnings- og læringsformer

Studiet er delvis nettbasert med tre samlinger i semesteret, der hver samling går over to eller tre dager. Samlingene er på HVL, Campus Stord.  I tillegg vil det være på nett en fast undervisningsdag i uken på 3 timer.

I samlingene og i nettundervisningen vil det foregå undervisning, diskusjoner, utprøving av læringsaktiviteter, erfaringsdeling og presentasjon av arbeidskrav. Mellom samlingene arbeider du med faglige og didaktiske oppgaver knyttet til fagstoffet. Kommunikasjon og aktivitet mellom samlingene foregår digitalt. En sentral del av arbeidet vil være knyttet til egen undervisningspraksis og egne praksiserfaringer.

5 dager praksis (undervisning) i matematikkfaget. Praksis skal være på egen skole.

Studiet stiller krav til den enkelte student om selvstendig arbeid og aktiv tilnærming til problemstillinger, samt at en aktivt søker kunnskapsutvikling og samarbeider med andre studenter. Deltakerne vil bli delt inn i og arbeider i grupper gjennom hele studiet.

Obligatorisk læringsaktivitet

Studentene må påregne at store deler av undervisningen er obligatorisk på grunn av obligatoriske læringsaktiviteter. Oversikt over de obligatoriske læringsaktivitetene blir gitt ved semesterstart. Frammøte til disse læringsaktivitetene er å regne som godkjent, og fravær blir å regne som ikke godkjent.

Studentene skal levere fire læringsaktiviteter i løpet av semesteret, både individuelle og gruppearbeid. Læringsaktivitetene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Læringsaktiviteter som ikke blir godkjent har anledning til en ny innlevering etter frist fra faglærer. Alle læringsaktiviteter må være godkjente før eksamen kan avlegges.

Læringsaktivitetene fordeler seg slik:

• 1 læringsaktivitet om kjerneelementene i matematikk, spesielt modellering, problemløsing og kommunikasjon i matematikkundervisninga.
• 1 læringsaktivitet om digitale verktøy og algoritmisk tenking.
• 1 læringsaktivitet om de matematiske temaene i emnet.
• 1 læringsaktivitet som inneholder 5 dager praksis (undervisning) i matematikkfaget. Praksis skal være på egen skole.

Vurderingsform

5 timers skriftlig skoleeksamen.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer stryk

Hjelpemidler ved eksamen

Enkel kalkulator til skriftlig skoleeksamen.

Mer om hjelpemidler