PSB851 Psykisk helse i barnehage og skole

Innhold og oppbygning

Dette emnet går i dybden på begrepet psykisk helse og gir innsikt i hvorfor dette er et stadig mer aktuelt tema i barnehage og skole. Emnet går gjennom ulike teoretiske innfallsvinkler til psykisk helse, og hvordan forsking og faglitteratur utdyper hva som kan fremme eller hemme barn og unges utvikling av sunn psykisk helse. Videre går studiet inn på andre begreper som ofte brukes i skole og barnehage knyttet til denne tematikken, for eksempel «livsmestring», som er brukt i overordnet del av den norske læreplanen (LK20) og i rammeplan for barnehagen.

Videre utforsker emnet psykisk helse og livsmestring i et systemperspektiv, og går inn på hvordan kontekst fra mikro til makro-nivå påvirker elevers opplevelse av livskvalitet og fremtidigsutsikter. En sentral problemstilling i emnet er hvilken rolle barnehagen og skolen kan ha i å knytte barn og unges livsverden til samfunnet de er en del av, fra nærmiljø og lokalsamfunn til nasjonale og globale forhold.

Emnet tar også opp aktuelle problemstillinger som er krevende for pedagoger og andre voksne å navigere i, for eksempel når det gjelder digital teknologi og sosiale medier, individualisering og behov for tilrettelegging, standardiserte normer og økning i diagnoser. Samfunnsutfordringer som utenforskap og ensomhet, ufrivillig skolefravær, økning av vold i skolen, blir også tatt opp i dette emnet, og hvordan disse utfordringene medfører økt press på barnehage- og skolepersonell.

Studiet kombinerer fordypning i teoretiske og overordnede perspektiver med utforsking av konkrete eksempler fra praksiser i skolens og barnehagens hverdag.

Emnet er bygd opp rundt fire moduler:

1. Aktualitet - psykisk helse som et gode og en samfunnsutfordring: Hvorfor har temaer rundt psykisk helse og livsmestring fått mer plass enn før i den offentlige samtalen, også når det gjelder barnehage og skole? Hva har endret seg i barnehagen, skolen og i samfunnet for øvrig som gjør at disse temaene også knyttes til samfunnsutfordringer? Hvordan kommer målsetninger, problemforståelse og tiltak til syne i skolens styringsdokumenter, faglitteratur og i den bredere offentlige samtalen?
2. Psykisk helse som begrep - ulike perspektiver: Hva er typiske perspektiver på psykisk helse i ulike fagdisipliner? Hva påvirker livskvalitet, livsmot og fremtidsutsikter, i den enkeltes liv så vel som på et kollektivt og kulturelt nivå? Hvordan kan institusjonene knyttet til oppvekst og utdanning bidra til å fremme psykisk helse og livsmestring hos barn og unge? Hvilke forventninger til skolens og barnehagens rolle kommer til syne i styringsdokumenter?
3. Kollektive livsfortellinger i vår samtid: Hva kjennetegner kulturelle trender og utviklingstrekk i dagens samfunn. Hvordan er disse med på å forme kollektive fortellinger om hva livet er, og om hva det kunne eller skulle vært? Hvordan er slike fortellinger med på å prege forventinger hos barn og unge, både til selv og til sine omgivelser? Hvilke perspektiv og formuleringer er typiske i vårt samfunn i dag - og i skolen og barnehagen spesielt - til å uttrykke både ideal og problemforståelser når det gjelder psykisk helse? Hva er likt, og hva er forskjellig til det vi vet om andre tider eller andre samfunn?
4. Potensiale i barnehage og skole for å fremme psykisk helse: Hva er skolens og barnehagens unike rolle å bidra til en sunn utvikling av psykisk helse? Hvordan henger dette arbeidet sammen med disse institusjonenes samfunnsoppdrag? Denne modulen tar frem ulike slike eksempler på hvordan profesjonsfellesskapet kan arbeide med psykisk helse og livsmestring i et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Den gir dessuten mulighet til å utforske slike praksiser i studentenes egen arbeidshverdag, enten gjennom et arbeid i eget kollegafellesskap eller med en elevgruppe.

Studiet har en utviklings- og praksisorientert tilnærming med vekt på videreutvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse. Dette forutsetter egenaktivitet på og mellom samlingene, i tillegg til noe samarbeid i grupper.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studentene ha følgende læringsutbytte, formulert i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har avansert kunnskap om ulike faglige perspektiver, teorier og diskurser knyttet til begrepet «psykisk helse» og har inngående kjennskap til kompleksiteten og mangfoldet i dette begrepet
• har kunnskap om hvordan skolens og barnehagens formål, mandat og verdigrunnlag har sammenheng med utviklingen av barn og unges psykiske helse
• har kjennskap til eksisterende forskning om hvordan skolens og barnehagens læringsmiljø kan fremme, men også hemme barn og unges livskvalitet, livsmestring, livsmot og framtidsforventninger
• har kjennskap til ulike eksempler på hvordan skolen og barnehagen arbeider for å fremme barn og unges psykiske helse, i lys av aktuelle samfunnsutfordringer.

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere selvstendig og analytisk over begrepet psykisk helse, og hvilken betydning det har for praksiser i barnehagens og skolens hverdag, i lys av disse institusjonenes samfunnsoppdrag
• kan utvikle problemstillinger og forskningsspørsmål i lys av konkrete behov for kompetanseutvikling i skoler og barnehager, og knytte disse til kunnskapsgrunnlaget
• kan bidra i profesjonsfellesskapet med bevissthet og analyser omkring hvordan barnehagen og skolen påvirker barn og unges psykiske helse, inkludert bevissthet om dømmekraft som et sentralt aspekt av profesjonsrollen
• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et kollegabasert utviklingsarbeid knyttet til kompetanseutvikling om psykiske helse.

Generell kompetanse

Studenten

• har en refleksiv holdning til skolens og barnehagens praksis, og kan beskrive og analysere ulike dimensjoner som påvirker barn og unges psykiske helse
• har bevissthet om hvordan intersubjektive og sosiokulturelle faktorer påvirker barn og unges psykiske helse, og kan bidra til kompetanseutvikling om kontekstuelle forhold, fra mikro- til makronivå
• har innsikt i potensialet i kollektive utviklingsprosesser i profesjonsfellesskapet for en helhetlig, relasjonell tilnærming til psykisk helsefremming, og kan bidra til slike prosesser.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Studiet er organisert med en blanding av digitale og fysiske samlinger. Det går over fem måneder, fra oppstart i oktober og avsluttes med eksamen i mars. De fysiske samlingene vil inneholde varierte læringsaktiviteter, som forelesninger og presentasjoner, samt samarbeidsoppgaver, gruppeframlegg, praktiske øvelser og andre studentaktive læringsaktiviteter. Refleksjon og erfaringsdeling vil stå sentralt i studiet. Mellom samlingene vil studentene ha læringsaktiviteter de skal gjennomføre individuelt, i grupper eller på eget arbeidssted.

De fysiske samlinger er tre samlinger som går over to dager. De digitale samlingene består hovedsakelig av forelesninger og anledning til spørsmål og kommentarer. Disse samlingene gjennomføres i Zoom på kveldstid. Læringsplattformen Canvas vil bli brukt til kommunikasjon mellom faglærere og studenter.

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

1. Gruppepresentasjon om hvordan og hvorfor psykisk helse er aktuell tematikk i skolen og barnehagen, og om hvilke muligheter og utfordringer dette innebærer.
2. Individuell skriftlig tekst om begrepet «psykisk helse» som utdyper ulike teoretiske perspektiver og knytter disse til egen praksiserfaring.
3. Gruppearbeid om gjennomføring av et tverrfaglig utviklingsarbeid knyttet til å fremme psykisk helse. Arbeidet skal primært være rettet mot et kollegafellesskap. Denne læringsaktiviteten inkluderer tilbakemeldinger fra medstudenter.
4. Skriftlig tekst med refleksjoner om muligheter og utfordringer i profesjonsfellesskapet når det gjelder arbeid med psykisk helse. Denne teksten skal ta utgangspunkt i læringsaktivitet 3 og egne praksiserfaringer, og knytte disse til teoretiske perspektiver fra faglitteraturen.

De obligatoriske læringsaktivitetene må være godkjent av emneansvarlig senest to uker før eksamen. Dersom en obligatorisk læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det bli gitt en begrunnelse for dette. Studenter som ikke får godkjent en obligatorisk læringsaktivitet vil, så langt det lar seg gjøre innen fastsatte frister, få ett nytt forsøk i inneværende semester.

Vurderingsform

Muntlig eksamen, ca. 30 minutter.

Karakterskala A - F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt.

Mer om hjelpemidler