MAMET1SF Vitenskapsteori, etikk og metode

Innhold og oppbygning

I dette emne skal studentene tilegne seg en grundig forståelse av sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningstilnærminger og forskningsetiske problemstillinger. I vitenskapsteoridelen diskuteres grunnforutsetninger til vitenskapene/fagområdene, og hvilke typer av kunnskap som blir produsert innenfor de ulike fagområdene. Studentene skal tilegne seg inngående kunnskap i kvalitative, kvantitative og mikset orienterte forskningstilnærminger og forskningsdesign. Aktuelle problemstillinger med relevans for master i samhandling og folkehelse vil bli analysert og diskutert for å vise hvordan ulike forskningstilnærminger gir ulike bidrag til ny kunnskap, samt hvordan ulike forskningsdesign og tilnærminger reiser ulike typer forskningsetiske utfordringer. Grunnleggende karakteristika, muligheter og begrensninger ved kvantitative, kvalitative og mikset orienterte forskningstilnærminger vektlegges.

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:Studenten...

• har inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og betydning av disse for ulike forskningstilnærminger
• har inngående kunnskap om sentrale forskningsetiske problemsstillinger og begreper
• har inngående kunnskap om relevante kvantitative, kvalitative og miksete forskningstilnærminger som er egnet til å belyse valgt problemstilling

Ferdigheter:Studenten...

• kan identifisere og drøfte vitenskapsteoretiske posisjoner i ulike typer forskning
• kan anvende forskningsetiske prinsipper i alle steg i forskningsprosessen
• kan analysere og forholde seg kritisk til det mest egnede forskningsdesign for ulike typer forskningsspørsmål
• kan anvende og vurdere egnete metoder for datainnsamling, dataanalyse og resultatpresentasjon

Generell kompetanse:Studenten...

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan formidle vitenskapsteori, forskningsspørsmål, forskningsmetoder, empiriske funn og betydning av ny kunnskap med relevans for eget fagområde
• kan analysere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger
• kan analysere og reflektere over vitenskapsteoretiske problemstillinger

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er nettbasert og samlingsbasert. Det kreves god internettilgang og mulighet for å kommunisere via nettmøter. For å delta trenger studenten mikrofon, høyttaler og webkamera. Arbeidsformene er individuelle og gruppebaserte, skriftlige og muntlige, og omfatter selvstudium, undervisningsvideoer, quiz, gruppearbeid og samarbeidende læring (peer-rewiewing) samt nettbasert deltakelse på samlingene. Under samlingene skal webkamera være påslått, slik at studenten kan ta aktiv del i undervisning og læringsaktiviteter, og forelesere kan følge opp deltakelsen. Studenten vil motta og levere oppgaver i Canvas. Kommunikasjon med både medstudenter og lærere skjer også via denne læringsplattformen.

Gruppearbeid er en sentral læringsform i emnet og skal støtte studentene i å utvikle forståelse gjennom samarbeid, refleksjon og praktisk utprøving. Arbeidet foregår i digitale grupper der studentene diskuterer sine egne masterprosjekter, utveksler skriftlig arbeid og gjennomfører mindre øvelser knyttet til forskningsdesign, metode og analyse. Gruppene arbeider med oppgaver som å formulere og drøfte problemstillinger, utføre minipiloter og dele læringspunkter i felles digitale flater. Formålet er å fremme faglig dialog, kritisk tenkning og evne til å anvende teori og metode på egne prosjekter, med rom for variasjon mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger. Undervisningsopplegget publiseres i Canvas før oppstart av emnet.

Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende 40 timer per uke ved fulltidsstudium og 20 timer ved deltidsstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende obligatoriske læringsaktiviteter være godkjent:

1. Prosjektplan for studentens masteroppgave (maks 5000 ord)
2. Deltakelse på samlinger (min. 80 % deltakelse)
3. Gjennomføring av emnets læringsaktiviteter

Aktiv deltakelse i samlinger og læringsaktiviteter gir trening i refleksjon, faglig dialog og kritisk vurdering, mens prosjektplanen forbereder studenten på selvstendig forskningsarbeid i masteroppgaven. De obligatoriske læringsaktivitetene er forankret i emnets læringsutbytter og skal sikre at studentene utvikler praktisk forskningsforståelse og evne til å anvende vitenskapsteori og metode på eget prosjekt.

Vurderingsform

Oppgave

En individuell prosessorientert skriftlig oppgave som påbegynnes ved emnestart. Studenten får tildelt to artikler hvor de redegjør for vitenskapteoretiske forutsetninger, metodologiske og forskningsetiske aspekter i de to aktuelle artiklene.

Oppgaven skal ha et omfang på 2500 ord +/-10% (brødtekst). Forside, eventuell innholdsliste og referanseliste og liste over selvvalgt litteratur kommer i tillegg. Se Tekniske retningslinjer, FHS.

Tid og sted for eksamen, se Studentweb.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått.

Ny eksamen

Ved ikke bestått eksamen kan studenten bearbeide besvarelsen til ny eksamen en ny gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt.

Mer om hjelpemidler