Hopp til innhald

MAMET1SO Vitenskapsteori, etikk og metode

Emneplan for studieåret 2024/2025

Innhold og oppbygning

I dette emne skal studentene tilegne seg en grundig forståelse av vitenskapsteori, forskningstilnærminger og forskningsetiske problemstillinger i helse- og sosialfagene. Vitenskapsteoridelen diskuteres grunnforutsetninger til vitenskapene/fagområdene, og hvilke typer av kunnskap som blir produsert innenfor de ulike fagområdene. Studentene skal tilegne seg inngående kunnskap i kvalitative, kvantitative og mikset orienterte forskningstilnærminger og forskningsdesign. Aktuelle problemstillinger med relevans for helse- og sosialfagene vil bli analysert og diskutert for å vise hvordan ulike forskningstilnærminger gir ulike bidrag til ny kunnskap. Emnet fokuserer på relevante og dagsaktuelle problemstillinger for helse- og sosialfagene for å synliggjøre hvordan ulike forskningsdesign og tilnærminger reiser ulike typer etiske utfordringer.

Emnet kan gå over to semestre og emnet skal dekke sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner, posisjoner og begreper i helse- og sosialfagene. Innholdet i emnet dekker forholdet mellom kunnskapssyn, metodologi og forskningsmetoder med relevans for helse- og sosialfagene. Grunnleggende karakteristika, muligheter og begrensninger ved kvantitative, kvalitative og mikset orienterte forskningstilnærminger vektlegges i emnet.

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten...

  • har inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og betydning av disse for ulike forskningstilnærminger innen helse- og sosialfag
  • har inngående kunnskap om sentrale forskningsetiske problemsstillinger og begreper som har relevans for helse- og sosialfag
  • har inngående kunnskap om relevante kvantitative, kvalitative og miksete forskningstilnærminger som er egnet til å belyse valgt problemstilling

Ferdigheter:

Studenten...

  • kan identifisere og drøfte vitenskapsteoretiske posisjoner i ulike typer forskning
  • kan anvende forskningsetiske prinsipper i alle steg i forskningsprosessen
  • kan analysere og forholde seg kritisk til det mest egnede forskningsdesign for ulike typer forskningsspørsmål
  • kan anvende og vurdere egnete metoder for datainnsamling, dataanalyse og resultatpresentasjon

Generell kompetanse:

Studenten...

  • kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
  • kan formidle vitenskapsteori, forskningsspørsmål, forskningsmetoder, empiriske funn og betydning av ny kunnskap med relevans for helse- og sosialfagene og eget fagområde
  • kan analysere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger
  • kan analysere og reflektere over vitenskapsteoretiske problemstillinger

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er nettbasert, og det kreves god internett-tilgang og mulighet for å kommunisere via nettmøter. Arbeidsformer er individuelle og gruppebaserte, skriftlige og muntlige, selvstudium, undervisningsvideoer, quiz og samarbeidende læring (peer-rewiewing), og deltakelse i diskusjonsforum og artikkelseminar på nett.

Studenten vil motta og levere oppgaver i Canvas, og den vil også kommunisere med både medstudenter og lærere via denne læringsplattformen. Det vil bli avholdt regelmessige nettmøter/videokonferanser. For å delta på møtene trenger studenten mikrofon, høyttaler og webkamera.

Artikkelseminarene skal bidra til at studentene kritisk vurderer alle stegene i forskningsprosessen. Artiklene velges av faglærer for å ivareta de ulike masterprogrammene sitt særtrekk. Samlet gir artiklene oversikt og innsikt i ulike sider av forskningsprosessen, vitenskapteoretisk forankring, design, forskningsmetode, samt publisering og formidling av forskning.

Organiseringen av artikkelseminarene tilpasses antall studenter og ivaretar de faglige og programspesifikke behovene. Faglærere organiserer seminarene med studentgrupper på 3-4 personer. Hver studentgruppe får tildelt en artikkel. Gruppen som skal presentere i seminaret leverer på forhånd inn en presentasjon (tekst, PP presentasjon eller video) slik at opponentgruppe og lærer kan forberede seg til seminaret.

Artikkelseminarene gjennomføres etter følgende mal:

  • En studentgruppe presenterer artikkelen og viser hvordan de ulike sidene av forskningsprosessen er designet og presentert. Hver gruppe får 20 min til selve presentasjonen. Det beregnes 15 - 20 min. med tilbakemelding fra opponentgruppen og lærere.
  • Opponentgruppen forbereder seg på å stille kritiske spørsmål til presentasjonen/artikkelen som presenteres og legger opp til diskusjon med resten av gruppene.
  • Presentasjonen skal dokumenters, for eksempel som tekst, som presentasjon, eller video.
  • Faglærer innleder og oppsummerer etter hvert seminar.

Antall grupper som presenterer i et seminar og selve organisering av seminarene tilpasses den enkelte utdanning og antall grupper. Det kan gjennomføres parallelle seminar ved utdanninger som har mange grupper.

Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende 40 timer per uke ved fulltidsstudium og 20 timer ved deltidsstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

De obligatoriske læringsaktivitetene er gruppebaserte og må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen:

  1. Deltakelse på fire artikkelseminar.
  2. Deltakelse på to artikkelpresentasjoner i gruppe, der alle i gruppen må presentere i seminaret. Skriftlig PP leveres inn på forhånd. Revidert presentasjon med en selvevaluering leveres i diskusjonsforumet innen tre dager etter seminaret.
  3. Deltakelse på to artikkelopposisjoner i gruppe der alle i gruppen må bidra med tilbakemelding i seminaret.

De obligatoriske læringsaktivitetene er gyldige i to påfølgende semestre.

Vurderingsform

Oppgave. En individuell prosessorientert skriftlig oppgave som påbegynnes ved emnestart. Studenten får tildelt to artikler hvor de redegjør for vitenskapteoretiske forutsetninger, metodologiske og forskningsetiske aspekter i de to aktuelle artiklene.

Oppgaven skal ha et omfang på 2500 ord +/-10% (brødtekst). Forside, eventuell innholdsliste og referanseliste og liste over selvvalgt litteratur kommer i tillegg. Se Tekniske retningslinjer, FHS.

Tid og sted for eksamen, se Studentweb.

Vurderingsuttrykk. Gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått.

Ny eksamen. Ved ikke bestått eksamen kan studenten bearbeide besvarelsen til ny eksamen en gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt.

Mer om hjelpemidler