Studieplan - Bachelor i energiomstilling

Å balansere omsynet til natur, miljø og samfunn er avgjerande for og lukkast med berekraftig energiomstilling. Bachelorgraden i Energiomstilling er innretta mot å analysere og finne løysingar på sentrale problem og dilemma som oppstår i arbeidet med grøn og berekraftig omstilling. Studieprogrammet gir innsikt i korleis ein kan forstå, arbeide med og løyse utfordringar knytt til omlegging av energisystemet.

Kunnskap om teknologi og teknologiutvikling, forvaltning og planlegging, og natur og miljø inngår som viktige komponentar i studieprogrammet. Vidare opparbeider kandidaten seg ferdigheitar innanfor sentrale verktøy (t.d. GIS), modellar (t.d. energisystemmodellering) og forståingar (t.d. systemtilnærmingar) som er nyttige i praktisk arbeid med energiplanlegging og -rådgiving. I tillegg utviklar kandidaten analytisk kompetanse knytt til korleis ein kan forstå og adressere komplekse problem. Samla gjer dette kandidatane skikka til arbeid innanfor areal- og samfunnsplanlegging, prosjektutvikling og rådgiving innanfor det breie området energi og omstilling.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

Ein kandidat med fullført utdanning har følgjande samla læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om det norske energisystemet
• har kunnskap om naturressursgrunnlaget og teknologiane som er sentrale i dagens og framtidas energisystem
• har kunnskap om naturens tolegrenser og miljøkonsekvensar av energi og energiomstilling
• har kunnskap om arealutfordringar og løysingar som oppstår i samband med energiomstillinga, medrekna korleis nye utbyggingar påverkar landskap og miljø
• har kunnskap om drivarar og barrierar for berekraftig teknologiutvikling og -implementering
• har kunnskap om politiske og administrative prosessar og verkemiddel som er sentrale i omstillinga til eit låg-utslepps-samfunn
• har kunnskap om sentrale vitskapelege tilnærmingar og metodar for å forstå, analysere og kritisk vurdere energiomstilling og berekraft

Ferdigheiter 

Kandidaten

• kan gjennomføre grunnleggande berekningar av naturressursar og energiteknologiar i det norske energisystemet
• kan nytte sentrale faglege verktøy, eksempelvis GIS og energisystemmodellering
• kan nytte lovverk og forvaltningsprosessar innanfor planlegging og konsesjonsbehandling som er relevante for energiomstilling
• kan analysere relevante tema for energiomstilling frå ulike faglege perspektiv
• kan vurdere og analysere sentrale samfunnsmessige drivarar og barrierar for energiomstilling medrekna politiske og næringsretta verkemiddel
• kan kritisk analysere og presentere komplekse problemstillingar frå eit tverrfagleg perspektiv

  

Kompetanse 

Kandidaten 

• har tverrfagleg kompetanse om utfordringar og løysingar knytt til energiomstilling
• har analytisk kompetanse til å forklare og forstå komplekse samanhengar mellom natur, miljø og samfunn
• har anvendt kompetanse til å utfordre og finne løysingar på komplekse problemstillingar i energiomstillingsprosessar

Innhald

Bachelorprogrammet er treårig (til saman 180 studiepoeng) og er bygd opp av emne på 10 studiepoeng. Dei fleste emna vert undervist intensivt over ein periode på 6-7 veker, ein periode som også inkluderer sluttvurdering (eksamen). Det betyr at ein vert ferdig med eitt emne før det neste emnet tek til. Sjå dei individuelle emneomtalane for meir informasjon om emna.

Dei første to åra (dei fire første semestra) vert det undervist i realfaglege, teknologiske og samfunnsvitskaplege grunnemne. I femte og sjette semester er det lagt til rette for valemne, medan ein avsluttar med bacheloroppgåve på 20 studiepoeng innan valfritt tema i sjette semester.

Studieprogrammet har ei tverrfagleg oppbygging, noko som inneber at ein får god breiddeforståing av fagfeltet energiomstilling. Ved å få innsikt i og kunnskap om ulike disiplinære perspektiv/forståingar frå samfunns-, real- og natur- og miljøfag utviklar ein som student heilskaplege, analytiske forståingar for energiomstilling.

Arbeidsformer

Forelesingar, diskusjonar, seminar, gjesteforelesingar, gruppearbeid, innleveringar, øvingar, ekskursjonar, lab- og feltarbeid.

Nærare omtale av undervisnings- og læringsformer går fram av omtalen av dei einskilde emna.

Vurderingsformer

Fleire emne har obligatoriske arbeidskrav enten i form av laboratorieøvingar, feltarbeid, ekskursjonar eller skriftlege innleveringar/oppgåver. Godkjende arbeidskrav er eit vilkår for at studenten skal kunne gå opp til eksamen i dei aktuelle emna. Emneomtalane gjev nærare informasjon om arbeidskrav.

Evalueringsformene er varierte og kan vere skriftleg bachelor-/semester-/prosjekt-oppgåve, skriftleg skule- eller heimeeksamen, munnleg eksamen og mappevurdering. Nærare opplysningar er gitt under dei einskilde emneomtalane.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for studieopphald i utlandet i fjerde eller femte semester. Instituttet har samarbeidsavtaler for studentutveksling med universitet og høgskular i fleire land. Emnevalet skal førehandsgodkjennast av HVL.