Kroppsøving i grunnskulelærarutdanning 5.–10. trinn

Hausten (30 studiepoeng)

Emnet er ei innføring i det å vere lærar i kroppsøving på steg 5-10 i grunnskulen. Det tek utgangspunkt i kroppsøving som eit allmenndannande fag med særleg ansvar for allsidig kroppsleg utvikling og varierte kroppslige erfaringar, oppleving og læring.

Sentralt ligg utvikling av undervisningskompetanse i rørsleaktivitetar som idrett, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle og tradisjonelle rørsleformer for i barne- og ungdomskultur.

I tillegg til å kunne leggje til rette for aktuelle rørsleaktivitetar skal ein no i større grad kunne tilpassa undervisninga til den enkelte elev sine føresetnader, samt i større grad kunne vurdera elevenes læring og utvikling i kroppsøvingsfaget og kunne gje læringsfremjande tilbakemeldingar.

Våren (30 studiepoeng)

Emnet tek sikte på at studentane får auka praktisk-pedagogiske kompetanse, og vidareutvikla ein sjølvstendig og fagleg refleksjon over undervising og læring i faget.

Det tek også sikte på å utdjupe kunnskap om og forståing av kroppsøving, og inneheld ei innføring i metodisk vitskapleg arbeid og nyttegjere seg kunnskap frå norsk og internasjonal forsking i arbeid med eiga lærarrolle og profesjonsutvikling.

Sentralt står faglege aspekt som vurdering, fair play, kunnskap om kroppen, trening og kroppsleg læring.

Progresjonstrapp

Undervisinga følgjer progresjonen i praksis og i dei fagovergripande tema slik det går fram av studieprogramplanen og emneplanen for praksis for 3. året.

• Fagovergripande tema: Fleirkultur, psykososialt læringsmiljø, vold og seksuelle overgrep, samiske forhold.
• Profesjonsfagleg digital kompetanse: Profesjonsfagleg digital kompetanse i undervisingspraksis.
• FOU: Forskingsetikk, lese, skrive, analysere og tolke vitskaplege tekstar. Kjeldekritikk. Metode: intervju, tekst- og dokumentanalyse.
• Praksis-opplæring: Læraren i møte med skulen som organisasjon, overgangar.

Organisering av undervisninga og arbeidsformer

Ein legg opp til både praktisk og teoretisk undervising. Sentrale arbeidsformer er: forelesingar, undervising i praktiske emne både inne og ute, forberedte studentframlegg, diskusjonar, arbeid i grupper og individuelt, munnleg og skriftlig presentasjon, eigenaktivitet og skriftlege innleveringsoppgåver.

Det gjennomførast frivillige friluftsturar som inneber overnatting. På ekskursjonar må studentar vere førebudd på å betale ein eigenandel. Det blir lagt til rette for kompensatorisk arbeidskrav.

Vurdering

• Praktisk-metodisk eksamen der studenten skal planlegga, gjennomføra og deretter reflektera over eit undervisingsopplegg
• Prosjekteksamen
• Individuell skriftleg skuleeksamen