Studieplan - Master i klinisk sykepleie

Faglig profil for Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie er klinisk fagledelse. Det innebærer at utdanningen har som mål å utdanne sykepleiere som kombinerer klinisk spesialkompetanse og analytisk kompetanse, og som kan foreta selvstendig, forskningsbasert vurdering og beslutning i komplekse situasjoner. Studiet fokuserer på forbedring av faglig standard i klinisk praksis og omfatter tilrettelegging av pasientomsorgen for å ivareta pasientens behov. Satsningsområdene er: sykepleiekompetanse, kunnskapsbasert praksis og pasientnær klinisk forskning og fagutvikling. Forskningsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentlig for å kunne tilby en sykepleietjeneste av god kvalitet.

Utdanningens mål er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid og forskning slik helsetjenesten etterspør.

Mastergradsstudiet er utformet for å imøtekomme utfordringene i helsetjenesten og tilbyr en kombinasjon av klinisk spesialistkompetanse og evne til klinisk fagledelse basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. Forskning er en av helsetjenestens fire oppgaver, og det er nødvendig at sykepleiere tar aktivt del også i dette fagarbeidet. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse.

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid men også til undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning. Sykepleiere er den største av alle profesjonene i spesialisthelsetjenesten og nøkkelpersoner innen helsetjenesten generelt. Med økt kompetanse til systematisk å kunne dokumentere hvilke faktorer som gir den beste oppfølging og behandling eller effekt av forebyggende tiltak, og å utvikle ny kunnskap innen spesialiteten, vil de kunne bidra til å heve kvaliteten på helsetjenester i samfunnet.

Mastegradsstudiet i klinisk sykepleie tilbyr følgende spesialiseringer:

• spesialisering helsesøster
• spesialisering diabetes sykepleie
• spesialisering kardiologisk sykepleie
• spesialisering barnesykepleie (Opptak høst 2017)
• spesialisering anestesisykepleie
• spesialisering intensivsykepleie
• spesialisering operasjonssykepleie

Master i klinisk sykepleie kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram. Studiet kvalifiserer videre til å arbeide som spesialsykepleier med særskilt ansvar for avansert klinisk sykepleie og klinisk fagledelse, Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid. Under kommer en mer spesifikk beskrivelse av de ulike spesialiseringene og hva de kvalifiserer til.

Studiet oppfyller rammeplanens krav og forskrift til helsesøsterutdanning, videreutdanning i barnesykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie fastsatt i rammeplan og forskrift av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift om krav til mastergrad § 3, Kunnskapsdepartementet, 1. desember 2005. Forskrift om opptak, studier og eksamen reguleres av "Lov om universiteter og høyskoler" av 1. april 2005. Andre sentrale dokumenter som ligger til grunn for studieplanen er St. meld. Nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning, St. meld. nr. 47 (2008-09) Samhandlingsreformen. . St. meld. Nr. 10 (2012-13), God kvalitet-trygge tjenester.

Helsesøster:

Kandidater med fullført mastergradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering helsesøster, oppnår spesifikk kompetanse til å utøve helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. De vil også være en talsperson for disse gruppene. Helsesøsters hovedansvarsområde er knyttet til kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøster når via disse tjenestene alle barn, unge og deres familier.

Helsesøsterutdanningen er i tråd med og tilpasset sentrale og lokale helsepolitiske prioriteringer. Forebygging er et viktig element i Samhandlingsreformen. Spesialisering som helsesøster gir også en generell kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid og tverrprofesjonelt samarbeid.

Hovedarbeidsområdet til helsesøstre er innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten i en kommune. Andre arbeidsområder er helsetjenester for innvandrere og flyktninger, miljørettet helsevern og smittevernarbeid.

Diabetes sykepleie:

Diabetes Mellitus er en kronisk sykdom med stor utbredelse. Tall kan tyde på at det nå er over 350 000 personer med diabetes i Norge. Halvparten av dem vet ikke at de har diabetes. Det er av avgjørende betydning at helsetjenesten har nødvendig kompetanse og tilfredsstillende tilgang på godt kvalifisert personell til å ivareta denne gruppen pasienter i årene som kommer. Kandidater med fullført mastegradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering diabetes sykepleie oppnår en spisskompetanse der informasjon, støtte og veiledning til pasienter og pårørende er sentralt.

Diabetes sykepleiers kompetanse er et viktig bidrag til mestring og god livskvalitet for den enkelte med diabetes og kan samtidig bidra til å forebygge eller forsinke utviklingen av komplikasjoner og følgesykdommer. Oppfølging og behandling av diabetes krever høy kompetanse innen så vel medisinske som psykososiale og pedagogiske emner.

Diabetes sykepleiere oppnår spesialkompetanse til å arbeide innen diabetesomsorgen i alle deler av helsetjenesten.

Kardiologisk sykepleie:

Mer enn 60 % av befolkningen blir i løpet av livet rammet av hjertesykdom. Hjerte-kar lidelser er dermed dominerende i sykdomsbildet i befolkningen. Fagfeltet er bredt, pasientgruppen stor, og kompleks helsesvikt i flere aldersgrupper gjenspeiler behov for kvalifisert sykepleie. Det er en rivende utvikling innen det kardiologiske fagfeltet. Teknologiske nyvinninger gir grunnlag for nye behandlingstilbud til store pasientgrupper. Behandlingsmulighetene utfordrer helsepersonell innen ulike spesialfelt til samarbeid og koordinering for å oppnå helhet og kontinuitet i møtet med pasientens behov. Dette krever høy kompetanse hos sykepleierne.

Kandidater med fullført mastergradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering i kardiologisk sykepleie oppnår kompetanse til å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med beste tilgjengelig kunnskap fra forskning, for å kunne gi oppfølging og behandling av høy faglig kvalitet. Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelsen bidrar til at teoretisk kunnskap omsettes i praktisk handling.

Spesialsykepleiere i kardiologi arbeider med alle typer hjertepasienter i sykehus på medisinske og kirurgiske avdelinger, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Anestesisykepleie:

Hvert år mottar ca. en tredjedel av Norges befolkning behandling ved norske sykehus og mange vil ha behov for smertelindring og anestesi i forbindelse med undersøkelse, behandling og kirurgiske inngrep. Hvert år utfører Kirurgisk serviceklinikk ved Haukeland universitetssykehus alene, ca. 20000 kirurgiske inngrep.

Kandidater med fullført master i klinisk sykepleie med spesialisering i anestesisykepleie oppnår kunnskap og handlingskompetanse i anestesisykepleie, anestesiologi og bruk av elektromedisinsk utstyr. Denne kompetansen benyttes under utøvelse av anestesisykepleie til akutt og eller kritisk syke pasienten før, under og etter anestesi.

Hovedarbeidsområdet til en anestesisykepleier er operasjonsavdelinger ved landets mange sykehus, men har også en naturlig funksjon i den pre-hospitale tjenesten - ambulanse og legevakt, ved akutt mottak, preoperative poliklinikker, postoperative avdelinger og smerteklinikker. Anestesisykepleierne er også ansatt offshore som SAR sykepleiere, i Det Norske Forsvaret - i beredskap og krigsområder og hos hjelpeorganisasjoner i nøds innsats.

Intensivsykepleie:

To av tre innleggelser ved norske sykehus skyldes et behov for øyeblikkelig hjelp. De vanligste lidelsene som medfører hasteinnleggelser er hjerte- og karsykdommer, skader og ulike sykdommer i åndedrettssystemet.

Intensivmedisinsk behandling og overvåkning retter seg mot pasienter med akutt eller truende svikt i en eller flere vitale organfunksjoner, og der svikten antas å være reversibel. I følge norsk intensivregister (NIR) er det hvert år ca. 15 000 pasientopphold ved norske intensivavdelinger. Intensivpasientene kjennetegnes av alvorlig sykdom/skade, høy ressursbruk og en høy dødelighet sammenlignet med de fleste andre pasientgrupper.

Kandidater med fullført mastergrad i klinisk sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie, oppnår kompetanse til å ivareta menneskers reaksjoner på livstruende sykdom eller skade, og utøve sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter, i alle aldre, og deres pårørende. Basert på intensivpasientens opplevelser, behov og ressurser har intensivsykepleie en forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon. Intensivsykepleie ytes til mennesker som er svært sårbare og ofte ute av stand til å kommunisere egne behov. Respekten for menneskers liv og iboende verdighet skal prege yrkesutøvelsen.

Hovedarbeidsområde til en intensivsykepleier er primært ved intensiv-, overvåkings-, postoperativ-, intermediær-, nyfødtintensivavdelinger, AMK-sentraler og akuttmottak. Utviklingen i helsetjenesten med økende grad av avansert medisinsk behandling også utenfor spesialisthelsetjenesten gjør at intensivsykepleiere er aktuelle som konsulenter og arbeidstakere innenfor flere områder i helsetjenesten, også utenfor sykehusene.

Operasjonssykepleie

Hvert år mottar ca. en tredjedel av Norges befolkning behandling ved norske sykehus. Den vanligste årsaken er skader og mange vil ha behov for kirurgi. Hvert år utfører Kirurgisk serviceklinikk ved Haukeland universitetssykehus alene, ca. 20000 kirurgiske inngrep.

Kandidater med fullført master i klinisk sykepleie med spesialisering operasjonssykepleie, oppnår spesialkompetanse innen kirurgi, hygiene og omsorg. Sentrale elementer i operasjonssykepleien er å kunne assistere ved kirurgiske inngrep og tilrettelegge for trygg gjennomføring. Operasjonssykepleieren har et selvstendig ansvar for å overvåke den hygieniske standarden gjennom infeksjonsforebyggende tiltak i forhold til pasient, personell, omgivelsene og utstyr, samt forsvarlig kontroll og håndtering av instrumenter, kompresser osv. Operasjonssykepleieren har også et spesielt ansvar knyttet til forsvarlig leiring av pasienten for å unngå trykk-, strekk-, og nerveskader, og for å unngå nedkjøling og traumatisering som følge av kirurgiske inngrep. Funksjonene steril utøvende, og koordinerende er en del av det kirurgiske teamet ved all kirurgisk behandling eller undersøkelser.

Basert på den kirurgiske pasientens opplevelser, behov og ressurser har operasjonssykepleie en forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon. Operasjonssykepleie ytes til mennesker som er svært sårbare og ofte ute av stand til å kommunisere egne behov. Respekten for menneskers liv og iboende verdighet skal prege yrkesutøvelsen.

Hovedarbeidsområdet til en spesialsykepleier er i operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgisk poliklinikk, akuttmottak, skadestuer og legevakt, sterilsentral, og i katastrofeteam

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har spesialisert innsikt og handlingskompetanse til å mestre komplekse situasjoner innen sin spesialitet
• bidrar til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
• analyserer og vurderer klinisk faglige og vitenskapelig problemstillinger

Ferdigheter:
Kandidaten...

• samhandler med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
• anvender omfattende kunnskapssøk relatert til spesifikke kliniske spørsmål og samler passende og relevant kunnskap fra forskjellige kunnskapskilder
• gransker kritisk eksisterende teorier, metoder og praksis innenfor fagområdet.
• planlegger og gjennomfører et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• arbeider kunnskapsbasert, det vil si planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdert forskning, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov
• anvender sine kunnskaper i "clinical audit" til å vurdere resultater og utvikle forbedrede prosedyrer i helsetjenesten og kvalitetssikre sykepleietjenesten

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• anvender sine faglige kunnskaper kritisk og reflekterer over egen kliniske praksis
• forklarer etiske begrensninger, utviser kritiske vurderinger og viser veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
• underviser og formidler sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og fagtidsskrifter
• deltar i offentlige debatter om eget fagområde, både nasjonalt og internasjonalt

En kandidat med spesialiteten helsesøster, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført 60 sp:

Kunnskap:
Kandidaten...

• utøver helsesøstertjeneste ut i fra en forståelse av at det er ulike perspektiv på helse
• vurderer barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk perspektiv og iverksetter helsefremmende og forebyggende tiltak
• vurderer og påvirker ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse

Ferdigheter:
Kandidaten...

• planlegger, administrerer og utvikler helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter og rammebetingelser og lokale forhold
• utøver helsesøstertjenesten med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen
• deltar aktivt i og påvirker kommunens helseplanlegging, dokumenterer skriftlig og formidler kunnskap om helseforhold til lokale beslutningsmyndigheter og andre etater
• utvikler og kvalitetssikrer helsesøstertjenester
• initierer og deltar i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• reflekterer over og tar standpunkt til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, er bevisst egne verdier og normer, og arbeider etisk forsvarlig
• videreutvikler sin personlige og faglige kompetanse som helsesøster
• bidrar til fagutvikling og forskning innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten

En kandidat med spesialiteten diabetes sykepleie, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført 60 studiepoeng:

Kunnskap:

Kandidaten...

• har spesialisert innsikt og handlingskompetanse og kan mestre komplekse situasjoner innen diabetes sykepleie

Ferdigheter:
Kandidaten...

• anvender kunnskap om ulike diabetesformer for å kunne sette i verk forebygging, utredning og behandlingstiltak (inkludert livsstilsintervensjoner) som kan fremme helse, mestring og livskvalitet
• arbeider kunnskapsbasert, det vil si planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens preferanser og behov
• planlegger og gjennomfører et avgrenset utviklings- eller forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• samhandler med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• bidrar til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestesteder og tjenestenivåer
• analyserer faglig kunnskap kritisk og reflektere over egen praksisutøvelse
• arbeider selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• formidler sin spesialiserte kompetanse til samarbeidspartnere i helsetjenesten
• anvender sin kompetanse på nye områder for å bidra til fagutvikling
• har kompetanse, slik at yrkesutøveren kan veilede personer med diabetes, deres pårørende og andre yrkesgrupper

En kandidat med spesialiteten kardiologisk sykepleie skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført 60 studiepoeng:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har spesialisert innsikt og kunnskaper til å mestre komplekse situasjoner innen kardiologisk sykepleie

Ferdigheter:
Kandidaten...

• anvender kunnskap om ulike hjertesykdommer for å kunne sette i verk forebygging, utredning og behandlingstiltak, inkludert livsstilintervensjoner
• arbeider kunnskapsbasert, det vil si planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdert forskning, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov innenfor de rammer den aktuelle arbeidsplass er underlagt
• planlegger og gjennomfører et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• finner frem til, kritisk vurderer og anvender forskningsresultater på en reflektert måte

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• samhandler med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
• bidrar til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
• gjør selvstendige kliniske vurderinger og beslutninger om sykepleietiltak som kan fremme helse, mestring og livskvalitet
• har pedagogisk kompetanse, slik at yrkesutøveren kan veilede personer med hjertesykdom, deres pårørende og andre yrkesgrupper
• formidler spesialisert kompetanse til samarbeidspartnere i helsetjenesten
• kritisk vurderer faglig kunnskap og reflekterer over egen praksisutøvelse

En kandidat med spesialiteten anestesisykepleie, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført 90 studiepoeng:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har avansert kunnskap om anestesisykepleie som fag og anestesisykepleiers funksjon og ansvar i helsevesenet og samfunn
• har avansert kunnskap om fysiologi, patofysiologi og medisinsk behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom eller skade
• har avansert kunnskap om anestesisykepleierens oppgaver pre-hospitalt, ved katastrofeberedskap og i forhold til akuttfunksjon i sykehus
• har avanserte kunnskaper som sikrer at elektromedisinsk utstyr som anvendes i behandling og overvåkning, brukes på en forsvarlig måte
• har avanserte kunnskaper om anestesimetoder og anestesisykepleiers funksjonsområder, pre, per og postoperativt
• har avanserte kunnskaper om etiske-, juridiske-, og administrative forhold av spesiell relevans for utøvelsen av anestesisykepleie
• har avanserte kunnskaper om vitenskapsteori, og metoder for forskning og kunnskapsutvikling i anestesisykepleie

Ferdigheter:
Kandidaten...

• utøver anestesisykepleie til pasienter pre-, per- og postoperativt, og til pasienter som har vært utsatt for skader/ulykker og/eller som har svikt i livsviktige funksjoner
• observerer, monitorerer og klinisk vurderer pasientens tilstand ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi
• innleder, vedlikeholder og avslutter generell anestesi og overvåker pasienter som får regional anestesi
• prioriterer og handler raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes
• anvender hygieniske prinsipper, forebygger infeksjoner og bidrar til pasientens sikkerhet
• mestrer bruk og kontroll av avansert elektromedisinsk utstyr og har kunnskap om risikomomenter knyttet til bruk av slikt utstyr
• gir situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere i akuttavdelinger
• samarbeider i tverrfaglige team ved pleie og behandling av akutte og kroniske smertetilstander
• utøver anestesisykepleie basert på best tilgjengelige kunnskap til pasienter med aktuell eller potensiell svikt i livsviktige funksjoner

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• har handlingskompetanse i anestesisykepleie
• anvender forskning/ kunnskapsbaserte oppslagsverk i utøvelse av anestesisykepleie
• bidrar selvstendig til fagets forskning og utvikling innen anestesisykepleien
• analyserer og forholder seg kritisk til teorier om pasientens opplevelse av anestesi, kirurgisk behandling og undersøkelser
• dokumenterer selvstendig, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid i en akuttavdeling
• analyserer og kommuniserer faglige problemstillinger og bidrar til nytenkning og innovasjon i anestesisykepleien
• utøver anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved det å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå medisinsk behandling
• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig

En kandidat med spesialiteten intensivsykepleie, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført 90 studiepoeng:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har avansert kunnskap om intensivsykepleiens rolle, funksjon og ansvar i helsetjenesten og samfunn
• har avansert kunnskap om fysiologi, patofysiologi og medisinsk behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom eller skade
• har avanserte kunnskaper om hvordan observere, identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov for intensivsykepleie ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner
• har avanserte kunnskaper om etiske-, juridiske-, og administrative forhold av spesiell relevans for utøvelsen av intensivsykepleie
• har avanserte kunnskaper om vitenskapsteoretiske og teoretiske grunnlag og metoder for forskning og kunnskapsutvikling i intensivsykepleie

Ferdigheter:
Kandidaten...

• prioriterer og handler raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes
• mestrer bruk og kontroll av avansert medisinsk utstyr og har kunnskap om risikomomenter knyttet til bruk av slikt utstyr
• anvender hygieniske prinsipper, forebygger infeksjoner og sørger for pasientsikkerhet i akutt- og intensivavdelinger
• gir situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere i akuttavdelingen
• utøver intensivsykepleie basert på best tilgjengelige kunnskap til pasienter med aktuell eller potensiell svikt i livsviktige funksjoner

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• utøver intensivsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved det å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå medisinsk behandling
• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig
• samhandler og gir persontilpasset omsorg til pasienter og pårørende i ulike aldersgrupper, livssituasjoner og fra ulike kulturer ved akutt og/eller kritisk sykdom
• utøver intensivsykepleie med et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger
• tar ansvar for pasienten og ivaretar pårørende når pasienten er døende, og sikrer en verdig død i en intensivavdeling
• har gode ferdigheter i samhandling og teamarbeid tilpasset behovet i en akutt-, eller intensivavdeling
• dokumenterer selvstendig, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid i en akuttavdeling
• analyserer og kommuniserer faglige problemstillinger og bidrar til nytenkning og innovasjon i intensivsykepleien
• bidrar selvstendig til fagets forskning og utvikling innen intensivsykepleien

En kandidat med spesialiteten operasjonssykepleie, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført 90 studiepoeng:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har avansert kunnskap om operasjonssykepleiers fag, rolle og funksjon
• har avansert kunnskap om hvordan observere, identifisere og vurdere pasientens generelle og spesiell behov for sykepleie
• har avanserte kunnskaper om mikrobiologi og hygiene knyttet til kirurgisk virksomhet
• har spesialiserte kunnskaper om kirurgiske teknikker
• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og kirurgisk behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom eller skade.
• har avanserte kunnskaper om etiske-, juridiske-, og administrative forhold av spesiell relevans for utøvelsen av operasjonssykepleie
• har avanserte kunnskaper om vitenskapsteoretiske og teoretiske grunnlag og metoder for forskning og kunnskapsutvikling i operasjonssykepleie

Ferdigheter:
Kandidaten...

• planlegger og assisterer ved de vanligste kirurgiske inngrepene
• har handlingskompetanse i øyeblikkelig hjelp situasjoner
• prioriterer og handler raskt og forsvarlig i akutte situasjoner slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes
• administrerer og organiserer driften av en operasjonsstue
• anvender hygieniske prinsipper, forebygger infeksjoner og bidrar til pasientens sikkerhet ved hjelp av sykepleietiltak, forebygge hypotermi og leiringsskader
• mestrer kontroll og bruk av avansert elektro-medisinsk utstyr, og har kunnskap om risikomomenter knyttet til bruk av slikt utstyr
• utøver operasjonssykepleie basert på best tilgjengelige kunnskap til pasienter som skal til kirurgisk behandling eller undersøkelse
• dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid i en akuttavdeling

Generell kompetanse:
Kandidaten¿

• kommuniserer og analyserer faglige problemstillinger og bidrar til nytenkning og innovasjon i operasjonssykepleie
• utøver operasjonssykepleie med et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger
• utøver operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved det å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk behandling
• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig
• mestrer samhandling med pasienter og pårørende i ulike aldersgrupper, livssituasjoner og fra ulike kulturer ved akutt og/eller kritisk sykdom
• har ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå
• gir situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere i akuttavdelinger

Praksis

Begrepet kliniske studier gjelder for fulltidsstudier der praksis vurderes til bestått /ikke bestått. De kliniske studiene i barne-, anestesi-, intensiv og operasjonssykepleie utgjør 45 studiepoeng og omfatter praksis som angitt i forskrift til rammeplanen. De kliniske studiene er i sin helhet fagspesifikk og skal sikre progresjon i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Hovedvekten og 90%, av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientnære situasjoner. For helsesøsterutdanningen utgjør praksisstudiene 15 studiepoeng jmf. rammeplan og forskrift og omfatter tema fra de øvrige emnene. For spesialitetene diabetes sykepleie og kardiologisk sykepleie er praksis (150 timer) et obligatorisk arbeidskrav som godkjennes av faglærer.

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene. Studentene skal gjennom ulike arbeidsformer tilegne seg læringsutbyttene.

Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, kliniske studier/praksisstudier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Itslearning brukes som studiestøttesystem.

Deler av undervisningen er felles for de ulike spesialitetene og fremgår av timeplanene. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i samlinger som i stor grad kombinerer ressursforelesninger med studentaktive læringsformer.

Vurderingsformer

Avhengig av forventet læringsutbytte, faglig innhold og pedagogisk metode/undervisningsformer vil studentene møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for obligatoriske arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• Skriftlige oppgaver
• Presentasjon av eget arbeid i plenum
• Deltakelse i nettbasert undervisning
• Obligatorisk tilstedeværelse, samt godkjente krav til ferdighetstrening og simulering i kliniske emner
• Obligatorisk veiledning på masteroppgaven, og masteroppgaveseminar.

 

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene på form og innhold. Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen

Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

• Gruppeeksamen
• Muntlig gruppeeksamen
• Skriftlig eksamen under tilsyn
• Individuell hjemmeeksamen
• Masteroppgave

Krav til studieprogresjon

For å fremme studentenes progresjon og oppnåelse av læringsutbytte stilles det krav til studieprogresjon i studiet.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen.

Kliniske studier/praksisstudier er obligatorisk og hver praksis periode må være bestått før studentene kan starte neste praksis periode.

For å levere masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått. Se ellers emnebeskrivelsene for mer konkret informasjon.

Internasjonalisering

Høgskolen har bred satsing på internasjonalisering med student- og lærerutveksling og forskningssamarbeid. I forbindelse med masteroppgaven kan studentene inkluderes i de ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med en bi-veileder fra aktuell samarbeidspartner i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet har utvekslingsavtaler knyttet til Nordplus/Nordinett og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Danmark, Island og Litauen. Det er også utvekslingsavtaler med institusjoner i Etiopia, Canada. Det arbeides også med lærer/studentutveksling i et to ukers Erasmus program i ulike land i Europa.

For mastergradsstudenter i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie får studentene tilbud om utveksling i slutten av andre eller tredje semester.

Informasjon om utveksling knyttet til den enkelte spesialiteten fremgår av høgskolens nettsider.

Organisering

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie gjennomføres både på heltid og deltid.

For spesialiteten helsesøster, gjennomføres første studieåret på heltid, mens resterende 60 studiepoeng gjennomføres på deltid over 3 semester.

Spesialiteten diabetes sykepleie og kardiologisk sykepleie gjennomføres i sin helhet på deltid over totalt 6 semester. Studenter med spesialitet helsesøster , kardiologi eller, diabetes som velger å avslutte studiet etter 60 studiepoeng (2 eller 3 semestre), oppnår kvalifikasjon som helsesøster (i henhold til rammeplanen), eller spesialisering som diabetes sykepleier eller kardiologisk sykepleier.

Spesialisering i barnesykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie er et fulltidsstudium de 3 første semestrene (90 sp). Den siste delen av studiet (30 studiepoeng) gjennomføres på deltid over to semester. Studenter som velger å avslutte studiet etter 3 semester oppnår kvalifikasjon som barne-, anestesi-, intensiv- eller operasjonssykepleier i henhold til rammeplanene.

Et fulltidsstudium tilsvarer et arbeidsomfang på 40 studentarbeidstimer per uke og 1600 timer per år eller 27 timer pr. studiepoeng.