Studieplan - Master i kunnskapsbasert praksis

Helsetjenester av høy kvalitet skal være basert på den beste tilgjengelig kunnskapen basert på forskning. Derfor må helsepersonell aktivt søke ny kunnskap innen sitt fagområde for å holde seg faglig oppdatert. Kunnskapsbasert praksis (KBP) vil si å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med beste tilgjengelig kunnskap fra forskning. Brukeren selv, og/eller de som står brukeren nær, skal også få medvirke i beslutninger. Slik kombineres kunnskap fra erfaring, forskning og brukerere. 

Hovedmålet med masterstudiet er å bidra til kvalitetsforbedring i helsetjenesten. I løpet av masterstudiet får studenten videreutviklet sin fagspesifikke kompetanse i et tverrfaglig akademisk miljø. Studenten blir kvalifisert til å arbeide med og lede kunnskapshåndtering og kvalitetsforbedring i praksis, undervisning og formidling. Studenten får allsidige kunnskaper innen forskningsmetoder og vitenskapelig tenkning. Studenten lærer å anvende forskning for å fremme fagutvikling lære å utføre faglig og etisk forsvarlig praksis for å redusere skade og øke fordeler for individuelle brukere og organisasjoner. 

Studiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram.

Fra og med høsten 2021 endres masterprogrammet, og det tilbys tre studieretninger: helsefag, ergoterapi og radiografi. 60 studiepoeng i programmet er felles. Studieretningene ergoterapi og radiografi vil ha fordypning innenfor sine respektive fagområder.

Studieretning helsefag
I studieretning helsefag videreføres den opprinnelige Master i kunnskapsbasert praksis i helsefag. Studieretningen er tverrfaglig, og studenten lærer å etterspørre, søke etter, kritisk vurdere, og bruke forskning som en av flere kunnskapskilder for å fremme KBP. Implementering av forskningsbasert kunnskap i praksis er et sentralt tema i studiet. Studenten lærer å bruke relevante verktøy og rammeverk i KBP, og skal anvende disse og annet fagstoff på selvvalgte, praktiske problemstillinger fra eget fagfelt gjennom hele studiet.   

Studieretning radiografi
Studenten får kompetanse i å anvende KBP innen radiografi. Studenten lærer å etterspørre, søke etter, kritisk vurdere og å bruke forskning som en av flere kunnskapskilder for å fremme KBP.

Presis diagnostikk og individtilpasset pasientforløp forutsetter kvalitet i alle ledd av radiografiprosessen, fra mottak av pasient til ferdig visualiserte og analyserte bildedata. I studiets fagspesifikke emner får studenten dypere innsikt i kunnskapsgrunnlaget, prinsipper og anvendelser innen, bildebehandling, visualisering, bildeanalyse, og biomedisin. Forskning, utvikling, innovasjon og brukerperspektivet er sentralt. Temaer som bildebaserte biomarkører og kunstig intelligens omhandles, og forståelsen av hvordan nyere teknologi kommer pasienten til nytte utfordres og utvikles.

Gjennom studiet får studenten mulighet til å fordype seg i eget interessefelt eller spesialområde i klinisk praksis. Slik får studenten vesentlig kompetanse til å bidra i fagutviklingen og i tverrfaglige samarbeidet innen medisinsk bildediagnostikk.

Studieretning ergoterapi 
Studenten får kompetanse i å anvende KBP innen ergoterapi. Studenten lærer å etterspørre, søke etter, kritisk vurdere og å bruke forskning som en av flere kunnskapskilder for å fremme KBP. Implementering av forskningsbasertkunnskap i praksis er et sentralt tema i studiet. Studenten lærer også om strategier som kan anvendes for å sikre best mulig brukermedvirkning.   

Kritisk forståelse av teoretiske perspektiver om aktivitet og deltakelse er viktig for å utøve ergoterapi og vurdere praksis. Studenten skal kunne vurdere egen praksis ut fra ulike forståelser av begrepene aktivitet og deltakelse, og i hvilken grad egen praksis er klientsentrert, aktivitetsfokusert, aktivitetsbasert og gjennomføres i relevante omgivelser. Ut fra denne vurderingen skal studenten kunne drøfte behov for endring av praksis basert på relevant kunnskap fra forskning, erfaring og brukere.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført mastergrad i kunnskapsbasert praksis skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter, og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har avansert kunnskap innenfor fagfeltet kunnskapsbasert praksis (KBP) og metodene knyttet til KBP.
• kan anvende forskningsbasert kunnskap på en kritisk og analytisk måte innenfor eget fagområde.
• kan kritisk vurdere og analysere faglige og vitenskapelige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter:
Kandidaten...

• kan integrere kunnskap fra forskning, erfaring og ønsker og behov hos brukere.
• kan gjennomføre omfattende kunnskapssøk relatert til spesifikke forskningsspørsmål og kritisk vurdere forskning. 
• kan bruke relevante metoder innen KBP på en selvstendig måte.
• kan bidra til kvalitetsforbedring og endring i organisasjoner ved å fremme KBP.
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt ved å bygge på eksisterende forskning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse:
Kandidaten…

• kan anvende refleksjon og kritisk vurdering som redskap for selvstyrt livslang læring.
• kan identifisere kunnskapshull i forskningslitteraturen.
• kan arbeide KBP og implementere best tilgjengelige kunnskap i praksis.
• kan undervise og formidle kompetanse i KBP i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og fagtidsskrifter.
• kan kommunisere om fagspesifikke problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmenheten.
• kan bidra til nytenking og innovasjon.

Innhald

Masterstudiet er et deltidsstudium over fire år. Undervisningen er hovedsakelig nettbasert, med én til to kortere samlinger på campus per semester.

Første studieår
Studenten lærer om trinnene i KBP, herunder å etterspørre, søke etter, kritisk vurdere og å bruke forskning for å forbedre praksis. Studenten vil anvende lærestoffet på problemstillinger fra egen praksis. Undervisningen er felles for alle studieretninger.

Andre studieår
Høst:
Studenten fordyper seg i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetiske problemstillinger i helse- og sosialfagene. Undervisningen felles for alle studieretninger.

Vår:
I studieretningene helsefag og ergoterapi fordyper studenten seg i temaer rundt implementering og hvordan integrere kunnskap fra forskning, klinisk/praktisk erfaring og brukere i forbedringsarbeid. Mye av undervisningen vil være felles for de to studieretningene. Studieretning ergoterapi vil ha en ergoterapispesifikk tilnærming i undervisning og læring. 

I studieretning radiografi lærer studenten å anvende prinsipper for bildebehandling, bildebehandling, og bildeanalyser i bildediagnostikk. Studenten fordyper seg også i temaer rundt profesjonell samhandling med pasient i klinisk radiografi.

Tredje studieår
Høst:
I studieretning helsefag skriver studenten prosjektplan for masteroppgaven og fordyper seg i metodologi og metode(r) relevant for eget prosjekt.

I studieretning ergoterapi opparbeider studenten en kritisk forståelse av teoretiske perspektiver rundt aktivitet og deltakelse, og hvordan bruke disse perspektivene for å vurdere egen praksis.

I studieretning radiografi fordyper studenten seg i temaer rundt biomedisin, visualisering og bildeanalyse i radiografi, herunder prinsipper for og anvendelse av kunstig intelligens.

Vår:
I studieretning helsefag arbeider studenten med masteroppgaven.

I studieretningene ergoterapi og radiografi skriver studenten prosjektplan for masteroppgaven og fordyper seg i metodologi og metode(r) relevant for eget prosjekt. Undervisningen er felles for begge retninger.

Fjerde studieår
Studenten arbeider med masteroppgaven.

Studenten følger emner i den rekkefølgen de er satt opp i utdanningsplanen. Når ett emne er gjennomført forventes det at studenten bringer kunnskap og ferdigheter med seg til nye læringssituasjoner og integrerer dem i det videre studiearbeidet.

Arbeidsformer

Refleksjon og livslang læring er fundamentet for masterprogrammet. Innholdet i emnene bygger på hverandre, slik at kunnskap og ferdigheter utvikles progressivt. Læring skjer gjennom diskusjoner, muntlige fremlegg, oppgaveløsing og skriftlige innleveringer. Undervisningen er hovedsakelig nettbasert. Undervisningsformer er forelesninger (digitalt og klasserom), seminarer/webinarer, gruppearbeid, veiledning på skriftlig arbeid og fremlegg og selvstudium. Studieretning radiografi har også laboratorieøvelser og simulering. Canvas brukes som studiestøttesystem. Studenten må ha egen PC med internettilgang. For å delta på webinarer trenger studenten mikrofon og høyttaler, og det anbefales å bruke webkamera og hodetelefon.

Det beregnes ca. 20 timers arbeid med studiene per uke i studieåret. 

Vurderingsformer

Vurderingsformer er skriftlige oppgaver som studenten arbeider med kontinuerlig gjennom hele semesteret. Det legges vekt på at Studenten velger problemstillinger fra egen praksis og/eller interessefelt som utgangspunkt for å løse oppgavene. På den måten får de anvendt verktøy, tenkemåter og litteratur/teori på praksisnære og relevante temaer. Studieretning radiografi har også muntlig eksamen. 

Krav til studieprogresjon

Emner i første studieår må være bestått for å få starte fjerde semester.

Alle emner må være bestått før studenten kan starte arbeidet med masteroppgaven.  

Internasjonalisering

Studenter som tar mastergrad i KBP kan ha et utvekslingsopphold ved Syddansk Universitet i Danmark på 3-5 måneder.