Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, maskin

Hausten 2022

Studieprogrammet i maskin har som mål å gi kunnskapane som er nødvendige for å kunne utforma basiselementa innan fagområdet sitt i dagens teknisk avanserte samfunn. Slike basiselement kan vera pumper, ventilar, varmevekslarar, kompressorar, gassturbinar, dampturbinar, tannhjul, lager, vifter mm.

 

Maskiningeniørstudiet i Haugesund gjev studentane ei spesialisering inn mot jobbar innan konstruksjon- og verftsbedrifter, prosessindustri og undervassteknologi.

 

Haugesund er midt i ei klynge av bedrifter som har spesialisert seg innan undervassteknologi. Dette er teknologi som ikkje berre vert brukt i olje- og gassindustrien, men òg i vindturbinparkar offshore og store havbaserte oppdrettsanlegg. Regionen har fleire verft og ingeniørbedrifter som er spesialisert mot offshoreverksemd, eitt av verdas største gassbehandlingsanlegg og avansert aluminiumsindustri.

 

Studieprogrammet i maskin føl Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsett av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018. Maskiningeniør er eit studieprogram under fagfeltet maskin.

Læringsutbytte

Ein kandidat med fullført utdanning har følgjande samla læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kandidaten

  • har grunnleggjande kunnskap om konstruksjon og/eller produksjon, materialar, termodynamikk, prosessteknikk og kunnskap innan heilskapleg system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som medverkar til relevant spesialisering, breidde eller djupne.
  • har grunnleggjande kunnskap i matematikk, naturvitskap og relevante samfunns- og/eller økonomifag og korleis desse blir integrerte i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
  • har kunnskap om fagets historie, utvikling og rolla til ingeniøren i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvensar av utvikling og bruk av teknologi.
  • kjenner til forskings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innan eige fagfelt.
  • kan oppdatera kunnskapen sin innan fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljø og praksis.

Kandidaten

  • kan nytta kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emne for å formulera, spesifisera, planleggja og løysa tekniske problem på ein godt grunngjeven og systematisk måte.
  • kan konstruera, velja material, berekna styrke og skildre produksjonsmetodar for ulike mekaniske system.
  • kan nytta kunnskap innan termodynamikk og energifag til å analysera energisystem og energieffektive alternativ.
  • meistrar utviklingsmetodikk, kan nytta fagleg relevant programvare, har grunnleggjande programmeringsferdigheiter og god grunnleggjande digital kompetanse.
  • kan identifisera, planleggja og gjennomføra prosjekt, eksperiment og simuleringar, samt analysera, tolka og bruka framkomne data, både sjølvstendig og i team.
  • kan finna, vurdera og utnytta teknisk kunnskap på ein kritisk måte innan området sitt, og presentera dette både munnleg og skriftleg for å kasta lys over ei problemstilling.
  • kan bidra til nytenking, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av berekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og/eller løysingar.

Kandidaten

  • har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar av produkt og løysingar innanfor fagområdet sitt og kan setja desse i eit etisk perspektiv og eit livsløpsperspektiv.
  • kan identifisera sikkerheits-, sårbarheits-, personverns- og datatryggleiksaspekt i produkt og system som nyttar IKT
  • kan bidra i formidling av ingeniørfagleg kunnskap til ulike målgrupper både skriftleg og munnleg på norsk og engelsk, og kan bidra til å synleggjera meininga med og konsekvensar på grunn av teknologien.
  • kan reflektera over eiga fagleg utøving, òg i team og i ein tverrfagleg samanheng, og kan tilpassa denne til det aktuelle arbeidstilhøvet.
  • kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglege diskusjonar innanfor fagområdet og dela kunnskapane og erfaringane sine med andre.

Innhald

Forutan dei grunnleggjande faga innan matematikk, kjemi, statistikk og fysikk omfattar studieprogrammet emne som: Materiallære, statikk og fastleikslære, termodynamikk, fluiddynamikk, grunnleggjande elektroteknikk, kinetikk, undervassteknologi, hydraulikk, maskinkonstruksjon, stålkonstruksjon, prosess- og energiteknikk og fornybar energi.

I femte semester vel du mellom å reise på utveksling eller å ta emne ved HVL. Merk deg at nokre av  valemna berre vert undervist dersom mange nok studentar vel emnet. Valgemnetilbudet vert oppdatert fra studieår til studieår. Utdanninga avsluttar med ei bacheloroppgåve i sjette semester.

Studiet er eit fulltidsstudium som ikkje er tilrettelagt som eit deltidsstudium.

For å vere kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, er det gitt eit meir omfattande krav til samansettinga av bachelorutdanninga enn krava i rammeplan for ingeniørutdanning. Krava er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanninga og bachelorgraden må innehalde:

minst 25 SP i matematikk​

minst 5 SP i statistikk​

minst 7,5 SP i fysikk​

Studentar som ønskjer å oppfylle opptakskrava, må velje nokre spesifikke valemne.

Krava vert oppfylt på følgjande måte:

Matematikk

To obligatoriske emne MAT110 Matematikk 1 og MAT202 Matematikk 2, samt valemnet MAT301 Fleirdimensjonal analyse (matematikk 3)

Statistikk

Eitt obligatorisk emne MAT121 Statistikk for ingeniørar

Fysikk

Fysikk inngår i fleire av dei obligatoriske, tekniske emna i bachelorutdanninga og utgjer til saman meir enn 7,5 studiepoeng. Klassisk mekanikk inngår i dei obligatoriske emna ING171 Klassisk mekanikk, MAS142 Statikk og fastleikslære og MAS226 Kinetikk.

Praksis

Studiet inneheld ikkje obligatorisk praksis. Det er mogeleg å ta eit valemne med praksisopphald i ei bedrift/verksemd. Tilbodet om valemne vert oppdatert frå studieår til studieår.

Arbeidsformer

Teoriundervisninga skjer i klasserom og auditorium. Førelesingar kan òg vera digitale, med både synkront og asynkront læringsinnhald. I tillegg til førelesingar, gruppearbeid, sjølvstudium og problembasert læring, har emna innslag av rekneøvingar, laboratorieøvingar og semester- og prosjektoppgåver. I emne som har semester- og prosjektoppgåver, vil oppgåvene ofte verta vurderte i kombinasjon med munnleg eller skriftleg eksamen.

 

I skildringa av dei enkelte emna står det om emnet har obligatoriske læringsaktivitetar. Siktemålet med dei obligatoriske læringsaktivitetane er at studentane skal få ferdigheitstrening. Oppgåvene legg vekt på samspelet mellom teori og praktiske øvingar, og er eit sentralt verkemiddel for å innarbeide god arbeidsmetodikk. Obligatoriske læringsaktivitetar må vera godkjent før ein kan ta eksamen. Det er obligatorisk frammøte ved laboratorieøvingar, men vanlegvis ikkje til førelesing.

 

Ekskursjonar kan inngå i enkelte emne.

 

Alle studentar må ha eigen berbar datamaskin med nyare operativsystem. Det vert/er tilrådd at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskina. Meir info om krav til studentanes IT-utstyr for studium ved Fakultet for Ingeniør- og Naturvitskap finst her. (ekstern lenkje).

 

Studiet er eit heiltidsstudium som ikkje er tilrettelagt for deltid. Undervisinga er primært mellom kl. 08:00 og 17:00, men undervising etter kl. 17.00 kan finne stad. Studenten må rekna med å nytta i snitt minimum 40 timar effektiv arbeidstid per veke på studiet. Nokre studentar vil bruka meir tid.

 

Vurderingsformer

Det er lagt opp til varierte vurderingsformer i dei ulike emna. Vurderingsordninga i eit emne kan t.d. vera i form av skriftleg skuleeksamen, mappeeksamen, munnleg eksamen, prosjekt eller heimeeksamen. Eit emne kan òg ha ei vurderingsordning der fleire vurderingsformer vert kombinert, t.d. skriftleg eksamen og mappeeksamen. I mange av emna er det obligatoriske læringsaktivitetar som er oppgåver/aktivitetar/arbeid som ikkje tel på den endelege karakteren, men som må vera godkjend for at studenten skal kunna ta eksamen i emnet.

 

Detaljert informasjon om vurderingsforma er gitt i emneplanen for kvart enkelt emne.

Krav til studieprogresjon

Det er særlege vilkår for å få starta på arbeidet med bacheloroppgåva: sjå emneskildringa for bacheloroppgåva.

 

Følgande progresjonskrav gjeld for studentar på TRESS:

1. Sommerkurset Grunnleggjande matematikk (Matematikk forkurs) må vere bestått innan 1. september, for å gå vidare til første semester i ingeniørstudiet.

2. Grunnleggjande fysikk må vere bestått innan 1. februar, for å gå vidare til andre semester i ingeniørstudiet.

 

Internasjonalisering

Undervisninga er i hovedsak på norsk, men nokre av emna i utdanninga har undervisning på engelsk. Emne som og vert tilbode til utvekslingsstudentar vil ha undervisninga på engelsk.

 

Det er lagt til rette for å ta deler av bachelorgraden i utlandet. Å studere i utlandet gir nyttig internasjonal erfaring og språkferdigheiter.

Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 5. semester. Utdanninga har samarbeidsavtalar med utdanningsinstitusjonar i Norden, Europa og andre deler av verda, som Australia og USA. Studentar som planlegg slike utanlandsopphald, bør kontakta AFII internasjonalisering ved høgskulen og instituttet i god tid (2 semester før utreise) for å få avklart fagleg førehandsgodkjenning.