Studieplan - Bachelor i vernepleie

Hausten 2021

Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. 

Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tekning.

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidatene som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon jf. § 48. i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Studieplanen for Bachelorstudiet i vernepleie bygger på Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning

Bachelorprogrammet ved HVL er et fulltidsstudium, gir 180 studiepoeng over 3 år på heltid og 4 år på deltid.

Skikkethetsvurdering
Det stilles krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studie og inngår i en helhetlig vurdering av studenten sin faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som vernepleier jf. § 4.Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning For mer informasjon se høgskolens nettside om Skikkavurdering https://www.hvl.no/student/skikkavurdering/

Læringsutbytte

Vernepleierutdanningene i Norge har kommet frem til felles læringsutbytte på programnivå.

Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 f og g, § 5 b, § 6 a, c og d, § 13 a, b, g–i, k og l, § 14 a–c, § 15 a, § 16 b–d, § 17 b og § 18 b–d er basert på forskrift 6. september 2017 nr. 1353 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og er tilpasset utdanningen. 

Videre har forskriften kategorisert læringsutbyttene inn i fem kompetanseområder.

Kompetanseområde 1. Profesjon, etikk og samarbeid

Kunnskap: 
Kandidaten...

  • har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid

Ferdighet:
Studenten...

  • kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn.

Kompetanseområde 2: Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering.

Kunnskap:
Kandidaten...

  • har bred kunnskap om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Ferdighet:
Kandidaten...

  • kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Kompetanseområde 3: Helsefremming og helsehjelp

Kunnskap: 
Kandidaten...

  • har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv

Ferdighet:
Kandidaten...

  • kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov

Kompetanseområde 4: Inkludering, deltakelse og rettigheter 

Kunnskap:
Kandidaten...

  • har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering

Ferdighet:
Kandidaten...

  • kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser

Kompetanseområde 5 Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

Kunnskap:
Kandidaten...

  • har kunnskap om forskningsmetode og prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet

Ferdighet:
Kandidaten...

  • kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg (i yrkesutøvelsen)

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører

Innhald

Utdanningen er organisert inn i fem kompetanseområder fordelt på 13 emner der kompetanseområdene er: 

  • Profesjon, etikk og samarbeid
  • Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
  • Helsefremming og helsehjelp
  • Inkludering, deltakelse og rettigheter
  • Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

I studiet er praksis en viktig læringsarena. Hvert studieår inneholder 10 ukers brukerrettet praksis. Hver praksisperiode inkluderer praksisforberedelser og oppsummering i etterkant av praksis. Praksisstudia skal medvirke til at studenten øker forståelsen for sammenhengen mellom forsking, teori og erfaringsbasert kunnskap.

I studiet er det lagt til rette for  internasjonalisering gjennom tilbud om mobilitet, praksis i utlandet, utveksling, valgfrie moduler samt  moduler med internasjonalisering hjemme . 

Praksis

Praksis er en læringsform hvor studenten deltar i ulike yrkessituasjoner og praksisfellesskap. Studenten får trening i å se den enkelte situasjon som kilde til ny kunnskap og dermed mulighet til å reflektere over egne og andres handlinger i yrket.

Studenten får gjennom praksisperiodene erfaring med yrket og ferdigheter i å samarbeide med forskjellige brukere og yrkesutøvere. Minst en av praksisperiodene bør være i arbeid med mennesker med utviklingshemning.

Gjennom veiledning av en erfaren yrkesutøver skal studenten lære å se at teori og praksis er gjensidig knyttet sammen og avhengig av hverandre i yrkesutøvelsen. Gjennom refleksjon i samtale med veileder og medstudenter vil studenten kunne utvikle bevissthet om egen personlige væremåte og hvordan denne kan virke inn på samhandling med andre i yrkesutøvelsen.

Veiledet praksis bidrar fremfor alt til at studenten kan utvikle evne til sensitivitet overfor brukeres signaler og deres reaksjoner på ens handlinger, og fremme evnen til å la seg korrigere i arbeidet av de signalene en får.

Vernepleierutdanningen benytter praksisplasser i Helseregion Vest. Høgskolen skaffer praksisplasser. Studenter kan søke om tilrettelegging av praksis i tråd med Forskift om studium og eksamen ved HVL. Se kapittel 7-6 Tilrettelegging av praksis.

Studentene må selv skaffe seg hybel og dekke utgifter til reise i praksisperioden. Deler av utgiftene dekkes etter gjeldende reglement.

Praksisstudiene er obligatorisk. Det er krav om 90 % tilstedeværelse og krav til oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom. jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Omfang av praksis i studiet er 25%.

Arbeidsformer

Det blir jobbet kontinuerlig med å utvikle digitale læringsressurser og andre studentaktive læringsformer i alle emnene i utdanningen. Videre er undervisnings- og arbeidsformer som forelesninger, seminar, gruppearbeid, workshop, simulering, veiledning, framlegg med mer.

Læringsprosessen fremmes gjennom deltagelse, egenaktivitet, samarbeid, problemløsning, praksisforberedelser og i praksis. Utdanningen stiller krav til selvstendighet i teoretisk og praktisk arbeid. Valg av arbeidsform er tilpasset formålet til de ulike delene av studiet og skal forberede studentene på kravene i praksisfeltet.

Studentene skal lære å skrive tekster innen ulike sjangre. De skal gjennom skriftlige oppgaver trene seg i teknikker for innhenting av kunnskap, bearbeiding av litteratur, samt strukturering og formidling av kunnskap.

Utdanningen beregner 40 timers arbeidsuke til studiet. Praksisperiodene har en bunden arbeidstid på 30 timer per uke.

Skriftlige oppgaver blir levert i Canvas. Oppgavene blir kontrollerte for plagiering.

Vurderingsformer

Vurdering omfatter all formell prøving i studiet og fremgår av emneplanene. Vurderingsformene skal sikre at studenten har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelsen og vise at studenten gjennom studiet holder et tilfredsstillende faglig nivå. Vurderingsform og krav til forkunnskaper er beskrevet under det enkelte emnet.

Obligatoriske læringsaktivitet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen eller gå ut i praksisstudier Jmf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-05-09-1000

Vurderingsformene som benyttes i studiet er skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, oppgave, mappe, prosjekt muntlig eksamen, og praktisk eksamen og praksisstudier.

Vurderingsuttrykk som benyttes er bestått/ikke bestått eller gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått. Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått.

Alle praksisemnene består av to deler. Begge deler må være bestått for at emnet er fullført.

Krav til studieprogresjon

  • alle emner første semester, samt VPLP100 del 1 - praksisstudier må være bestått for å starte i andre studieår
  • alle emner første studieår må være bestått for å starte i fjerde semester (vår 2. studieår)
  • alle emner første studieår og tredje semester må være bestått for å starte i femte semester (høst 3. studieår)
  • alle emner første og andre studieår, samt VPLP300 del 1 - praksisstudier må være bestått for å starte i sjette semester (vår 3. studieår)

Det er også studieprogresjonskrav innenfor samme studieår. Se emneplaner for mer informasjon om forkunnskapskrav til det enkelte emne.

Studenter som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned ett kull og får justert utdanningsplanen for å hente inn manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil fagplan for det nye kullet være gjeldende.

Internasjonalisering

Studentene har mulighet for utveksling i 5 semester. Studentene kan velge om de vil ta et semester ved et universitet i utlandet eller om de vil ta andre internasjonale emner. 

Instituttet har samarbeidsavtaler som vernepleierutdanningen kan benytte seg av med følgende institusjoner:

  • Australia | University of the Sunshine Coast , James Cook University, Griffith University
  • Danmark | University College Lillebælt
  • USA | Augsburg University, California State University Monterey Bay
  • Bolivia | Colegio Jesus Maestro
  • Finland | South-Eastern Finland University of Applied Sciences , ARCADA Polytechnic
  • Nederland | INHOLLAND University of Applied Sciences
  • Storbritannia og Nord-Irland | University of the West of England, Bristol
  • Tanzania | Kiwakukki Centre Moshi, Amani Centre Morogoro, Elimu Mwangaza, Mehayo Centre, Muhimbili National Hospital
  • Tyskland | University of Applied Sciences Mittweida

Crossing Borders er et internasjonalt samarbeid mellom HVL, Mittweida University of Applied Sciences in Germany,Inholland University of Applied Sciences in the Netherlands, University of Southern Maine in the USA, Odissee University of Applied Sciences, Brussel, Belgium og University of the West of England, Bristol, United Kingdom.

Crossing Borders består av to teoretiske emner: General part og Ways to Improve Participation.

General part gjennomføres på campus Bergen, mens Ways to Improve Participation er studentdrevet undervisning der studenter, på tvers av landegrenser, samarbeider via ukentlige videokonferanser. Studentene enes om felles forskningsspørsmål. Videre gjør studentene et lite feltarbeid/intervju, analyserer data og sammenligner resultatene på tvers av landene. Hver studentgruppe har lærere fra de ulike universitetene som veiledere.

Crossing Borders emnene er engelsk språklig og tilbys også innkomne studenter.

Organisering

Studiet er bygd opp av 13 emner der tredje studieår er lagt til rette for mobilitet, praksis i utlandet, utveksling, valgfrie moduler mm. Heltidsutdanningene blir gjennomført ved Campus Bergen og Campus Sogndal. Deltidsutdanningene er samlingsbasert og blir gjennomført ved Campus Sogndal og Campus Haugesund.  Det faglige innholdet og emnene er like i begge utdanningene, men deltidsutdanningen tar dette på fire år.

Hvert studieår inneholder 10 ukers brukerrettet praksis. Hver praksisperiode inkluderer praksisforberedelser og oppsummering i etterkant av praksis. Praksisstudia skal medvirke til at studenten øker forståelsen for sammenhengen mellom forsking, teori og erfaringsbasert kunnskap.