Metaspråklig bevissthet og sammenhenger med flerspråklighet og engelskferdigheter på småtrinnet

Avhandlinga i Nasjonalt vitenarkiv

Metaspråklig bevissthet innebærer å bruke kunnskap om språk. Tidligere forskning har pekt på at flerspråklighet kan styrke metaspråklig bevissthet, som igjen kan være en ressurs når man lærer nye språk. Haugens doktorgrad undersøker disse sammenhengene i avhandlingen sin, som fokuserer på metaspråklig bevissthet hos elever på 3. trinn i norsk grunnskole. Målet med avhandlingen har vært å undersøke elevens metaspråklige bevissthet, samt hvordan denne henger sammen med elevenes flerspråklighet og engelskferdigheter.

Doktorgradsarbeidet har vært tilknyttet prosjektet MetaLearn. Haugens avhandling bygger på et kvantitativt design med test- og spørreskjemadata, og består av tre delstudier.

Å måle metaspråklig bevissthet

Det finnes få tester som egner seg til å måle unge elevers metaspråklige bevissthet. Eksisterende tester baserer seg i stor grad på å verbalisere kunnskap om språk, som kan være særlig problematisk for unge elever og elever med andre førstespråk enn norsk.

Avhandlingens første delstudie utviklet derfor MetaLearn-prøven, en prøve egnet til å måle metaspråklig bevissthet hos elever på 3. og 4. trinn i norsk grunnskole. MetaLearn-prøven måler metaspråklig bevissthet rettet mot ulike språklige underdimensjoner (for eksempel fonologisk og grammatisk metaspråklig bevissthet) og rettet mot ulike – kjente og ukjente – språk. Prøven finnes i to parallelle versjoner, slik at man kan måle hvordan metaspråklig bevissthet utvikler seg over tid.

Metaspråklig bevissthet og engelskferdigheter 

Haugen undersøkte den metaspråklige bevisstheten til de 177 elevene som deltok i MetaLearn-prosjektet, samt hvordan denne henger sammen med engelskferdigheter og flerspråklighet. MetaLearn-prøven ble brukt til å måle metaspråklig bevissthet, og tre eksisterende tester ble brukt til å måle ulike aspekt av engelskferdigheter: reseptivt ordforråd, reseptiv grammatisk kunnskap, og generelle engelskferdigheter. Elevenes flerspråklighet ble undersøkt ved hjelp av et spørreskjema utfylt av elevenes foreldre/foresatte.

I den andre delstudien kom det frem at deltakerne kunne bruke mye kunnskap om språk, men at deres metaspråklige bevissthet varierte mellom språklige nivå og at det var betydelig variasjon mellom elevene. I denne delstudien undersøkte Haugen også forholdet mellom metaspråklig bevissthet og engelskferdigheter. Regresjonsanalyser viste at det var en positiv sammenheng mellom resultatene på MetaLearn-prøven og alle engelsktestene, men at disse sammenhengene var svakere enn i tidligere forskning.

Sammenheng mellom metaspråklig bevissthet og flerspråklighet

I den tredje delstudien undersøkte Haugen sammenhengen mellom elevens metaspråklige bevissthet og flerspråklighet. Tidligere forskning har i stor grad forstått flerspråklighet som noe man enten ikke har, eller har, altså som en enten- eller-kategori. 

Denne delstudien undersøkte ulike forståelser av flerspråklighet, basert på spørreskjemadata om hvor mange språk elevene brukte og hvor mange kontekster de ulike språkene ble brukt i. På bakgrunn av dette konstruerte delstudien fem ulike flerspråklighets-variabler. Når disse gjennom regresjonsanalyser ble sett i sammenheng med elevenes metaspråklige bevissthet fant studien ingen sammenheng mellom metaspråklig bevissthet og flerspråklighet, uavhengig av hvilken flerspråklighets-variabel som ble brukt.

Testmetoder og kontekst påvirker sammenhengen

Samlet sett støtter funnene i avhandlingen derfor delvis den positive påvirkningskjeden antydet i tidligere forskning, ettersom metaspråklig bevissthet viste seg å ha en sammenheng med engelskferdigheter men ikke flerspråklighet.

Haugen har også sett på om hvordan måten man tester metaspråklig bevissthet kan påvirke resultatene. Spesielt handler det om hvilket språk man bruker i testene, og om man samler inn data der folk må forklare med ord. Dette kan ha betydning for hvordan man ser sammenhenger mellom metaspråklig bevissthet og både flerspråklighet og ferdigheter i engelsk eller andre språk man lærer.

I tillegg diskuterer hun hvordan forskningskonteksten kan påvirke disse sammenhengene, ettersom ulike samfunns- og utdanningskontekster gir ulike muligheter for utviklingen av både metaspråklig bevissthet, flerspråklighet og læring av nye språk.

Personalia

Kaja Haugen (f. 1994) har mastergrad i engelsk lingvistikk og er utdannet lektor i engelsk og samfunnskunnskap ved Universitetet i Bergen. Hun jobber som lærer i grunnskolen og har siden 2020 vært tilknyttet ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (HVL).

Veiledere

• Førsteamanuensis Christine Möller-Omrani, Høgskolen på Vestlandet (hovedveileder)
• Professor Cecilie Hamnes Carlsen, Høgskolen på Vestlandet (medveileder)

Disputas

• Tid: Torsdag 20. november klokka 10.30.
• Sted: M005, HVL, campus Bergen

Leiar

Tiri B. Schei, prodekan for forsking ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett.

Prøveforelesning

• Tid: 20. november klokka 09.00.
• Sted: M005, HVL, campus Bergen

Tema for prøveforelesning: MLA in school language education and (possible) implications for teacher training 

Prøveforelesning og disputas vil foregå på engelsk og er åpen for alle interesserte.

https://hvl.zoom.us/j/64793310669?pwd=gAdb5ycQ6hMhqaVOs0rOduNlnQdcfu.1

Passcode: 130380

Vurderingskomité

• Professor Thorsten Piske, Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg (førsteopponent)
• Professor Heike Speitz, Universitetet i Sørøst-Norge (andreopponent)
• Førsteamanuensis Dania Jovanna Bonness, Høgskolen på Vestlandet (komitéleder)