Kompetansevurderingsmatrise for undervisnings- og forskningsstillinger, inkludert stillinger vurdert på grunnlag av kunstnerisk utviklingsarbeid

En hovedhensikt med kompetansevurderingsmatrisen HVL-KVM, er å vurdere flere kompetanseområder mer systematisk. Matrisen skal fungere som et rammeverk for vurdering av generell faglig aktivitet, som resultater og kompetanser.

HVL-KVM, bygger på NOR-CAM (Verktøy for tilpassede vurderinger i akademiske karrierer utarbeidet av UHR våren 2021, se Veileder for vurdering i akademiske karriereløp - Universitets- og høgskolerådet) og Research Comp (The European Competence Framework for Researchers). Henvisninger i matrisen viser til retningslinjene, og matrisen inngår som et vedlegg til retningslinjene. Både matrisen og retningslinjene forholder seg til den nasjonale forskriften for undervisnings- og forskningsstillinger, som regulerer minimumskravene for kompetanse i de ulike stillingskodene. Minimumskravene er ikke påvirket av bredden i kompetanseområder i matrisen. Matrisen er forankret i HVL sin virksomhetsstrategi.

Matrisen skal først og fremst brukes i utformingen av stillingsutlysninger, karriereplanleggingen og kommisjonsarbeid. Matrisen er tenkt som et «verktøy» for vitenskapelig ansatte som vil søke kvalifikasjonsopprykk og overgang, samt for enhetsledere og medlemmer av komiteer som skal vurdere søknadene. Matrisen kan også brukes som et verktøy for personer som vil søke vitenskapelig stilling på HVL.

Kompetanseområder

I samsvar med HVLs retningslinjer for ansettelse og opprykk er HVL-KVM delt inn i ulike kompetanseområder (se matrise). For hvert kompetanseområde eksemplifiserer matrisen i egne kolonner resultater og kompetanse, dokumentasjon og refleksjon. Personlig egnethet vurderes kun ved ansettelse, ikke ved kvalifikasjonsopprykk og overgang.

Resultater og kompetanse, dokumentasjon og refleksjon skal først og fremst vise hva man har gjort og oppnådd på de ulike kompetanseområdene, samt kvalitet, utvikling og bredde i virksomhet og resultater. Matrisen har mange kulepunkter ettersom den skal eksemplifisere muligheter for ulike momenter som kan trekkes inn. Punktlistene er heller ikke uttømmende. Ved utlysning av ledig stilling skal en kunne vektlegge noen kompetanser og egenskaper foran andre.

Vurderingskriteriene og vektingen av disse vil også variere mellom ulike karrierenivå, samt hvordan de ulike kompetanseområdene er tenkt vektet i vurderingsprosessen. Dette fremgår av utlysningsteksten. Vektingen må være i tråd med rammene satt i nasjonal forskrift og HVL sine retningslinjer til disse.

Resultater og kompetanser

Matrisen er fleksibel og kan benyttes til ulike formål og stillinger. Hvilke resultater og kompetanser som skal telle ved ansettelse kan variere ut fra hvilken stilling som skal besettes og hvilken profil stillingen lyses ut med. Det samme gjelder ved kvalifikasjonsopprykk. Kolonnen inneholder flere eksempler på hvilke resultater og kompetanser som kan være relevant.

Dokumentasjon

Vurderingen av de ulike kvalifikasjonsområdene skal bygge på en dokumentasjon som gjør det mulig å ta stilling til kvaliteten i dem. Matrisen inneholder en nærmere beskrivelse med eksempler på aktuell dokumentasjon av de ulike kvalifikasjonsområdene. Det er lagt vekt på å formulere eksemplene slik at de dreier seg om aktiviteter og resultater av slike kvalifikasjoner, ikke om «evner» eller «forutsetninger».

Refleksjon

Denne kolonnen gjelder søkerens refleksjon og vurdering av sine resultater og kompetanser på kvalifikasjonsområdene. Målet er å få til et godt samspill mellom de dokumenterbare og/eller målbare størrelsene og søkers kvalitative vurdering av disse. Refleksjon kan vise om søkeren forholder seg til de ulike kompetanseområdene som er preget av systematisk undersøkelse og refleksjon knyttet til bevisst bruk av vitenskapelig, kunstnerisk og erfaringsbasert kunnskap.

Om kunstfaglige forskningsformer (KFF)

KFF (Kunstfaglige forskningsformer) omfatter kunstnerisk utviklingsarbeid, samt andre kunstfaglige, didaktiske, relasjonelle og kreative prosesser knyttet til kunstfag. KFF-arbeid vurderes som fagfellevurdert FoU og gir uttelling på lik linje med NVI, men publiseres utenfor det tradisjonelle artikkelformatet. Les mer om kunstfaglege forskingsformer.

Underlag for matrisen er KFF som gjennomgående begrep, slik det er definert i HVL sitt system for fagfellevurdert kunstfaglig FoU. Alt er satt opp i tråd med HVL-KVM, FOR-2024-06-28-1392, NOR-CAM og poengsystemet i KFF.

Om utdanningsfaglig basiskompetanse for ansettelse, opprykk og overgang

Hvordan søkere skal dokumentere utdanningsfaglig kompetanse ved HVL tar utgangspunkt i kvalifikasjonskrav for undervisnings- og forskerstillinger i forskrift til universitets og høyskoleloven, § 3-8. Utdanningsfaglig kompetanse:

Universiteter og høyskoler skal fastsette nærmere krav til den utdanningsfaglige kompetansen. Kravene skal tilpasses hver stillingskategori. For stillingene førstelektor, dosent, førsteamanuensis og professor skal det minimum kreves formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet.

Med utdanningsfaglig kompetanse menes pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå.

For utfyllende informasjon for utdanningsfaglig kompetanse, se egne retningslinjer.

Om faglig utviklingsarbeid

Dette er særlig relevant for ansettelse og opprykk til førstelektor og dosent.

For å kvalifisere til opprykk ved HVL må søkeren ha bidratt (førstelektor) eller gitt vesentlige bidrag (dosent) til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, i tråd med nasjonale eller internasjonale standarder. Arbeidet skal være systematisk, forankret i det relevante fagområdet, yrkes- eller profesjonsfeltet, og dokumenteres gjennom tydelig metodebruk, analytisk tilnærming og kritisk refleksjon over kunnskapsbidragets betydning.

Et sentralt vurderingsgrunnlag er Frascati-manualens definisjon av vitenskapelig og eksperimentelt utviklingsarbeid (Forskningsrådet, 2021; OECD, 2015): «systematisk arbeid som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og produserer ytterligere kunnskap som er rettet mot å produsere nye produkter og prosesser eller mot å forbedre eksisterende produkter og prosesser». I manualen fremheves fem kriterier. Utviklingsarbeidet må være:

nytt i kunnskapsmessig forstand,
kreativt og innsiktsbringende,
preget av usikkerhet,
gjennomført systematisk, og
overførbart eller reproduserbart.

Det er ikke tilstrekkelig at praksis endres; endringene må være gjenstand for systematisk analyse og kritisk refleksjon, og resultatene må formidles på en måte som kan dokumenteres som ny og overførbar kunnskap.

Søkerens faglige utviklingsarbeid må oppfylle kravene til vitenskapelig kvalitet slik de er formulert i Frascati-manualen, og vise hvordan ny kunnskap er utviklet, praksis forbedret, og diskusjoner i fagfeltet styrket. Dette gir utviklingsarbeidet status som meritterende og sidestilt med forskning i vurdering innenfor professorstigen.

Det faglige utviklingsarbeidet kan være utført i universitets- og høyskolesektoren, og/eller i andre sektorer innen yrkes- eller profesjonsfeltet. Faglig utvikling og yrkes- eller profesjonserfaring («utøverkompetanse») kan inngå som en del av det empiriske og erfaringsbaserte grunnlaget for arbeidet. For at slik erfaring skal være meritterende, må den imidlertid videreutvikles og dokumenteres som en del av et faglig utviklingsarbeid. Det innebærer at erfaringene må bearbeides, analyseres og løftes frem på en måte som viser faglig refleksjon og bidrar til kunnskapsutvikling innen det aktuelle fag- eller profesjonsfeltet. Dersom faglige utviklingsarbeid har bidratt til utvikling av undervisning, veiledning eller utdanningskvalitet innen det relevante fag-, yrkes- eller profesjonsfeltet, kan disse arbeidene også inngå som dokumentasjon i pedagogisk mappe. Slike bidrag må da presenteres og begrunnes som en del av søkerens utdanningsfaglige kompetanse, med tydelig kobling til pedagogisk refleksjon og utvikling.

Masteroppgaven kan ikke inngå i kvalifiseringsgrunnlaget for ansettelse/opprykk til førstelektor. De faglige arbeidene som lå til grunn for førstelektorkompetanse, inngår i den helhetlige vurderingen ved ansettelse/opprykk til dosent, men arbeidene vil vanligvis ikke bli gjenstand for ny kvalitativ vurdering. Arbeid utført før eller under førstelektoropprykk kan være meritterende om det ikke er underlag for tidligere kvalifisering.

Omfanget av og antallet faglige utviklingsarbeider som forventes innsendt for sakkyndig vurdering, vil variere avhengig av stillingsnivå, fagområde og typen arbeid. For en dosent forventes det en større faglig dybde og bredde enn for en førstelektor. I vurderingen av faglig utviklingsarbeid tillegges kvalitet større vekt enn kvantitet.

Kvalifikasjonskrav

1. Kvalifikasjonskrav innen forskning og utviklingsarbeid for førsteamanuensis

Doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid, kunstfaglige forskningsformer (KFF) eller kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) av samme omfang og kvalitet.
Forskningen skal være gjort med integritet og i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.
Utdanningsfaglig kompetanse.

Matrisen skal forstås som veiledende, og det er ikke krav om at alle områder skal være oppfylt.

Resultater og kompetanse:

Vitenskapelige publikasjoner i anerkjente formidlingskanaler, herunder sampublisering med kollegaer internt, nasjonalt og internasjonalt
Faglige publikasjoner (fagbøker, fagartikler, forskningsrapporter o.l)
Åpen publisering og arbeid for å fremme åpen forskning, herunder deling av datasett, forskningsverktøy, metoder og programvare (Open Access)
Fagfelle i faglige/vitenskapelige tidsskrifter og antologier

Eksempler på dokumentasjon:

CV med henvisning til nettsider som dokumenterer erfaringen
Publikasjonsliste, inklusive NVA registeringer
Innsendte publikasjoner
NVA-registreringer
Siteringer
HVL-Open registeringer
Attester
Vitnemål
Priser, andre påskjønnelser
Forskningsaktivitet i ORCID
Lyd- og bildeopptak
Populærvitenskapelig formidling (publikasjoner, foredrag m.m)

Refleksjon:

Resultatenes kvalitet og relevans for forsknings- og arbeidsfeltet
Resultatenes bidrag til fag- og forskningsfeltet
Egen rolle i samarbeidsprosesser i og utenfor akademia
Egen rolle og bidrag til åpen forskning og åpenhet i forskningsprosessen
Forskningsetisk metarefleksjon
FoU-arbeidenes bidrag til forskningsbasert utdanning
Originalitet
Formidlingens kvalitet og relevans
Begrunnelser for valg i egen formidlingspraksis

Resultater og kompetanse:

Aktiv deltakelse i forskningsgrupper- og prosjekter
Bidrag til studentinvolvering i forskning

Eksempler på dokumentasjon:

Attester for bidrag i forskningsaktiviteter, inklusive bidrag i forskergrupper og miljø
Eksempler på studentinvolvering i forskning

Refleksjon:

Bidrag til tverrfaglig og miljøbyggende samarbeid
Hvordan forsknings- og utviklingsarbeider har vært sentrale for egen utvikling

Resultater og kompetanse:

Sampublisering med kollegaer internt, nasjonalt og internasjonalt
Populærvitenskapelig formidling (fagpublikasjoner, foredrag, intervjuer og mediebidrag, deltakelse i fag- og samfunnsdebatten m.m)
Bidrag til forskning som fremmer sosial, kulturell og miljømessig bærekraft
Bidrag til kommersialisering av forskning eller forskningsbasert innovasjon (patenter, entreprenørskapsaktiviteter, lisensieringskontrakter eller bidrag til oppstart av nye eller etablerte selskaper på grunnlag av forskningsbasert kunnskap)
Prosjekter gjennomført i samarbeid med eller på oppdrag fra næringsliv, offentlig sektor eller frivillige organisasjoner
Bidrag til norsk som fagspråk

Eksempler på dokumentasjon:

Narrativer og «impact cases» eksempler på forskningens gjennomslag i samfunns- og arbeidsliv, inkludert politikkutforming
Oppfinnelser, patenter, programmer, lisenser og modeller mv
Populærvitenskapelige formidling (kronikker, foredrag m.m)
Lyd- og bildeopptak

Refleksjon:

Samspillet mellom forskning og bruk av forskning i profesjons- og arbeidsliv
Formidlingens kvalitet og publikumsrelevans
Eventuelle eksterne aktørers bidrag til forskningen

Resultater og kompetanse:

Deltakelse i styrer og råd internt og eksternt
Lederutdanning og -erfaring
Utdanning og erfaring innenfor administrasjon
Erfaring fra verv som tillitsvalgt, verneombud, ansattrepresentant, arbeidspakkeleder o.l

Eksempler på dokumentasjon:

Verv og ledelse
Ledelsesutdanning- og erfaring

Refleksjon:

Refleksjon over tillits- og ledelsesverv

Resultater og kompetanse:

KFF-arbeid som tilsvarer doktorgradsnivå i omfang og kvalitet
Frembringe nye kunstneriske perspektiver og bidrag til utvikling av feltet
Aktiv deltakelse i faglige nettverk og kunnskapsutvikling

Eksempler på dokumentasjon:

KFF-arbeider på minimum 0,7 eller 1 poengsnivå etter HVLs KFF-system og/eller annen relevant dokumentasjon på tilsvarende kunstfaglig arbeid
Kataloger, audiovisuelle opptak, kunstpedagogiske opplegg
Konferansebidrag, samarbeid med profesjonsfeltet

Refleksjon:

Utvikling av forskningsspørsmål, faglig kontekst og kunstneriske valg i prosessen
Vurdering av etiske sider og hvordan arbeidet gir ny innsikt og fremmer kunstfaglig kunnskapsutvikling
Drøfting av arbeidet i relasjon til eksisterende praksis og fagmiljø
Betydningen for profesjonsutdanning og kunstfaglig kunnskapsutvikling
Refleksjon over egen faglig rolle og hvordan dialog og samarbeid utvikler kunstnerisk og pedagogisk praksis
Internasjonale forbindelser

Resultater og kompetanse:

Systematisk kvalitetsutvikling av egen undervisning
Pedagogisk veiledning
Vesentlig bidrag til utdanningskvalitet

Eksempler på dokumentasjon:

Formell utdanningsfaglig kompetanse
Undervisningsutvikling (3–5 konkrete eksempler)
Veiledningserfaring
Deltakelse i kollegial utvikling og pedagogiske prosjekter
Evalueringer og tilbakemeldinger
Emneutvikling og implementering av nye metoder og digitale verktøy

Refleksjon:

Kunnskapsbasert og systematisk forbedring av undervisning
Bruk av pedagogisk teori og forskning i utviklingsarbeid
Veiledningens betydning for læring
Hvordan bidrag har påvirket emner, program og kolleger

2. Kvalifikasjonskrav innen forskning og utviklingsarbeid for professor

Doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstfaglige forskningsformer (KFF) eller kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) av samme omfang og kvalitet.
Vesentlige bidrag til forskning, kunstfaglige forskningsformer (KFF) og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet.
Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde, og være publisert/formidlet i anerkjente formidlingskanaler.
Omfanget skal tilsvare de krav som stilles innen eget fagområdet (se for eksempel retningslinjer UHR for ulike fagområder).
Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger.
Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning for tildeling av professorkompetanse., f.eks at en del av forskningsproduksjonen skal være fra de siste fem årene.
Forskningen skal være gjort med integritet og i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.
Arbeidene som legges ved må være gjort etter endt doktorgrad.
Utdanningsfaglig kompetanse.

Matrisen skal forstås som veiledende, og det er ikke krav om at alle områder skal være oppfylt.

Resultater og kompetanse:

Vitenskapelige publikasjoner i anerkjente formidlingskanaler, herunder sampublisering med kollegaer internt, nasjonalt og internasjonalt
Faglige publikasjoner (fagbøker, lærebøker, fagartikler, forskningsrapporter o.l)
Åpen publisering og arbeid for å fremme åpen forskning, herunder deling av datasett, forskningsverktøy, metoder og programvare (Open Access)
Utvikling av teori og/eller metode
Fagfelle i faglige og vitenskapelige tidsskrifter og antologier
Redaksjonsvirksomhet

Eksempler på dokumentasjon:

CV med henvisning til nettsider som dokumenterer erfaringen
Publikasjonsliste, inklusive NVA registeringer Innsendte publikasjoner
Siteringer
HVL-Open registeringer
Dokumentasjon på omtaler eller kritikker i relevante publikasjoner
Attester
Vitnemål
Priser, andre påskjønnelser
Forskningsaktivitet i ORCID
Lyd- og bildeopptak

Refleksjon:

Resultatenes kvalitet og relevans for forsknings- og arbeidsfeltet
Resultatenes bidrag til fag- og forskningsfeltet
Egen rolle i samarbeidsprosesser i og utenfor akademia
Egen rolle og bidrag til åpen forskning og åpenhet i forskningsprosessen
Forskningsetisk metarefleksjon
Originalitet
FoU-arbeidenes bidrag til forskningsbasert utdanning
Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI)
Arbeidenes utvikling over tid
Forskningsformidlingens kvalitet og relevans
Begrunnelser for valg i egen forskningsformidlingspraksis
Egen forskningspraksis i lys av kunnskap på området

Resultater og kompetanse:

Ledelse av forskningsgrupper- og prosjekter
Initiativ til, utforming og utvikling av forsknings- og utviklingsprosjekter
Tverrfaglig forskning
Samarbeid og miljøbygging internt og eksternt
Tilslag på ekstern finansiering
Studentinvolvering i forskning
Utvikling av infrastruktur for FoU-arbeid

Eksempler på dokumentasjon:

Attester for bidrag i forskningsaktiviteter, inklusive bidrag i forskergrupper og miljø
Dokumentert aktivitet, eksterne og interne tilslag (ekstern finansierte forskningsprosjekt, såkornsmidler, rekrutteringsstillinger mm.)
Eksempler på miljøbygging og tverrfaglig forskning
Dokumentasjon på utvikling av forskningsinfrastruktur
Eksempler på hvordan studenter er blitt involvert i forskning

Refleksjon:

Egen rolle i tverrfaglig og miljøbyggende samarbeid internt og eksternt
Forskningens samfunnsbyggende rolle over tid
Bidrag til strategier og politikkutvikling av forskning, herunder rundt åpen og etisk forskning
Hvordan forsknings- og utviklingsarbeider har vært sentrale for egen utvikling

Resultater og kompetanse:

Sampublisering med kollegaer internt, nasjonalt og internasjonalt
Populærvitenskapelig formidling (publikasjoner, foredrag, intervjuer og mediebidrag, deltakelse i fag- og samfunnsdebatten m.m)
Forskning som fremmer sosial, kulturell og miljømessig bærekraft
Ansvarlig innovasjon og/eller implementering
Kommersialisering av forskning eller innovasjon (patenter, entreprenørskapsaktiviteter, lisensieringskontrakter eller bidrag til oppstart av nye selskaper på grunnlag av forskningsbasert kunnskap)
Prosjekter gjennomført i samarbeid med eller på oppdrag fra næringsliv, offentlig sektor eller frivillige organisasjoner
Deltakelse i offentlige utredninger, kommisjoner, styrer, råd og utvalg
Utvikling av norsk fagspråk

Eksempler på dokumentasjon:

Narrativer og «impact cases»
Eksempler på forskningens gjennomslag i samfunns- og arbeidsliv, inkludert politikkutforming
Eksempler/lenker til deltakelse i offentlig rådgivning, utredningsarbeid og debatt
Oppfinnelser, patenter, programmer, lisenser og modeller mv
Tildelingsbrev
Populærvitenskapelige formidling (kronikker, foredrag m.m)
Lyd- og bildeopptak
Oversettelsesarbeid
Utredinger
Kataloger
Databaser
Ordboksarbeid, termbaser o.l.

Refleksjon:

Egen rolle i samarbeidsprosesser i og utenfor akademia
Samspillet mellom forskning og bruk av forskning i profesjons- og arbeidsliv
Resultatenes kvalitet, relevans og effekt i profesjons- og arbeidsliv
Eksterne aktørers bidrag til forskningen
Formidlingens kvalitet og publikumsrelevans
Begrunnelser for valg i egen populærvitenskapelige formidlingspraksis

Resultater og kompetanse:

Ledelse i og utenfor akademia
Institusjons- og enhetsledelse
Forskningsledelse og annen ledelseserfaring- og utdanning
Ledelse av forskningsprosjekter/-nettverk
Utvalgsarbeid
Vurderingsarbeid ved ansettelser i vitenskapelige stillinger og bedømmelser for grader
Deltakelse i styrer og råd internt og eksternt
Erfaring fra verv som tillitsvalgt, verneombud, ansattrepresentant osv.

Eksempler på dokumentasjon:

Verv, utvalgs- og ledelsesoppgaver internt og eksternt
Ledelsesutdanning og erfaring
Vurderings- og bedømmingsarbeid

Refleksjon:

Utøvelse av lederroller
Ledelse som bidrag til resultatoppnåelse og muligheter i fremtidige lederoppgaver
Rolle i strategiarbeid
Hvordan erfaringer innen ledelse og administrasjon bidrar til å styrke kompetanse på ulike fag- og forskningsområder

Resultater og kompetanse:

Selvstendig og original KFF-produksjon av høy kvalitet
Faglig lederskap og anerkjennelse i relevante miljøer
Bredde og dybde i ulike kunstfaglige forskningsformer

Eksempler på dokumentasjon:

Omfattende KFF- arbeider (nivå 0,7, 1, 3 og/eller 5 poeng) med høy gjennomslagskraft, og/eller annen relevant dokumentasjon på tilsvarende kunstfaglig arbeid
Invitasjoner, samarbeid, vurderinger
Portefølje, visningspraksis, evalueringsarbeid, mentorroller m.m.

Refleksjon:

Langsiktig fagprofil, utviklingsretning og nyskaping
Kritisk vurdering av metode, faglige valg og hvordan arbeidet bidrar til dialog og fagfeltets utvikling.
Hvordan eget arbeid har inspirert og utviklet kunstneriske og pedagogiske praksiser
Internasjonalt samarbeid og synlighet
Helhetlig FoU-praksis, inkludert tverrfaglighet, etikk og relevans for kunst- og utdanningsfeltet

Resultater og kompetanse:

Systematisk utvikling av eget og kollegialt undervisningsarbeid over tid
Pedagogisk veiledning, fortrinnsvis på master- og ph.d.-nivå
Ledende rolle i utvikling av utdanningskvalitet

Eksempler på dokumentasjon:

Formell utdanningsfaglig kompetanse
Kunnskapsbasert kvalitetsutvikling
2–3 utvalgte fokusområder for undervisningsutvikling
Ledelse av studieprogram, emnedesign eller nasjonale/internasjonale
prosjekter
FoU-arbeid innen universitetspedagogikk

Refleksjon:

Systematisk utvikling av undervisningsformer og vurdering
Hvordan arbeidet har påvirket institusjonell og faglig utvikling
Betydningen av pedagogisk utviklings-/forskningsarbeid i bredere faglig og samfunnsmessig kontekst
Koblinger mellom FoU, utdanningspolitikk, profesjon og samfunn

3. Kvalifikasjonskrav innen faglig utviklingsarbeid for førstelektor

Høyere grads eksamen som mastergrad eller tilsvarende innen relevant fagområde.
Utdanningsfaglig kompetanse.
Relevant yrkes- eller undervisningserfaring.
Bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet.

Matrisen skal forstås som veiledende, og det er ikke krav om at alle områder skal være oppfylt.

Resultater og kompetanse:

Kunnskapsbaserte bidrag til utvikling av fag, yrkes- og profesjonsfeltet
Publisering av resultater fra faglig utviklingsarbeid som er systematisk og etterprøvbart
Forbedringer innen utdanning, profesjonsutøvelse, teknologi, organisering, osv.
Utvikling av nye metoder, prosesser eller produkter
Faglige presentasjoner
Innovativ bruk av digitale læringsmiljø og læringsredskaper
Innovativ bruk av studentaktive og erfaringsbaserte undervisningsformer

Eksempler på dokumentasjon:

CV med henvisning til nettsider som dokumenterer erfaringen
Fagfellevurderte artikler, rapporter, lærebøker
ORCID/NVA-registreringer
HVL Open
Dokumentasjon på formidling av resultater
Kompendier, oppgavesamlinger, rapporter, evalueringer og digitale løsninger
Faglige forbedringsprosesser i samarbeid med praksisfeltet
Tildelingsbrev

Refleksjon:

Bidragenes betydning for fag, yrkes- og profesjonsfeltet
Betydningen av eget kunnskapsbidrag
Hvordan utviklingsarbeidet endret eller forbedret praksis
Relevans og effekt for målgrupper
Vurdering av faglig relevans og nytte i profesjons- og arbeidsfeltet
Egen rolle og utvikling som fagperson over tid

Resultater og kompetanse:

Systematisk arbeid med utvikling og forbedring av praksis
Bruk av metoder og tilnærminger som dokumenterer faglig forankring og refleksjon
Deltakelse i eller ledelse av faglige utviklingsmiljøer
Samarbeid med relevante aktører
Bidra til at studenter involveres i utviklingsarbeid
Rolle som mentor for faglige kollegaer

Eksempler på dokumentasjon:

Deltakelse i utviklings- og FoU-prosjekter
Prosjektbeskrivelser og prosjekt-rapporter med metodebeskrivelser
Dokumentasjon på samarbeid med kolleger og fag-, yrkes- og/eller profesjonsmiljø
Publikasjoner eller presentasjoner som viser metode og prosess

Refleksjon:

Valg av metode og analytisk tilnærming
Hvordan prosessen har bidratt til læring og endring
Egen rolle i samarbeid og gjennomføring Bidrag til kollegial utvikling

Resultater og kompetanse:

Formidling av faglige innsikter til relevante aktører og allmennheten
Bidrag til faglig innovasjon, nytenkning og forbedring i arbeids- og praksisfeltet
Bidrag til utviklingsarbeid som fremmer sosial, kulturell og miljømessig bærekraft
Uformell kunnskapsbasert rådgivning til beslutningstakere i privat, offentlig eller frivillig sektor
Bidrag til utvikling og ivaretakelse av faglige nettverk, regionalt og nasjonalt

Eksempler på dokumentasjon:

Populærvitenskapelige artikler, podkast, foredrag
Offentlig deltakelse, evalueringer og utredninger
Innlegg i media, faglige nettverk, samlinger eller praksisarenaer
Samarbeidsprosjekter med arbeids- og samfunnsliv
Bruk av utviklede løsninger i praksisfelt eller utdanning
Presentasjoner med tilbakemelding og implementering

Refleksjon:

Formidlingsvalg og målgruppe
Formidlingens kvalitet og relevans
Begrunnelser for valg i egen formidlingspraksis
Vurdering av hvordan kunnskap har blitt tatt i bru
Resultatenes kvalitet, relevans og effekt i samfunnet
Relevans for utvikling av profesjonen og samfunnet
Egen rolle i formidlingsarbeidet eksterne aktørers bidrag til faglig utviklingsarbeid

Resultater og kompetanse:

Faglig ledelse av utviklingsprosesser innen utdanning og praksisfeltet
Bidrag til strategisk utvikling av utdanning, praksis eller fagmiljø
Deltakelse i råd, utvalg eller faglige nettverk som fremmer kunnskapsutvikling

Eksempler på dokumentasjon:

Ledelse av prosjekter, team, studieprogram
Rollebeskrivelser, prosjektkoordinering, faglige utviklingsplaner
Deltakelse i kvalitetsarbeid, utviklingsgrupper, utvalg
Mentordokumentasjon eller støtte til kolleger i utviklingsarbeid
Dokumentasjon på hvordan ledelse har gitt faglig resultat
Verv og deltakelse i råd, utvalg, strategigrupper

Refleksjon:

Faglig ledelse som utviklingsbidrag
Strategiske valg og samarbeid
Egen rolle i kollegial utvikling og strategi
Hvordan ledelse har styrket faglig kvalitet

Resultater og kompetanse:

Bidrag til utvikling av kunstfaglig og pedagogisk praksis
Innovativt arbeid i utdanningsfeltet
Samarbeid med relevante aktører

Eksempler på dokumentasjon:

KFF-arbeider på minimum 0,7 eller 1 poengsnivå etter HVLs KFF-system og/eller annen relevant dokumentasjon på tilsvarende kunstfaglig arbeid
Kunstnerisk forskningsarbeid brukt i undervisning; studentarbeid knyttet til prosjekt
Prosjektrapporter, samarbeidsavtaler

Refleksjon:

Prosjektets kontekst, kunstneriske valg og hvordan det skaper ny praksis
Vurdering av formidling og offentliggjøring
Drøfting av prosjektets relevans for relevant profesjonsutdanning
Etiske vurderinger og pedagogisk betydning
Betydningen av samarbeid, egen rolle og faglige vurderinger underveis.

Resultater og kompetanse:

Systematisk kvalitetsutvikling av egen undervisning
Pedagogisk veiledning
Vesentlig bidrag til utdanningskvalitet

Eksempler på dokumentasjon:

Formell utdanningsfaglig kompetanse
Undervisningsutvikling (3–5 konkrete eksempler)
Veiledningserfaring
Deltakelse i kollegial utvikling og pedagogiske prosjekter
Evalueringer og tilbakemeldinger
Emneutvikling og implementering av nye metoder og digitale verktøy

Refleksjon:

Kunnskapsbasert og systematisk forbedring av undervisning
Bruk av pedagogisk teori og forskning i utviklingsarbeid
Veiledningens betydning for læring
Hvordan bidrag har påvirket emner, program og kolleger

4. Kvalifikasjonskrav innen faglig utviklingsarbeid for dosent

Høyere grads eksamen som masterutdanning eller tilsvarende innen relevant fagområde.
Utdanningsfaglig kompetanse.
Omfattende relevant yrkes- eller undervisningserfaring.
Vesentlig bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyeste nivå, sammen med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet.

Matrisen skal forstås som veiledende, og det er ikke krav om at alle områder skal være oppfylt.

Resultater og kompetanse:

Vesentlige og kunnskapsutviklende utvikling av fag, yrkes- og profesjonsfeltet
Faglige resultater som har hatt betydelig innflytelse, og er dokumentert, delt og etterprøvbare
Resultater brukt nasjonalt/internasjonalt, eller i offentlig og privat sektor
Innovasjon innen teknologi, utdanning eller profesjon
Arbeid som bidrar til utvikling av standarder, profesjonsetikk eller tverrprofesjonell forståelse
Medvirkning i analyser og evaluering av utdannings-, yrkes- og/eller profesjonskvalitet
Vitenskapelige publikasjoner
Datasett, programvare, forskningsverktøy og metoder

Eksempler på dokumentasjon:

CV med henvisning til nettsider som dokumenterer erfaringen
Fagfellevurderte artikler, kapitler, rapporter, bøker
ORCID/NVA-registreringer
HVL Open-publiseringer
Bred formidling og bruk av kunnskap
Profesjonsrettet formidling (artikler, kapitler, foredrag på konferanser) rapporter, evalueringer
Lærebøker, kompendier, oppgavesamlinger, illustrasjonsmateriell, videomateriell, rapporter
Endringsprosesser i utdanning, praksis eller styring
Utdanning- og kursopplegg med nasjonal rekkevidde.
Utprøvde modeller, metoder eller verktøy
Innovasjoner, modeller, implementerte løsninger
Priser og andre påskjønnelser

Refleksjon:

Bidragenes påvirkning av fag, yrkes- og profesjonsfeltet
Relevans og kvalitet i kunnskapsbidragene
Hvordan arbeidet ditt ble til felles praksis
Hvilke diskusjoner arbeidet har bidratt til
Hvordan resultatet er overførbart og bygger ny forståelse og praksis
Egen rolle og betydning som fagutvikler bidrag til åpen forskning og åpenhet i utviklings- og forskningsprosessen
Forskningsetikk
Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI)

Resultater og kompetanse:

Ledelse eller sentral rolle i systematisk utviklingsarbeid
Strategisk, flerårig arbeid med kvalitet og kunnskapsutvikling
Systematisk og faglig forankret prosess med klar metodisk struktur
Arbeid som bygger på klar metode og analyse, med betydelig faglig effekt
Kompleksitetshåndtering, kreativitet og dokumentert nytenkning
Veiledning og kunnskapsdeling i eige og andre fagmiljø
Studentinvolvering i utviklingsarbeidet
Ekstern finansiering
Utvikling av infrastruktur for faglig utviklingsarbeid
Etablering av kollegiale nettverk og faggruppesamarbeid
Deling av utviklingsverktøy og -metoder
Bidrag til åpen vitenskap (åpne data, åpen publisering m.m.)
Bidrag til innovasjon basert på faglig utviklingsarbeid og forskning
Deltakelse i og ledelse av nasjonale/internasjonale faglige nettverk

Eksempler på dokumentasjon:

Ledelse av faglige utviklingsprosjekter
Utviklingsmetoder, FoU-strukturer eller veiledning i utviklingsprogrammer
Samarbeid, veiledning og nettverksbygging
Prosjektrapporter og -beskrivelser
Ekstern finansiering eller prosjektorganisering
Strategidokumenter, retningslinjer, kvalitetssystemer
Deling av utviklingsverktøy, evalueringsformer og modeller

Refleksjon:

Metodevalg, analyse og arbeids- og praksisrelevans
Vurdering av hvordan prosessene har ført til ny innsikt eller praksisendring
Hvordan ansvar og usikkerhet ble håndtert
Bidrag til åpenhet, ansvarlighet og etisk refleksjon
Hvordan og hvorfor ulike aktører i og utenfor akademia har vært involvert i utviklingsprosessen
Egen rolle i samarbeid om utviklende prosesser

Resultater og kompetanse:

Betydelige bidrag til samfunnsrelevant innovasjon og faglig formidling
Tydelig påvirkning på praksis eller samfunn gjennom faglig innsats
Kunnskap formet i dialog med praksisfelt, offentlighet og politikk
Deling på tvers av sektorer, disipliner og faglige kulturer
Bidrag til utvikling av innovasjonskultur og kompetanse blant ansatte og studenter
Prosjekter i samarbeid med eller på oppdrag fra næringsliv, offentlig sektor eller frivillige organisasjoner
Bidrag til kommersiell bruk gjennom patenter, lisenser, oppstartselskap, entreprenørskapsaktiviteter
Bidrag til offentlig utredningsarbeid, politikkutforming og evalueringer
Bidrag for å løse komplekse samfunnsutfordringer regionalt, nasjonalt og internasjonalt
Bidrag til utvikling av samarbeid med samfunns-, kultur- og arbeidsliv

Eksempler på dokumentasjon:

Populærvitenskapelig formidling
Formidling til praksisfelt, allmennhet, beslutningstakere
Resultater fra innovasjon og kunnskapsoverføring
Kurs eller veiledning i samarbeid med fag- og/eller praksisfeltet
Medieoppslag, konferanser, undervisning i offentlig regi
Faglige bidrag til praksisutvikling, nye tjenester og kurs for arbeidslivet
Patenter/lisenser, modeller, design, kunnskapsbidrag til standarder, forskrifter mv.
Prosjektsamarbeid (avtaler, rapporter)
Finansiering til innovasjonsprosjekter
Deltakelse i offentlig debatt
Offentlige utredninger, utspill eller deltakelse i råd og styrer

Refleksjon:

Hvordan kunnskap virker i samfunnet
Hvorfor og hvordan du valgte formidlingsform og målgruppe
Samspill mellom forskning og anvendelse i samfunn og yrkesliv
Hvordan bidrag har ført til endringer i praksis eller politikk
Etiske og strategiske refleksjoner rundt faglig påvirkning
Egen rolle som brobygger og kunnskapsutvikler
Hvilke prinsipper, refleksjoner og erfaringer som har vært sentrale for egen utvikling

Resultater og kompetanse:

Nasjonal/internasjonal faglig ledelse, strategisk og institusjonell påvirkning
Ledelse av komplekse utviklings-prosjekter
Vesentlig rolle i fag-, profesjons- og/eller kunnskapsutvikling
Vesentlig faglig innflytelse gjennom styring og strategiutvikling
Mentorskap og støtte til kolleger i kvalifisering
Ledelse av store utdannings- eller kunnskapsprosjekter
Arbeid med kvalitetskultur, åpenhet og ansvarlig innovasjon

Eksempler på dokumentasjon:

Ledelse av fagmiljø, prosjekter eller studieprogram
Deltakelse i nasjonale/internasjonale råd, utvalg, komiteer
Mentorskap og utviklingsstrategi
Veiledning i førstelektor-/dosentløp
Deltakelse i råd, utvalg, komiteer (nasjonale og internasjonale)
Strategiske utviklingsplaner og utredningsarbeid

Refleksjon:

Faglig ledelse som
Støtte for faglig og profesjonell utvikling
Strategisk tenkning og langsiktig påvirkning
Hvordan du har bygget kultur for kvalitet og utvikling
Verdier og virkemidler i ledelse
Egen rolle som pådriver for kvalitet og kunnskapsutvikling

Resultater og kompetanse:

Betydningsfulle bidrag til utvikling av kunstfaglig FoU og praksis
Ledelse av større KFF-prosjekter
Systematisk utvikling av FoU-profil

Eksempler på dokumentasjon:

KFF-arbeider (nivå 0,7, 1, 3 og/eller 5 poeng) dokumentert over tid, og/eller annen relevant dokumentasjon på tilsvarende kunstfaglig arbeid
Oversikt over sammenhengende produksjon og utviklingsstrategier
Prosjektbeskrivelser, rollebeskrivelser, vurderinger, dokumentasjon av medgått FoU-tid

Refleksjon:

Refleksjon over hvordan arbeidet har påvirket fagfeltet, bidratt til diskusjon og dannet grunnlag for langsiktig faglig utvikling
Kritisk refleksjon over faglige valg, prosjektets retning
Etiske spørsmål og betydning for kunnskaps- og praksisutvikling
Refleksjon over faglig posisjon, utvikling over tid
Ledelse av praksisnær og offentlig formidlet forskning
Internasjonalt engasjement styrker søknaden

Resultater og kompetanse:

Systematisk utvikling av eget og kollegialt undervisningsarbeid over tid
Pedagogisk veiledning, fortrinnsvis på masternivå
Ledende rolle i utvikling av utdanningskvalitet

Eksempler på dokumentasjon:

Formell utdanningsfaglig kompetanse
Kunnskapsbasert kvalitetsutvikling
2–3 utvalgte fokusområder for undervisningsutvikling
Ledelse av studieprogram, emnedesign eller nasjonale/internasjonale
prosjekter
FoU-arbeid innen universitetspedagogikk

Refleksjon:

Systematisk utvikling av undervisningsformer og vurdering
Hvordan arbeidet har påvirket institusjonell og faglig utvikling
Betydningen av pedagogisk utviklings-/forskningsarbeid i bredere faglig og samfunnsmessig kontekst
Koblinger mellom FoU, utdanningspolitikk, profesjon og samfunn

Kompetansevurderingsmatrisen for HVL i pdf-format.

Endra 21.07.25