Konspirasjonssnakk og forebygging i grunnskolen og ved lærerutdanningen

Prosjektsamandrag

Hvilke konspirasjonsteorier er i omløp blant elever, og hvordan kan de motvirkes i undervisning? Dette er overordnede spørsmål det tverrfaglige forskningsprosjektet søker å svare på gjennom møte med studenter ved FLKIs lærerutdanning. Konspirasjonsteorier er en trussel mot demokratiet, mot grupper og mot enkeltindivider, noe som gjør temaet viktig, men utfordrende å jobbe med i skole og utdanning (Dyrendal, & Emberland, 2019). Temaet kan være sensitive for noen elever, og budskapet kan støttes av andre elever i samme klasse. I 2023 og 2024 gjennomføres undervisning knyttet til dette temaet ved FLKI, undervisning som blir utviklet med veiledning fra DEMBRA og Hemil-senteret. Vi vil knytte forskning til denne undervisningen. Blant annet vil vi undersøke hvilke erfaringer lærere har i sitt virke, lærere som tar masterutdanning som videreutdanning ved HVL. Vi er interessert i å vite hvilke konspirasjonsteorier som blir (delvis) uttrykt i klasserommet, hvilke dilemmaer lærere da står i og hvilke erfaringer de har med håndtering av slike situasjoner. Videre er vi interessert i hvordan undervisning om konspirasjonsteorier kan utvikles gjennom ulike fagdisipliner, og hvordan fagdisiplinenes særpreg og muligheter kan kombineres til tverrfaglige prosjekter som er aktuelle for det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap.

Forskningsprosjektet består av ulike delprosjekter som tar for seg forskningsspørsmål tilknyttet undervisning i ulike emner ved lærerutdanningen og vil ses i lys av hverandre, inkludert hvordan undervisning vil være forskjellig ut fra aldersgrupper. I tillegg vil det være interessant å se på hvordan tverrfaglige perspektiver kan styrke undervisning om konspirasjonsteorier, blant annet knyttet til demokratisk danning, kritisk tenkning, etisk bevissthet og menneskeverd.

Teoretiske tilnærminger i undervisning og forskning inkluderer rammeverket utviklet av Chinn et al. (2021) og som legger til rette for kritisk tenkning knyttet til kunnskap med tanke på desinformasjon i media. De vektlegger at kunnskap ikke er enten riktig eller feil, og forslår heller en bevisstgjøring av ulike aspekter ved kunnskap og kunnskapsproduksjon. I norskfaget er argumentasjonsanalyse, retorisk analyse og kritisk literacy aktuelt (Breivega, 2020; Toulmin 2003; Bakken, 2014; Veum & Skovholt, 2020). I matematikkfaget er kritisk tenkning aktuelt knyttet til bruk av tall, grafer og andre matematiske representasjoner (Hauge, 2022; Skovsmose, 1994). Videre er verdibaserte rammeverk aktuelle, som kapabilitetstilnærmingen (Boni & Walker, 2013; Nussbaum, 2011). Et mål er å utvikle rammeverk som kan være nyttige i undervisning, både ved lærerutdanningen og i skolen.

Masterstudenter som ønsker å samarbeide med oss i prosjektet ønskes velkommen. 

Dette prosjektet er delfinansiert av DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) i samarbeid med Hemil-senteret.  

Metode

Prosjektet har ulike metodologiske tilnærminger. Lærere som tar mastergrad som videreutdanning ved HVL vil bli intervjuet om deres erfaringer i skolen. I tillegg vil det bli tatt opptak av egen undervisning og av møter og diskusjoner blant prosjektdeltakerne som grunnlag for forskning med mål om å utvikle undervisning og teoretiske rammeverk for undervisning.

Litteratur

Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen. Universitetsforlaget.

Boni, A. & Walker, M. (2013). Human development and capabilities: Re-imagining the university of the twenty-first century. Routledge

Breivega, K. M. R. (2020). Argumentasjonsanalyse. I L. I. Aa & R. Neteland (red.), Master i norsk. Metodeboka 1 (s. 176−199). Universitetsforlaget

Chinn, C.A., Barzilai, S. & Duncan, R.G. (2021). Education for a “post-truth” world: New directions for research and practice. Educational Researcher 50(1), 51–60.

Dyrendal, A. & Emberland, T. (2019). Hva er konspirasjonsteorier? Universitetsforlaget

Hauge, K.H. (2022). A tool for reflecting on questionable numbers in society. Studies in Philosophy and Education 41, 511–528

Nussbaum, M. (2011). Creating capabilities. The human development approach. Cambridge University Press.

Skovsmose, O. (1994). Towards a critical mathematical education. Educational Studies in Mathematics, 27 (1), 35-57.

Toulmin, S. E. (2003) [1958]. The Uses of Argument. Updated Edition. Cambridge University Press

Veum, A. & Skovholt, K. (2020). Kritisk literacy i klasserommet. Universitetsforlaget.