Barnehagen som danningsarena

Prosjektsamandrag

Prosjektet Barnehagen som danningsarena er finansiert av Norges forskningsråd innenfor programmet Strategiske Høgskoleprogram. Det inngår i Høgskolen i Bergens strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet. Prosjektet er nå i sin siste avsluttende fase, med publiserte resultater, måloppfyllelse når det gjelder framdrift for kompetanseheving og nye knoppskytingsprosjekter gjennom etableringen av et produktivt og mer robust miljø. Prosjektet arbeider gjennom en rekke delstudier med å frambringe ny kunnskap om vilkår for barnehagens praksis og de prosesser som faktisk foregår der ved: • å skape beskrivende kunnskap om barns danningsprosesser i institusjonen barnehage • å skape reflekterende og teoretisk kunnskap om hvordan studere barnehagen som en danningsarena Danning er studert som små barns selviscenesettelser, deltakelse i samtalefortellinger og lek. I disse studiene beskrives hvordan barn bidrar til innholdssiden i barnehagen samtidig som de innvies i kulturelle tenke- samtale- og kroppslige måter å være på. Danning er også studert som førskolelæreres tenke- og handlingsmåter og dermed for hvordan disse skaper vilkår for barns danning, meningsskaping, identitet og læring. Prosjektet har identifisert noen spesifikke artefakter og stedspraksiser av spesiell interesse og studert hvordan disse blir tatt i bruk av barn og voksne i barnehagen. Det har vært språklige, medierende og kulturbærende artefakter som fortellinger, utvalgte leketøy, læremidler, materiell og objekter til bruk i musikk og naturfagsaktiviteter så vel som i medial bildeskaping og i barns lek. Noen av delstudier har studert dette med et kjønnet blikk, andre med blikk for komparasjon mellom barnehager i Norge og Kina, mens atter andre har studert bruken av enkelte artefakter og lærerprofesjonalitet i et historisk perspektiv. Prosjektet har hatt både nasjonal og internasjonal formidling til målgruppene forskerfeller, allmennheten og barnehagefolk. Gjennom ulike publikasjonskanaler har vi så langt i prosjektet beskrevet hvordan små barn bidrar til egne og andre danningsprosesser og hvordan barnehagen som institusjon inngår i videre sosiale kontakter som dermed skaper vilkår for barns deltakelse, meningsskaping og identitet og for personalets praksis og profesjonalitet. I arbeidet med å operasjonalisere «danning» (cultural formation), har prosjektet bidratt til ny kunnskap og innsikt gjennom rike beskrivelser, analyser og begrepsliggjøringer av «barns aktiviteter»/»agency», «artefakter», «identitering», «samtalefortellinger», «meningsskaping», «individualisering», «disiplinering», for å nevne noen sentrale begreper.