Studieplan - Bioingeniør

Fagplanen bygger på Rammeplan for bioingeniørutdanning og Forskrift til Rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004. Fullført studium kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 1. januar 2001,§48.

Det er en fordel med forkunnskaper innen kjemi utover generell studiekompetanse.

Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring som nedfelles i teknisk pregede oppgaver. På samme tid skal bioingeniøren forholde seg til mennesker gjennom prøvetaking av pasienter og behandling av biologisk materiale. Karakteristisk for bioingeniørfaget er at man i yrkesutøvelsen integrerer medisinsk, teknisk og metodologisk kompetanse. Det analyttiske arbeidet som bioingeniørene utfører henger nøye sammen med en medisinsk forståelse. Bioingeniørene gir også veiledning til pasienter og samarbeidende helsepersonell om prøvetaking, prøvebehandling og pasientnæranalysering.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorutdanning i bioingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

• Kandidaten kan forklare hvordan biokjemiske komponenter i biologisk materiale kan benyttes til å stille diagnose, følge sykdomsforløp, og kontrollere effekten av medisinsk behandling.
• Kandidaten har kunnskap om den nyere medisinske laboratorieteknologiske utviklingen, her under ulike analysemetoder, instrumenter og laboratorieutstyr samt beskrive metodenes muligheter og begrensninger.
• Kandidaten kan vurdere analyseresultaters pålitelighet ut fra medisinsk, statistisk, metodisk og laboratorieteknisk kunnskap, samt preanalystiske forhold.
• Kandidaten kan beskrive kvalitetssikring og dokumentasjon i alle ledd av bioingeniørfaglig arbeid.
• Kandidaten kan beskrive bioingeniørens fagområder og de medisinske laboratorienes rolle i helsevesenet, her under også forvaltningsnivåene, beslutningsstrukturene og prioriteringer innen helse- og sosial sektoren.

 

Ferdigheter

• Kandidaten kan ta blodprøver, tappe blodgivere, behandle og analysere biologisk prøvemateriale strukturert, nøyaktig og etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer.
• Kandidaten kan bruke egnet laboratorieutstyr og analyseinstrumenter samt følge, utforme og videreutvikle laboratorieprosedyrer innen de ulike medisinske laboratorier.
• Kandidaten kan finne og vurdere relevant informasjon og litteratur, og på den måte være i stand til å belyse en problemstilling både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra en forskingsmetodisk og forskingsetisk syn.
• Kandidaten kan identifisere etiske dilemmaer i praktisk helsearbeid. Kandidaten kan reflektere over etiske problemstillinger og utøve etisk refleksjon for å avsløre mulige verdikonflikter.

 

Generell kompetanse

• Kandidaten kan samarbeide og kommunisere med pasienter, pårørende, kollegaer og andre faggrupper med respekt og empati uavhengig av ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn.
• Kandidaten kan reflektere over etiske og arbeidsmiljømessige problemstillinger, være kritiske til eget arbeid, egne holdninger og til yrkesgruppens oppgaver og ansvarsområde
• Kandidaten kan delta i utviklings- og forskningsoppgaver, følge med i fagutvikling, delta i opplæring og videreutvikling av laboratorietjenestene.

Innhald

Bachelorstudiet i Bioingeniørfag er et 3- årig heltidsstudium som utgjør 180 studiepoeng. Innholdet i bioingeniørutdanningen omfatter teoretisk kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og laboratorietekniske ferdigheter som krever integrering av teori og praksisstudier.

Rammeplanen deler fagområdene inn i tre hovedemner:
- Naturvitenskapelige emner (75 studiepoeng)
- Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner (15 studiepoeng)
- Medisinske laboratorieemner (90 studiepoeng)

Praksisstudiene i Bioingeniørutdanningen utgjør 60 studiepoeng, hvorav minimum 20 studiepoeng skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. Studiet er organisert slik at de teoretiske og praktiske deler av studiet er nært knyttet til hverandre. Praksisstudiene i yrkesfeltet er organisert slik at studentene får delta i sentrale deler av bioingeniørfaglig arbeid. Denne type praksis er knyttet til alle de tre hovedemnene og varierer i omfang fra enkelt dager til perioder på flere uker. I alle de medisinske laboratorieemnene er det eksterne praksisstudier i medisinske laboratorier i fagområdet. Disse praksisstudiene gjennomføres hovedsakelig i andre og tredje studieår. Intern praksis er organisert som laboratoriekurs knyttet til både naturvitenskapelige emner og medisinske laboratorieemner i alle tre studieår.

Merk: Enkelte år kan det bli nødvendig å ta i bruk praksisplasser utenfor Bergen (for eksempel Førde, Voss og Stord, som tilhører region Helse Vest ).

Praksis

Studiets praksisdel utgjør 60 sp. Av disse skal minimum 20 sp gjennomføres på eksterne medisinske laboratorier. Intern praksis blir gjennomført i høgskolens egne laboratorier. I praksisstudiet skal studentene utvikle laboratorietekniske ferdigheter, trenes i å vurdere det arbeidet de selv utfører, samt opparbeide erfaring som de kan begrunne ut fra faglige kriterier. Gjennom deltagelse i daglige laboratorierutiner skal studentene bli kjent med sin framtidige yrkesrolle. De skal også utvikle forståelse for betydningen av samarbeid med kollegaer og andre yrkesgrupper.

Arbeidsformer

Ved utdanningen benyttes det ulike arbeidsformer som: forelesninger, laboratoriearbeid, demonstrasjoner, litteraturstudier, praksisstudier i yrkesfeltet, loggskriving, gruppearbeid, diskusjoner, samtaler, prosjektarbeid (feks bacheloroppgaven i 6.semester), seminarer, muntlig og skriftlig presentasjon av eget arbeid. Valg av arbeidsformer avhenger av mål, innhold, rammefaktorer, studentforutsetninger og vurderingsordninger.

Målet er å integrere teori og praksis slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger danner en helhet og kan overføres til profesjonell yrkesutøvelse. Arbeidsformene skal fremme studentens personlige utvikling slik at selvstendighet, samarbeidsevne og ansvarsfølelse stimuleres.

Vurderingsformer

Utdanningen praktiserer ulike former for vurdering; som praktiske prøver underveis, obligatoriske oppgaver/journaler og skriftlige slutteksamener. Vurderingsordningene skal være i overensstemmelse med læringsmålene og de arbeidsformer som blir benyttet.

Praksisstudiene blir vurdert med bestått/ikke bestått. Vurderingen "bestått" betyr at studenten har oppfylt egen målsetting og de ulike arbeidskrav for praksisstudiet. Studenten må også ha overholdt taushetsplikten og vist en framferd som er i samsvar med skikkethet for yrket.

Taushetsplikten

En student som i studiesammenheng får kjennskap til personlige forhold som ikke angår ham/henne, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde (Helsepersonelloven §21). Som bioingeniørstudent plikter en å undertegne erklæring om slik taushetsplikt. Brudd på taushetsplikten kan være grunnlag for utestenging fra studiet, og kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 mnd.

Skikkethet

I henhold til "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning"(30.06.06), skal bioingeniørstudenter fra og med studiestart høsten 2006, skikkethetsvurderes. I følge forskriften skal det foregå en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Dette skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell/bioingeniør.

Spesielle krav ved utdanningen

Studieprogresjon

For kunne gå videre til 2.studieår, må studenten ha bestått faget BIO126 Medisinsk laboratorieteknologi I, og produsert totalt mer enn 35 sp.

For å kunne gå videre til 3.studieår, må studenten ha bestått alle fagene i 1.studieår, og produsert totalt mer enn 95 sp.

For å få starte på Bacheloroppgaven må studenten ha bestått alle fag i 2.studieår, og produsert totalt mer enn 120 sp.

Internasjonalisering

Bioingeniørutdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å ta deler av sin Bachelorgrad ved en institusjon i utlandet.

Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling med Havard University og University of Pennsylvania i USA I tillegg til Cape Peninsula University of Technology (Cape Town) i SørAfrika.

Bioingeniørutdanningen har inngått Erasmus-avtaler med Turku University of Applied Science og Savonia University of Applied Science i Finland, Umeå University i Sverige, Metropolitian University College Copenhagen i Danmark, Eötvö Lorand University i Ungarn og Plantijen Hogeschoole i Belgia.

Avdeling for ingeniørutdanning arbeider nå med å utvikle fag som skal kunne inngå i en "internasjonal pakke". Som et resultat av dette kan det i fremtiden bli aktuelt å undervise fag/deler av et fag på engelsk.

Mål

Formålet med bioingeniørutdanningen er å utdanne ansvarsbevisste og reflekterte bioingeniører som er kvalifisert for bioingeniørfaglig arbeid i alle typer medisinske laboratorier. Bioingeniørenes arbeid utgjør et viktig ledd i forebygging, screening, diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdom. Bioingeniørenes teknologiske og metodiske kompetanse gjør dem også kvalifisert til oppgaver innenfor andre typer laboratorier og industriell virksomhet. (Rammeplan for bioingeniørutdanning, 2004)

Etter fullført bioingeniørstudium skal studentene ha utviklet en helhet av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å møte de aktuelle behov for bioingeniørfaglige tjenester.

Dette betyr at studentene skal:
- Kunne forstå og anvende den metodikk og apparatur som benyttes i medisinske laboratorier.
- Ha tilegnet seg medisinsk, metodologisk og teknisk kunnskap, slik at de er i stand til å vurdere analyseresultatenes pålitelighet.
- Ha tilstrekkelig kunnskap om metoders muligheter, begrensninger og feilkilder.
- Kunne foreta vurderinger basert på anvendelse av både teoretiske og praktiske kunnskaper.
- Ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområde.
- Kunne møte pasienter med empati, respekt og ivareta dem i prøvetakingssituasjonen.
- Ha utviklet evne til samarbeid med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper.
- Ha tilegnet seg forståelse av laboratoriemedisinens plass i helsevesenet.
- Forstå betydningen av å kunne kvalitetssikre sitt eget arbeide.
- Inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap og grunnlag for studier på høyere nivå.

Organisering

Studiet er organisert som veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

1. studieår
Første studieår inneholder realfaglige, humanbiologiske, samfunnsvitenskapelige - og humanistiske emner, og medisinske laboratorieemner. Dette er valgt for å avspeile ulike sider ved bioingeniørens sammensatte yrkeskompetanse allerede fra starten av studiet. Fellesfagene etikk og kommunikasjon undervises delvis som eget fag, og delvis sammen med andre helsefagstudenter. Der er i tillegg integrert i faget BIO005 - Medisinsk laboratorieteknologi. Ekstern praksis kalt punktpraksis gjennomføres i 2. semester.

2. studieår
Andre studieår inneholder generell immunologi, som undervises sammen med medisinsk mikrobiologi. Det undervises også i hematologi, hemostase og transfusjonsmedisin. En fortsetter med fagene statistikk, cellebiologi, molekylærbiologi og genetikk fra 1.semester. Fysikk inngår i faget Biokjemiske analysemetoder, som undervises i 4. og 5.semseter. Ekstern praksis i de medisinske laboratoriefagene foregår både høst og vår i tilknytning til fagene.

3. studieår
Siste studieår inneholder biokjemiske analysemetoder, etikk og kommunikasjon, patologi og medisinsk biokjemi. Emnene bygger på fag og emner fra første og andre studieår. I tillegg har studentene felles undervisning med andre helse- og sosialfagutdanninger i faget kommunikasjon (høst). Eksterne praksisstudier foregår i vårsemesteret, som er komprimert. Etter avsluttet eksamen i uke (11-13) jobber studentene med sin bacheloroppgave.

Obligatoriske arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse på all praksisundervisning både internt og eksternt (90 % fremmøteplikt). Det vil også være fremmøteplikt til enkelte tema som ikke inngår ved individuell eksamensprøving. For interne laboratoriekurs og ekstern praksis føres fraværsprotokoll.

Eventuelt fravær skal meldes til (og bli registrert av) ansvarlig ved utdanningen/ praksisstedet snarest mulig. Dersom fraværet er grunnet sykdom, skal det leveres legeerklæring. Ved dokumentert sykefravær vil utdanningen være behjelpelig med å finne ordninger slik at studenten skal få gjennomført oppgavene. Dersom det ikke lar seg gjøre å komme frem til slike ordninger, må studenten følge ordinær undervisning på nytt. Ureglementert fravær kan medføre at studenten ikke får gå opp til eksamen, og at praksis ikke godkjennes.
Studenter som har fravær må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i innlæringsmålene.

Studentens nærmeste overordnede er studiekoordinator/faglærer. I laboratoriepraksis er studenten underordnet bioingeniører på avdelingen og gjeldende lov og regelverk.

Medisinsk testing

I forbindelse med praksis/klinisk undervisning må studentene på bestemte praksisplasser gjennomføre tuberkulintest og undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). I tillegg har bioingeniørstudenter rett på gratis vaksinering mot hepatitt B

Tuberkuloseundersøkelse (pirquetprøve)

For studenter som skal ha praksis i sykehus gjelder spesielle regler. Dersom du har oppholdt deg minst tre måneder i et land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan må du gå gjennom en tuberkuloseundersøking tidligst to måneder etter at du er tilbake og før praksisstudium.

Studenter som i løpet av de siste 6 måneder har arbeidet i helsevesenet eller har vært innlagt på en helseinstitusjon i land utenfor Norden og Nederland, må undersøkes for metcillinresistente gule stafylokokker. Studenter som kommer inn under disse reglene har selv ansvar for å bli undersøkt.

Testing for antibiotikaresistente bakterier (MRSA)

Studenter som skal ha praksis ved helseinstitusjon plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Kravet gjelder bare dersom studentene i løpet av de siste 6 månedene har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i forbindles med ferie- eller utvekslingsopphold i utlandet utenom Norden (unntatt Stockholm) og Nederland . Studentene er selv ansvarlig for å la seg teste umiddelbart etter hjemkomst.

Vaksinering mot hepatitt B

Studenter har rett på gratis vaksinering mot hepatitt B i forbindelse med praksisstudier. Den enkelte student må selv henvende seg til lege for å få gjennomført vaksinasjonen.