RAD840 Biomedisin, bildebehandling og bildeanalyse

Innhold og oppbygning

Emnet omhandler biomedisinske temaer, med fokus på hvordan strukturelle, fysiologiske og patologiske prosesser og endringer kan relateres til bildesignal og bildekontrast i de bildedannende modalitetene MRI, CT, PET og ultralyd. Emnet omhandler videre bildebehandling og bildeanalyse der morfologiske, fysiologiske og patofysiologiske prosesser er avbildet, visualisert og kvantifisert. I emnet knyttes teoretiske perspektiver fra RAD810, RAD 820 og RAD830 inn. Det blir tilrettelagt undervisning i ulike organ og organsystemer hvor studenten kan tilpasse sitt fokus i forhold til faglig interessefelt i arbeid med oppgaveløsning/arbeidskrav/eksamen. Følgende temaer omhandles i emnet: Cellebiologi Anatomi, fysiologi og patologi i utvalgte organ og organsystemer Fysiologiske endringer gjennom livsløpet Tumorbiologi (utvikling, progresjon og grunnlag for behandlingsprinsipp herunder cytologi, histologi, proteomikk, genomikk, epigenetikk) Etiologi og epidemiologi Biologiske og biofysiske kontrastmekanismer som undersøkes ved medisinsk avbildning Bildebaserte biomarkører Måling av strukturelle, fysiologiske og patofysiologiske egenskaper ved å anvende de ulike bildedannende modaliteter Patofysiologi og bildediagnostikk ved utvalgte sykdomstilstander Diagnostisk verdi og krav til bildediagnostiske tester Prinsipper og anvendelse av maskinlæring  

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgene totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Studenten...

• har inngående kunnskaper om fysiologiske og patofysiologiske prosesser
• har inngående kunnskaper om fysiologi og patofysiologi relatert til signal i rom og tid i de ulike bildedannende metoder
• har inngående kunnskaper om hvordan strukturelle forhold og fysiologiske prosesser kan måles og visualiseres ved hjelp av bildedannende metoder
• kan forklare prinsipper for analysemetoder for å kvantifisere og visualisere anatomiske, fysiologiske og patofysiologiske egenskaper og prosesser
• kan gjøre rede for faktorer som kan påvirke kvaliteten til bildematerialet og knytte dette opp til indikasjon/problemstilling
• kan forklare diagnostisk verdi og hvordan dette relateres til kvalitet på bildematerialet og aktuell problemstilling
• viser inngående kunnskap om krav til diagnostiske tester
• kan gjøre rede for begrepene reliabilitet og validitet i utvikling og evaluering av kvantitative bildedannende metoder
• viser innsikt i Thornbury´s rammeverk for klinisk radiologisk forsking.

Ferdigheter:
Studenten...

• kan benytte relevant(e) programvare(r) for å utføre bildebehandlingsoppgaver knyttet til å kvantifisere og/eller visualisere vevsstruktur- og funksjon
• kan demonstrere og kommunisere et selvstendig arbeid knyttet til ett eller flere steg i måleprosessen (fra bildeopptak til bildeanalyse) med utgangspunkt i en biomedisinsk eller klinisk problemstilling

Generell kompetanse:
Studenten...

• kan evaluere grunnlaget for at det medisinske bildematerialet oppfyller krav til diagnostisk kvalitet og diagnostisk verdi
• viser innsikt i nytteverdi av bildeanalyse og visualisering for diagnose og behandling
• kan vurdere påvirkning fra eventuelle feilkilder i måleprosessen (fra bildeopptak til bildeanalyse) som kan utfordre kvalitet og klinisk verdi
• kan vurdere ulike typer metoder for bildebehandling opp mot hverandre knyttet til måling og visualisering av vevets funksjon og struktur
• kan vurdere spesielle etiske utfordringer knyttet til forskning innen bildediagnostikk

Krav til forkunnskaper

Studierett på videreutdanning i klinisk radiografi ved HVL

Anbefalte forkunnskaper

RAD810, RAD820 og RAD830

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen i emnet er nettstøttet, med tre samlinger i løpet av vårsemester. Studentaktive arbeidsformer som laboratorieøvelser, gruppearbeid, seminarer og forelesninger, benyttes i samlingene.

Studentaktivitet i oppgaveløsing, diskusjoner og presentasjoner både i mindre grupper og plenum vektlegges i emnet.

Praktiske øvelser med både klinisk bildebehandlings-software og software benyttet i forskning vektlegges i emnet.

Veiledning, diskusjoner og oppgaveinnlevering vil være nettbasert og foregå via e-læringsplattform.

Studentene arbeider enten individuelt eller i grupper.

Det forventes en samlet arbeidsinnsats tilsvarende ca 400 timer totalt i emnet.

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen:

• Fremlegg av individuelt arbeid på seminar
• Godkjent individuelt skriftlig arbeid, 2500 ord +/- 10%, Det er 2 forsøk på dette arbeidskravet
• 80% tilstedeværelse ved obligatorisk undervisning

I arbeidet med arbeidskravet velger studenten en patologisk tilstand eller et spesifikt organ/vev og evaluerer ulike metoder med hensyn på dens evne til å detektere/kvantifisere/visualisere patologi, struktur eller funksjon.

Arbeidskravene er gyldig i ett påfølgende semester. 

Vurderingsform

Eksamen
Individuell skriftlig hjemmeoppgave,3000 ord +/- 10%

Vurderingsuttrykk
Gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått.

Ny eksamen
Ved ikke bestått karakter, karakter F, leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven til ny eksamen

Hjelpemidler ved eksamen

Studenten får utdelt tema en time i forkant for å forberede seg til den muntlige høringen.

Det er mulig å bruke alle hjelpemidler i forberedelsestiden.

Mer om hjelpemidler