Å-KR130 Idrett/Kroppsøving 1

Innhald og oppbygging

Kroppsøving 1 (30 sp) har følgjande faglege innhald og tema:

Eit årsstudium i idrett/kroppsøving utgjer 1.år i ei bachelorutdanning innan idrett/kroppsøving og føl rammeplanen for kroppsøving i grunnskuleutdaninga for 5-10 steg. Gjennom årsstudium i idrett/kroppsøving lærer du korleis du skal leie, organisere og tilpasse bevegelsesaktivitet i kroppsøvingsfaget og i ulike idrettsaktivitetar. Sentralt i studiet er utvikling av undervisningskompetanse i bevegelsesaktivitetar innan leik, læring vekst og utvikling, dans, idrett, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskulturen. Det vert lagt vekt på fagdidaktisk forståing, vurdering i kroppsøving, medborgarskap, aktivitetslære, treningslære, bevegelseslære, anatomi, fysiologi, kroppslig læring. Undervisninga føregår både inne og ute, og me reiser på ulike turar.

Fagleg innhald og konkretisering av tema:

Faglege teoretiske emne: Fagdidaktikk kroppsøving, leik, læring vekst og utvikling, friluftsliv, aktivitetslære, treningslære, anatomi, fysiologi, bevegelseslære.

Faglege praktiske emne: Aktiviteslære 1: Leik, læring vekst og utvikling, idrett, dans, symjing og friluftsliv.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om læreplanen i kroppsøving, fagets eigenart og legitimering, og om korleis faget heng saman med andre skulefag

har kunnskap om å planlegge, -gjennomføre og vurdere undervising i kroppsøving

har kunnskap om friluftsliv, leik, dans, idrett og tidsaktuelle bevegelsesaktivitetar i barne- og ungdomskulturen

har kunnskap om føresetnader for læring på bakgrunn av vekst og utvikling hos barn og unge

har kunnskap om omgrepet medborgarskap og respekt for andre i samband med bevegelsesaktivitetar

har kunnskap om bevegelsesmiljø, trening og treningsprinsipp eigna for barn og unge

har kunnskap om kroppen (anatomi, fysiologi) og kroppen i bevegelse (rørslelære), spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktivitetar

 

Ferdigheiter

Studenten

kan, ut frå lovverk, gjeldande læreplan og profesjonsetiske retningslinjer, planlegga, gjennomføra og vurdere undervisning i kroppsøving

kan nytte kunnskap i faget med formål å inkludera alle elevane i kroppsøving

kan arbeida tverrfagleg med utgangspunkt i kroppsøving

kan bruka eigne ferdigheiter og kunnskapar og vidareutvikla desse innan leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktivitetar, og gjera seg nytte av dette i undervisning i kroppsøving og i formidling av ulike bevegelsesaktivitetar til barn og unge

kan utforska eigne kroppslege uttrykk og leie skapande prosessar kor refleksjon og erfaring med bevegelsar er sentralt

kan ivareta HMS for barn og unge i ulike aktivitetar og bevegelsesmiljø

kan planlegga og gje grunnleggande symjeopplæring, utføre livreddande førstehjelp og praktisere trygg ferdsel i, ved og på vatn

 

Generell kompetanse

Studenten

kan drøfta kva som er kroppsøving sitt bidrag til allmenndanninga til elevane

kan planlegge og formidle sentrale teoriar og problemstillingar i kroppsøving, og bidra til utvikling av god praksis

kan arbeida med mangfald og ulikskap i kroppsøving og reflektera over fagets innhald og rolle i ein fleirkulturell skule

kan kommunisera med ulike samarbeidspartnarar om problemstillingar knytt til kroppsøving, kroppslig læring og ulike bevegelsesaktivitetar

kan forstå, utøva og utvikla egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer og trenar

Krav til forkunnskapar

Ingen.

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Studenten møter varierte arbeids- og læringsformer i emnet. Dette gjeld både for arbeid med teoretiske og praktiske emne:

Førelesing

Problembasert læring i grupper eller individuelt

Praktisk arbeid med aktivitetar i ulike miljø

Eigenaktivitet

Forpliktande samarbeid i ulike gruppestorleikar

Lærar- og studentstyrte oppgåver i studiet

Arbeida med ulike praktisk-metodiske oppgåver i studiet

Rettleiing individuelt eller i grupper

IKT blir brukt til formidling av informasjon til studentane og kommunikasjon mellom studentane og dei tilsette. IKT blir trekt inn i faga der det er naturlig.

Friluftslivturar: Det vert lagt stor vekt på å gjera erfaringar i ulike naturtypar til ulike årstider. Studentane må dekke utgifter til mat, reise og opphald sjølv (ca. 300 kr).

Obligatorisk læringsaktivitet

80 % frammøte til undervisning

100% frammøte på turar/ekskursjonar

Praktisk-metodiske undervisingsoppgåver

Friluftsliv med overnatting

Skriftleg innlevering på bakgrunn av gitt oppgåve.

Observasjon knytt til føresetnadar hos elevar og tilpassa opplæring

Semesterplanen vil gi retningslinjer for arbeidskrava.

 

I samband med ekskursjonar må studentar ved HVL vera førebudd på å betale ein eigenandel. Det vert lagt til rette for kompensatorisk arbeidskrav.

Vurderingsform

Prosjekt 25%. Semesterplanen vil gi nærare retningslinjer for gjennomføring av prosjektet. Tid for innlevering av prosjektet vert opplyst på Studentweb og digitalt eksamenssystem.

Praktisk deleksamen 25%.

Individuell skriftleg skuleeksamen, 5 timar. Tel 50% av vurderinga

Karakterskala A-F, der F er ikkje greidd.

Hjelpemiddel ved eksamen

Ingen

Meir om hjelpemiddel