Hopp til innhald

MGBPØ201 Profesjonsemne 2

Emneplan for studieåret 2023/2024

Innhold og oppbygning

Profesjonsundervisningen i GLU 1-7 består av et emne som skal dekke ulike fagovergripende tema pr. studieår. Denne emneplanen gjelder for profesjonsundervisningen i 2. studieår.

Fagovergripande tema 2. studieår:

 

1. Profesjon, danning og motivasjon

Å dannes som lærer innebærer både en personlig og en profesjonell prosess. I disse profesjonsøktene vil vi kaste lys over denne sammensatte prosessen. 

Hva kan det innebære at vi ser læreryrket som en profesjon? Hvordan blir profesjonen dannet? Hvilke faktorer styrer danningsprosessen for studenten, fra student til lærer? Hvordan kan studenten bli oppmerksom på danningsprosesser i samfunnet og ta aktiv del i egen danning? Hva er forskjellen på utdanning og danning?  

Gjennom å delta på profesjonsøktene i Profesjon og danning vil studenten få et innblikk i egne danningsprosesser på vegen til læreryrket.  

Studenten skal få kjennskap til, og forståelse for, hvordan kunnskap om profesjon og danning er relevant for pedagogisk praksis.

 

2. Psykososialt læringsmiljø

Utdanninga skal sikre at studenten får den ferdigheten, kunnskapen og kompetansen som en lærer må ha for å skape et trygt psykososialt læringsmiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utdanningen må gi studenten kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer i skolen. Studenten skal kunne utøve et normkritisk perspektiv og ha øye for elevene sin psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. På bakgrunn av faglige vurderinger skal studenten raskt kunne sette i verk nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser. 

Å skape et godt psykososialt skolemiljø handler om å realisere elevenes menneskerettigheter (NOU2015:2).   

§9A-2 slår fast at alle elever har rett til et godt og trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.   

Læringsmiljø kan oppfattes som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevene sin helse, trivsel og læring (Meld. St. 28 (2015-2016), s. 14).

   

3. Samiske forhold

Utdanningen skal kvalifisere studenten til å ta hånd om opplæringen om samiske forhold, samiske barn sine rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Studenten må derfor få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om samiske elever sine rettigheter. 

 

4.  Vold og overgrep

Utdanningen skal kvalifisere studenten til å ta hånd om opplæringen om samiske forhold, samiske barn sine rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Studenten må derfor få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om samiske elever sine rettigheter. 

Utdanningen skal sikre at studenten har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner inkludert kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn. Studenten skal kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes. Tema skal også koples til praksis. Studenter bør ha kunnskap om omfanget av vold og seksuelle overgrep i samfunnet, og de gjeldende prosedyrene knyttet til varsling i saker der barn er utsett for vold og/eller overgrep.  

 

5. Det flerkulturelle klasserommet

Det interkulturelle samfunnet stiller krav til læreren sin kompetanse om mangfold og interkulturell forståelse. Etnisk, kulturelt og religiøst mangfold er en viktig del av skolehverdagen. Interkulturell forståelse innebærer at studentene er oppmerksomme på kulturelle ressurser, forskjeller, muligheter og utfordringer. Videre innebærer dette å utvikle evne til mangfoldssensitiv undervisning som skaper en felles forståelse mellom mennesker med forskjellige sosiale og kulturelle identiteter, og å kunne forholde seg til andre menneske sin individualitet og kompleksitet.  

 

Anbefalt litteratur: Komplementerende kunnskap i grunnskolelærerutdanningene Eilifsen, Margareth (red.); Risøy, Bodil Kjesbo (red.) Universitetsforlaget, 2021, Totalt omfang: 200 s.

Læringsutbytte

1. Profesjon, danning og motivasjon

Kunnskaper

Studenten

  • har kunnskap om hva som kan kjennetegne læreryrket som en profesjon  
  • har kunnskap om danningsprosesser som del av læreren sin profesjonalitetsutvikling 
  • har kunnskap om kritisk tenking som redskap for egen profesjonell utvikling 

Ferdigheter

Studenten

  • kan stille kritiske spørsmål ved egne oppfatninger og hvordan samfunnet påvirker profesjonell danning  

Generell kompetanse

Studenten

  • kan være bevisst sin egen danningsprosess

 

2. Psykososialt læringsmiljø

Kunnskaper

Studenten

  • har forskingsbasert kunnskap om sentrale prinsipper og forhold som kan fremme et godt psykososialt miljø i elevgrupper, klasser og på skoler, samt om gjeldende lovverk for skolen (Opplæringslovas §9A, FNs konvensjon om barnets rettigheter).  
  • har kunnskap om utfordringer barn og unge kan møte, i og utenfor skolen, og om ferdigheter som kan hjelpe elevene til å mestre motgang og vansker i livet.    
  • kjenner til prosedyrer for varsling og ivaretakelse av elever ved mistanke om mobbing, diskriminering eller dersom eleven er i en vanskelig livssituasjon.    

 Ferdigheter 

Studenten

  • kan bidra til å analysere, kartlegge og kritisk vurdere det psykososiale miljøet til elevene, og sikre elevmedvirkning i prosessene. 
  • kan identifisere tegn på mobbing og sette i verk nødvendige pedagogiske tiltak på skole- og individnivå, herunder etablere samarbeid med hjem og relevante faginstanser.  

Generell kompetanse 

Studenten 

  • kan bidra til forebygging av negative psykososiale miljø i skolen og utvikling av gode psykososiale miljø i elevgrupper ved skolen.   

 

3. Samiske forhold 

Kunnskaper

Studenten

  • har kunnskap om samisk historie, mangfold i samisk språk, kultur og samfunnsliv 
  • har kunnskap om samisk språk som offisielt språk i Norge og rettighetene til samiske elever og samene som urbefolkning

Ferdigheter

Studenten

  • kan alene og samme med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning om samene og samiske forhold på ulike klassetrinn og i ulike fag  
  • kan ivareta rettighetene til samiske elever 

Generell kompetanse 

Studenten

  • kan reflektere over skolens rolle i utviklingen av identiteten til elevene og skolens formidling av samisk kultur og historie 

 

4. Vold og overgrep

Kunnskaper 

Studenten

  • har kunnskap om ulike former for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og   kjenne til tegn og symptom på dette. 
  • har kunnskap om lovverk og sentrale arbeidsdokument knytte til disse problemstillingene  
  • har kunnskap om hvordan vold og overgrep kan avdekkes, og kjenne til plikter og prosedyrer knyttet til varsling og oppfølging. 

Ferdigheter  

Studenten

  • kan bevisstgjøre og samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Generell kompetanse  

Studenten

  • har et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for vold og overgrep, og kan bidra til åpenhet om temaet i undervisninga.

 

5. Det flerkulturelle klasserommet

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kulturelt og religiøst mangfold som ressurs og utfordring i klasserommet 
  • har kjennskap til og erfaring med ulike kulturelle uttrykk og tradisjoner 
  • har kunnskap om interkulturelt perspektiv  

Ferdigheter 

Studenten

  • har evne til å løfte fram og anvende ulike kulturuttrykk som en ressurs for mangfoldssensitiv undervisning 
  • har evne til å legge til rette for et godt klasse- og læringsmiljø og ta initiativ til å ivareta et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet

Generell kompetanse

Studenten

  • har evne til å tilrettelegge for uenighetsfellesskap og utnytte potensialet og de ressursene som alle elever representerer 

Krav til forkunnskaper

MGBPØ101

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer i klasser, større grupper, digitalt og på ulike læringsarenaer. Aktiv studentdeltakelse er forventet og undervisningen vektlegger studentaktive læringsformer. 

Variasjon mellom introduksjoner, arbeid i grupper, utforming av tekst/podkast/film, digitale og fysiske rammer. 

Obligatorisk læringsaktivitet

I profesjonsøktene blir det lagt opp til læringsformer som krever aktiv studentdeltakelse. Det er derfor obligatorisk å møte på profesjonsøktene. 

Vurderingsform

Obligatorisk oppmøte og aktiv studentdeltakelse.

Karakterskala: Bestått/Ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

-

Mer om hjelpemidler