MGUMA503 Matematikk 3, emne 3 - Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet

Emneplan for studieåret 2020/2021

På grunn av Covid-19 kan det skje endringar i emneplanar ved HVL hausten 2020. Endringar i den enkelte emneplanen vert publisert i Studentweb og Canvas, og når det er publisert endringar for eit emne der er det desse som gjeld, og ikkje emneplanen på nettsidene. Døme på endringar kan vere gjennomføring av praksis, eksamenstype, eller om det skal setjast bokstavkarakter eller bestått/ikkje bestått.

Innhold og oppbygning

Matematikk 3 er et masterfag i Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn. Det ser på hvordan matematikk utvikles, kommuniseres og brukes, og har en forskningsbasert tilnærming. 

Matematikk 3 er delt inn i følgende tre emner på 15 studiepoeng:

  • Emne 1: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet
  • Emne 2: Vitenskapsteori og metode.
  • Emne 3: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet

Matematikk 3 i helhet gir kompetansegrunnlag for masteroppgave med matematikk som masterfag.

Denne planen omtaler Emne 3: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet.

I dette emnet vil studentene få anledning til å fordype seg i forskningen omkring selvvalgte matematikkdidaktiske tema. Det arbeides med å velge, analysere, kritisk forholde seg til, og å kommunisere nasjonal og internasjonal matematikkdidaktisk forskning. Studentene vil presentere tema for medstudenter og skrive plan for eget masterprosjekt.

Emnets praksis består av at studenter utvikler et skolebasert forskningsprosjekt med intervensjon i samarbeid med en eller flere matematikklærere i praksis. Det matematikkdidaktiske innholdet i kurset skal aktualiseres i prosjektet, og refleksjoner fra prosjektet skal gi næring til drøfting av det matematikkdidaktiske innholdet. Prosjektet presenteres på seminar.

Emnet inneholder  matematikkdidaktiske temaer, der særlig demokratiske, politiske og samfunnsmessige perspektiv på matematikk vil bli i belyst.

Et gitt matematisk tema vil bli studert i emnet. Dette temaet vil belyse og bli belyst av de matematikkdidaktiske temaene i emnet, særlig matematikkfagets egenart og anvendelse av matematikk.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har

  • inngående kunnskap om forskning og teori innen et valgt matematikkdidaktisk område
  • kunnskap om forskning og teori innen ulike matematikkdidaktiske områder
  • spesialisert kunnskap om vitenskapelige tenkemåter innen et matematisk tema, temaets historiske utvikling og hvordan temaet brukes i samfunnsmessige og vitenskapelige situasjoner
  • kunnskap om kritisk-matematikkdidaktiske perspektiv på matematisk kompetanse og hvordan matematikk inngår i kulturelle og sosiopolitiske sammenhenger, som demokratiske prosesser, medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet. 

Ferdigheter

Studenten kan

  • planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
  • analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkens egenart, verdigrunnlag og historie
  • analysere og forholde seg kritisk til fokus, resultat og troverdighet ved nasjonal og internasjonal forskning innen matematikkdidaktikk og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
  • velge ut og kommunisere om relevant forskningslitteratur innen matematikkdidaktikk
  • fremme kritisk læring, refleksjon og bruk av matematikk.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg innen matematikk 
  • kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
  • har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til matematikkfaget
  • kan formulere egne forskningsspørsmål og problemstillinger

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Matematikk 1 og 2 (60 sp) i syklus 1, eller tilsvarende.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer i form av forelesinger, seminar og veiledning, og veksler mellom undervisning og studentaktive læringsformer. Detaljer om kursets organisering og undervisning vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved kursets start.

Det forventes at studentene er aktive gjennom hele emnet og bidrar til det faglige miljøet.  Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom studentorganiserte kollokvier. 

Arbeidskrav

  • ​Utvikle og gjennomføre et skolebasert forskningsprosjekt med en intervensjon i praksis.
  • Presentere poster med muntlig framlegg fra forskningsprosjektet i praksis på et seminar, som eksempelvis kan arrangeres på konferanseform.
  • Skriftlig innlevering av prosjektplan for masteroppgaven.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige i de to påfølgende semester etter godkjenningen.  Hvis et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere arbeidskrav, får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativt arbeidskrav gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister, men senest tre uker før eksamensperioden begynner.

Nærmere beskrivelse av arbeidskravene gis ved semesterstart.

Vurderingsform

Muntlig eksamen, ca. 30 minutter.

Studentene skal presentere et litteraturstudium knyttet til et selvvalgt tema innenfor matematikkdidaktikk. Temaet skal godkjennes og veiledes av veileder. Retningslinjer for arbeidet vil bli gitt ved semesterstart.

Karakterskala: A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle

Mer om hjelpemidler