Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, miljøteknologi og industriell kjemi

Miljøteknologi og industriell kjemi er ei kjemiingeniørutdanning som blir gitt ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen. Studiet er lagt opp som ei 3-årig profesjonsutdanning med stor vekt på praktiske laboratoriearbeider og prosjektoppgåver. Utdannninga gir kunnskap og ferdigheiter for praktisk bruk av kjemifaget i industriell samanheng og i offentlig forvaltning. Bachelorstudiet er samtidig eit godt utgangspunkt for vidare studier til mastergrad innan fagfeltet både ved norske og utenlandske utdanningsinstitusjonar.

Studiet i miljøteknologi og industriell kjemi følgjer Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsett av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Teknisk utstyr og metodar blir endra raskt. I studiet blir det derfor lagt vekt på å gi studentane grunnleggjande kunnskapar i kjemiske basisemne og i miljøteknologiske problemstillingar, samt praktisk øving i bruk av moderne dataverktøy. Dette for å gi studentane eit fundament av kunnskapar som er av varig verdi. Det er også eit mål at kjemiingeniøren skal ha kunnskapar om prosjektleiing og organisering slik at han/ho kan bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftleg og munnleg kommunikasjon.

Læringsutbytte

Ein kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag, miljøteknologi og industriell kjemi, skal ha følgjande samla læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

• Kandidaten har brei kunnskap som gir eit heilskapleg perspektiv på kjemiingeniøren sitt fagområde. Kandidaten har ei fordjuping innan kjemi som omfattar både miljøteknologi og industriell kjemi.
• Kandidaten har grunnleggjande kunnskapar innan matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomiemne og om korleis desse kan integrerast i ingeniørfagleg problemløysing.
• Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklinga innan kjemiemna, kjemiingeniøren si rolle i samfunnet samt konsekvensar av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innan kjemi, samt relevante metodar og arbeidsmåtar.
• Kandidaten kan oppdatere kunnskapane sine innan kjemiingeniøren sitt fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljø og praksis.

• Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid for å løyse teoretiske, tekniske og praktiske kjemirelaterte problemstillingar. Kandidaten kan føreslå tekniske løysingsalternativ samt analysere og kvalitetssikre resultata.
• Kandidaten har grunnleggjande programmeringsferdigheiter og kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogram innan kjemiske problemstillingar.
• Kandidaten kan anvende HMS-data og ROS-analysar og handtere kjemikaliar forskriftsmessig. Kandidaten kan beherske metodar innan spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid. Kandidaten kan dokumentere analyseresultat i laboratoriejournalar og skrive rapportar ut frå standardiserte metodar.
• Kandidaten kan identifisere, planleggje og gjennomføre kjemirelaterte ingeniørfaglege prosjekt, arbeidsoppgåver, forsøk og eksperiment både sjølvstendig og i grupper.
• Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff og framstille dette slik at det belyser ei problemstilling, både skriftleg og munnleg.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltaking i utvikling og realisering av berekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og/eller løysingar.

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar av kjemiske produkt, analysar og prosessar og kan setje desse i eit etisk perspektiv og eit livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle kjemisk ingeniørfagleg kunnskap til ulike målgrupper, både skriftleg og munnleg og kan bidra til å synleggjere teknologien sin betydning og konsekvensar.
• Kandidaten kan reflektere over eigen fagleg utøving, også i grupper og i ein tverrfagleg samanheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til faglege diskusjonar innan fagområdet og kan dele sine kunnskapar og erfaringar med andre.

Innhald

Studieprogrammet miljøteknologi og industriell kjemi gir ei brei utdanning og består av emne i realfag, samfunnsfag og ulike kjemifag. Alle basisemna som blir undervist første studieår skal gi studentane det nødvendige grunnlaget for å forstå fordjupingsemna i andre og tredje studieår. Forjupingsemna i studiet er grøn kjemi, analyseteknikkar og miljøanalysar, prosessovervaking og instrumentering samt separasjon og reinseteknologi.

Studentane lærer blant anna om oppbygnad, verkemåte og drift av industrielle prosessanlegg og om moderne laboratorieinstrumentering. Fagmiljøet samarbeider med lokale næringsaktørar i privat og offentleg sektor. Studiet er utvikla i samarbeid med lokal industri, med vekt på miljøomsyn og ei berekraftig utvikling i samfunnet. Studentane skal lære korleis ein reduserer eller hindrar danning av forureiningar og korleis forbindelsane blir analysert. Sentrale tema er fornybare råmaterial, bruk av "grøne" kjemikaliar og avfallsreduksjon.

Vidare skal studiet gi gode kunnskapar i prosessteknologi og inngåande kjennskap til verkemåten til prosessutstyr. Tekniske berekningar innan kjemiteknikk blir i dag utført nesten utelukkande ved hjelp av dataprogram Sentralt i studieopplegget er derfor bruk av simuleringsprogram, som HYSYS, til tekniske berekninger. I tillegg gir studiet kunnskapar om fysikalske einingsoperasjonar som destillasjon, gassabsorbsjon og membranseparasjon. Dei fleste industriprosessar er i dag fullstendig automatiserte. Utdanninga inneheld derfor eit grunnleggjande emne i prosesstyring og automatisering.

Gjennom studiet får studentane kunnskapar og ferdigheiter i prøvetaking, prøvebehandling, kjemisk analyse samt kvalitetssikring av analyseresultat. I tillegg skal dei kunne tolke resultat og identifisere organiske forbindelsar. I løpet av studiet skal studentane opparbeide seg både kunnskapar og ferdigheiter gjennom casestudier, prosjektarbeid og tilgang til avansert instrumentering.

For å vere kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, vert det stillt meir omfattande krav til samensettinga av bachelorutdanninga enn krava i rammeplanen for ingeniørutdanning. Kravet er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanninga og bachelorgraden må innehalde:
minst 25 SP i matematikk​
minst 5 SP i statistikk​
minst 7,5 SP i fysikk​

Studentar som ønskjer å oppfylle opptakskrava, må velje nokre spesifikke valemne. Krava blir oppfylt på følgjande måte:

Matematikk
To obligatoriske emne MAT110 Matematikk 1 og MAT203 Matematikk 2, samt valemnet MAT301 Fleirdimensjonal analyse (matematikk 3)

Statistikk
Eitt obligatorisk emne KJE115 Statistikk og kjemometri

Fysikk
Fysikk inngår i det obligatoriske emnet ING174 Klasissk mekanikk, samt i fleire av dei tekniske emna i bachelorutdanninga. Til saman meir enn 7,5 studiepoeng. Opptak til 2-årig sivilingeniør masterprogram er oppfylt utan valemne i fysikk. Studentar som planlegg å ta sivilingeniør masterprogram blir likevel anbefalt å ta valemnet ING270 Elektrisitet og magnetisme.

Praksis

Dei fleste kjemiemna har ferdigheitstrening i form av laboratorieaktivitet. Studieprogrammet tilbyr mogelegheita for ein praksisperiode i ei lokal bedrift i 5. semester. Studenten vil då delta aktivt i bedrifta sine daglege arbeidsoppgåver, noko som vil gi verdifull og relevant praktisk erfaring. Praksisopphaldet er valfritt og inngår i eit valfritt emne.

Arbeidsformer

Studiet består av teoriundervisning med oppgåveløysing, rekneøvingar, casestudier, gjesteforelesingar, ekskursjonar og praktisk arbeid på kjemilaboratoria.

Det praktiske arbeidet skjer i form av laboratorieøvingar og prosjektarbeid, som er obligatoriske læringsaktivitetar. Det er også obligatorisk å møte opp på gjennomgang av sikkerheit på laboratoriet. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentane bli kjent med mange ulike typar utstyr og instrumentering. Dette gjer utdanninga yrkesretta.

I dei fleste emne er det obligatoriske arbeider med teoriinnleveringar, laboratoriejournalar og/eller rapportar som skal leverast inn. I laboratorie- og prosjektarbeid er det mykje bruk av gruppearbeid. Ved behov for betre vurderingsgrunnlag kan det krevast at enkeltstudentar utfører delar av arbeidet aleine og/eller leverer inn individuelle rapportar.

Undervisningsmateriale og annen viktig informasjon om dei enkelte emne blir lagt ut på høgskulen sitt webbaserte studiestøttesystem.

Alle studentar må ha eigen berbare datamaskin. Studiet har et sterkt innslag av datastøtta læring.

I fleire emne arrangerer faglærarane ekskursjonar til lokale bedrifter i Bergensområdet. Det er obligatorisk å delta på desse ekskursjonane.

Undervisningen føregår i hovudsak på norsk, men nokon få utvalde emne kan undervisast på engelsk dersom det er internasjonale studentar som tar emnet.

Vurderingsformer

Fleire emne har avsluttande skriftleg eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg har emna obligatoriske læringsaktivitetar som må vere godkjent. Nokre emn har deleksamenar der karakter på respektive skriftleg skuleeksamen(ar) og ei prosjektoppgåve gir ein samla karakter for emnet. Munnleg eksamen blir også brukt som vurderingsform. 

Detaljert informasjon om vurderingsforma er gitt i emneplanen for kvart enkelt emne.

Krav til studieprogresjon

For å kunne gå vidare til 2. studieår, må studenten ha bestått eksamen i emne som utgjer minst 20 studiepoeng.

Ved tildeling av bacheloroppgåve i 5. semester må studenten ha 100 studiepoeng bestått i studieprogrammet. I dei 100 studiepoenga inngår alle emne i første studieår og eventuelle fordjupingsemne som oppgåva byggjer på. 

Teljedato er 1. oktober (i 5. semester) for oppgåver som skal leverast i påfølgjande vårsemester (6. semester).

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for studieopphald i utlandet i 6. semester. Studentar kan dermed ta bacheloroppgåva og eit valfritt emne ved ein utanlandsk utdanningsinstitusjon.

Studieprogrammet har samarbeidsavtalar med utdanningsinstitusjonar i Belgia, Ungarn, Kina, Sør-Afrika og Australia.

Studentar som ønskjer eit utanlandsopphald, bør ta kontakt med instituttet i god tid (to semester) før utreise. Dette for å få avklart kva emne som kan takast og godkjennast samt mogelege problemstillingar til bacheloroppgåva.