Studieplan - Matematikk 2, 5.-10. trinn

Faget inngår i satsningen kompetanse for kvalitet og følger krav stilt i Strategi for videreutdanning av lærere 2012-2015 (Utdanningsdirektoratet). Dette er en satsning for å fremme kompetansen til lærere som ønsker å undervise i matematikk i ungdomsskolen.
Gjennom kompetanse for kvalitet vil det være mulig å ta inntil 60 studiepoeng i matematikk.
Vurderingen omfatter faglig og fagdidaktisk kunnskap og innsikt, evne til refleksjon og evne til å formidle fag og fagforståelse skriftlig og muntlig.

Faget består av totalt 2 emner hver på 15 studiepoeng. Hvert emne går over et semester og er avsluttende med egen eksamen.

Matematikk 2, 5.-10. trinn går over 1 år og er nettbasert i kombinasjon med samlinger.

Studiets oppbygging

• høst 2015:Emne 1: Modellering, kritisk demokratisk kompetanse, statistikk, kombinatorikk, sannsynlighetslære og didaktikk. 15 studiepoeng
• Vår 2016 :Emne 2: Modellering, kritisk demokratisk kompetanse, funksjonslære, matematisk analyse og didaktikk. 15 studiepoeng

 

Målgruppe for studiet er lærere i grunnskolen med fast tilgang på en klasse der utprøving av matematikkfaglige og fagdidaktiske problemstillinger kan finne sted.

Sentrale elementer i kunnskapsløftet som kompetansemål, vurdering, tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter inngår i studiet. I studiet vil kritisk bruk av digitale lære -og hjelpemidler og læringssamtalen som instrument i matematikkfagets praksis vektlegges.

Studiet er praksisrettet ved at deltakernes yrkespraksis knyttes til studiene og brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag. Forskning i egen praksis har en sentral plass i studiet og et utviklingsarbeid knyttes til praksis ved egen skole.

Modellbegrepet sees på som overbyggende og er et gjennomgående tema innenfor begge emnene. Matematiske modellers rolle studeres i et faglig prosess -og danningsrelatert perspektiv(Kritisk demokratisk kompetanse).

I Emne 1 arbeider studentene med matematikkdidaktiske - og matematikkfaglige begreper og sammenhenger knyttet opp til statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetslære og studeres i et danningsrelatert perspektiv. Emne 1 vil være både matematikkfagligog didaktisk utdypende til det relevante fagområdet i K06.

Gjennom utforsking, utprøving, erfaring og refleksjon sammen med litteraturstudium utfordres studentene til å vinne innsikt i og utvikling av sin egen kunnskap i emnet. Innsikt i og utvikling av elevers matematikklæring innenfor emnene statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetslære er en vesentlig del av dette. Dette innebærer innsikt i og bruk av matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring.

I emne 2 arbeider studentene med matematikkdidaktiske - og matematikkfaglige begreper og sammenhenger knyttet opp til matematisk analyse og funksjonslære. og studeres i et danningsrelatert perspektiv..

Læringsutbytte - Emne 1

Kunnskaper

Studenten

• har god undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på 5..-10.trinn innenfor statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetslære
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole relatert til statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetslære.
• har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling knyttet til statistikk- og sannsynlighetsbegrepet og anvendelser av sannsynlighetsteori i dagens samfunn.
• har kunnskap om varierte undervisningsmetoder i matematikk
• har kunnskap i statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetslære, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i 5.-10. trinn.
• har god kunnskap om den matematiske modelleringsprosessen og kan tilrettelegge for arbeid med modellering på 5.-10. trinn rettet inn mot statistikk- og sannsynlighetslære
• har kunnskaper om matematiske modellers rolle relatert til statistikk og sannsynlighetslære i et faglig prosess -og danningsrelatert perspektiv(Kritisk demokratisk kompetanse)
• har god kunnskap innenfor bruk av digitale hjelpe- og læreverktøy, inkludert simulering, rettet inn mot statistikk og sannsynlighetslære
• har kunnskap om ulike representasjonsformer og overganger mellom disse innenfor statistikk- og sannsynlighetslære
• har kunnskap om samspill mellom lærer og elev(er) og om hvilken rolle ulike aspekter ved kommunikasjon kan ha for motivasjon og for læring
• har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne.

 

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder relatert til temaet statistikk- og sannsynlighetslære fra ulike perspektiver på kunnskaper og læring
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensettinger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan arbeide teoriforankret -og systematisk med tilpasset opplæring i hel klasse eller i mindre grupper av elever.
• kan nytte regneark til illustrasjon og simulering av statistikk- og sannsynlighetsbetraktninger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning relatert til statistikk og sannsynlighetslære for alle elever på 5.-10. trinn med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forsking, teori og praksis.

 

Generell kompetanse

Studenten

• har utviklet kommunikasjon -og relasjonskompetanse knyttet til samhandling med ulike aktører om matematikkundervisningen i skolen.
• Kan initiere -og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning.

Organisering

Undervisningen er nettbasert i kombinasjon med tre samlinger per semester. Hver samling er på to dager. Samlingene finner sted ved HiB, avdeling for lærerutdanning.

Emne 1: Modellering, kritisk demokratisk kompetanse,Statistikk, kombinatorikk, sannsynlighetslære og didaktikk

samlinger høst 2015

27. - 28. august

24. - 25.september

29. - 30. oktober

All kommunikasjon mellom samlingene vil foregå via læringsplattformen It s learning.

Emne2 vår 2016

Samlingsdatoer for vår 2016 kommer

 

Ved studiestart vil studentene få utlevert semesterplan med informasjon om innhold på de enkelte samlingene, om litteratur og om obligatoriske arbeidskrav.

Mellom samlingene legges det ut fagleksjoner og arbeidsoppgaver på It s learning. Its learning vil også brukes som arena for nettdiskusjoner og for veiledning og tilbakemeldinger på obligatoriske innleveringer.

Arbeidet vil veksle mellom forelesninger, studentaktive arbeidsformer, seminar, veiledning, nettdiskusjoner, muntlige framlegg og skriftlig arbeid. Arbeidsformene skal vektlegge muntlighet og visualisering.

Studentenes egne erfaringer og refleksjoner vil være aktuelle som bidrag på fellessamlingene og på nettet.

Studentene vil bli kjent med ulike digitale læremidler til bruk i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet, og digitale hjelpemidler til bruk i arbeidet med studiet.

Det forventes at studentene er til stede og deltar aktivt på alle samlingene, er aktive i nettdiskusjoner og bidrar til det faglige miljøet i studiet.

Studiet setter krav til selvstudium. Ikke hele pensum vil bli gjennomgått, og deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium.

Praksis

Studiet er praksisrettet. Deltakernes egen yrkespraksis vil være utprøvings- og refleksjonsarena for den enkelte. Samtidig vil deltakernes egne erfaringer og refleksjoner være aktuelle som bidrag på fellessamlingene og på nettet.

Vurderingsformer

Eksamen

Emne 1 avsluttes med en individuell muntlig eksamen. Eksamen er todelt. Første del tar utgangspunkt i individuelt utviklingsarbeid, se under obligatoriske krav for det enkelte emne. Til andre del av eksamen trekker studenten et matematikkfaglig tema.

Eksamen varer ca. 30 minutt og foregår ved HiB.

Eksamen vurderes med karakter A -F der A er beste resultat og F er ikke bestått.

Siden dette er en muntlig eksamen, som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan studenten ikke klage på karakteren.

Studenter som vil prøve å forbedre karakteren, kan melde seg opp til neste eksamen.

Muntlig eksamen i emne 1 gjennomføres i desember 2015

Emne 2: vår 2016

obligatoriske arbeidskrav

I Emne 2 skal studenten levere inn 3 brev.

Nærmere informasjon om innleveringsfrister, antall, innhold og form på obligatoriske arbeidskrav vil bli gitt ved studiestart.

Brevene leveres elektronisk via skolens nettbaserte studiesystem, Its learning og vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Brevene skal gjenspeile både matematikkdidaktiske og matematikkfaglige kunnskaper hos studenten. Noen av brevene skal ha tilknytning til egen praksis, mens andre vil ha et mer direkte matematisk innhold.

Brev 1 vil ha form av et individuelt utviklingsarbeid og skal være utgangspunkt for første del av muntlig eksamen. Tema for dette arbeidet avtales mellom den enkelte student og faglærer.

Retningslinjer for utviklingsarbeidet vil bli gjort kjent ved arbeidets oppstart.

Studentene skal søke veiledning under arbeidet med utviklingsarbeidet.

 

Obligatoriske arbeidskrav i de enkelte emnene må være godkjent for å få gå opp til eksamen.

 

Ved ikke godkjente obligatoriske arbeidskrav får studenten et nytt forsøk i inneværende kurs.

 

Eksamen vår 2016
Emne 2 avsluttes med en individuell muntlig eksamen. Eksamen er todelt. Første del tar utgangspunkt i individuelt utviklingsarbeid, se under obligatoriske krav for det enkelte emne. Til andre del av eksamen trekker studenten et matematikkfaglig tema.

Eksamen varer ca. 30 minutt og foregår ved HiB.

Eksamen vurderes med karakter A F der A er beste resultat og F er ikke bestått.

Siden dette er en muntlig eksamen, som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan studenten ikke klage på karakteren.

Studenter som vil prøve å forbedre karakteren, kan melde seg opp til neste eksamen.

 

Muntlig eksamen i emne 2 gjennomføres i mai/juni 2016.