Studieplan - Naturfag 1, 1.-7. trinn

Hausten 2014

Fagplanen for Naturfag 1 bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og læreplan for grunnskolen 1.-7. trinn (LK06)
Det tas forbehold om at fagplanen kan endres, også i løpet av studieåret.
Studenter ved naturfagstudiet skal gjøre seg kjent med innholdet i denne fagplanen.
Dette er Naturfag 1 for 1.-7. trinn. De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen beskriver to emner i naturfag, Naturfag 1 og Naturfag 2, begge emnene med et omfang på 30 stp. Naturfag 1 er delt i to delemner, hvert med et omfang på 15 stp:

Naturfag 1, Emne 1: Undervises høstsemesteret 2015.
Naturfag 1, Emne 2: Undervises vårsemesteret 2016.

Naturfag i lærerutdanningen

Faget skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise naturfag på grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for, på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Det legges vekt på forsknings-basert kunnskap om begynneropplæring og elevers faglige utvikling i naturfag. Utdanningen skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som fremmer elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. Dette innebærer muntlige ferdigheter, ferdigheter i å utrykke seg skriftlig, ferdigheter i å kunne lese og regne og digitale ferdigheter.

Studentene skal gjennom aktiv muntlig deltagelse bidra til utforskende samtaler om naturfaglige emner, de skal skriftlig kunne ytre seg på en faglig hensiktsmessig måte via rapportskriving, de skal kunne tolke og forstå faglige uttrykk, symboler og illustrasjoner, de skal kunne bruke passende måleenheter og utføre og tolke beregninger og de skal kunne bruke digitale ferdigheter til søk i databaser og presentasjon av faglig kompetanse i rapportskriving. Videre skal faget stimulere til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget.

Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Læreren skal kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen. Det vil derfor i undervisningen av studenter legges vekt på begrepsforklaringer, begrepsutvikling og utvikling av ordforråd i naturfag, med fokus på utfordringer hos minoritetsspråklige elever. Læreren skal også bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressursene.

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever at grunnskolelærere har kunnskaper om både lokale og globale miljøutfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvarsfølelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet.

Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer. Faget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse.

Naturfag henter sine kunnskaper fra naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi. Grunnskolelæreren på 1.-7. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et helhetlig fag tilpasset alle elever.

Naturfag 1 (30 sp) omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling og kompetanse i å introdusere de yngste elevene i naturfaget. Det å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. Emnet skal gi grunnlag for å kunne bruke elevaktive læringsformer på ulike læringsarenaer.

I Naturfag 1, Emne 1 for 1.-7. trinn, legges hovedvekten på den levende delen av naturen (biologi), og hvordan denne forholder seg til den ikke-levende del av naturen (jfr. Naturfag 1,Emne 2). Menneskets biologi (humanbiologi) og hvordan biologi kan undervises på 1.-7. trinn i grunnskolen, har også en sentral plass i dette emnet.

I Naturfag 1, Emne 2 for 1.-7. trinn, legges hovedvekten på den ikke-levende delen av naturen der kunnskap for en stor del hentes fra fagene astronomi, geofag, fysikk og kjemi. Det vil også bli lagt vekt på naturvitenskapelig metode og hvordan en kan undervise disse fagområdene i grunnskolens 1.-7. trinn.

Læringsutbytte

Emne1, høst 2015

Kunnskap

Studenten

har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer
har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler
har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

Emne2 vår 2016

Studenten

har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige mineraler og bergarter
har kjennskap til hovedtrekk i den geologiske, klimatiske og biologiske utviklingen på jorda
har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til ulike former for energi som mekanisk energi, elektrisk energi og kjemisk energi.
har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener

Generell kompetanse

Studenten

har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Organisering og arbeidsformer

Undervisningen går over ett semester (høst). Emnet er samlingsbasert (syv kursdager fordelt på tre samlinger) med oppgaveløsning og selvstudium mellom samlingene.

Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, demonstrasjoner, feltarbeid, ekskursjoner, laboratorieøvelser, oppgaveløsning, undervisningsøvelser, didaktiske oppgaver og muntlige argumentasjonsøvelser. Gjennom disse varierte arbeidsformene vil de grunnleggende ferdigheter bli anvendt og utviklet. De praktiske arbeidsformene er viktige. Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan anvendes i grunnskolen.

Studentene skal arbeide individuelt og i grupper. Deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium. Det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom kollokviearbeid eller diskusjonsgrupper på Its learning.

Obligatoriske arbeider utføres på samlinger og i mellomperioder mellom samlingene. Studentene skal levere journaler fra pålagte øvelser og didaktiske arbeider. Nærmere spesifikasjon med frister for innlevering blir gitt i semesterplaner. Its learning er høgskolens studiestøttesystem, og det forutsettes brukt både til informasjon og til læringsaktiviteter. Studentene vil få veiledning både individuelt og i grupper gjennom hele studiet.

Praksis

Studentene skal enkeltvis eller i grupper, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i faget i en skoleklasse.

Litteratur

emne1 høst 2015

Aarnes, H. (2003). "Hvordan overlever planter og dyr en kald vinter?" [Elektronisk utgave] Hentet 4. april 2014 fra http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/biolab/vinter.pdf

Dietrichs, E., Hurlen, P. & Toverud, K. C. (2002). Den forunderlige kroppen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Kvammen, P. I., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Lie, S. og Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Fagbokforlaget

van Marion, P., & Strømme, A. (2008). Biologididaktikk. Kristiansand: Høyskoleforl. (utvalgte kapitler)

Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmenndannelse. 3. utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske (utvalgte kapitler).

Anbefalt tilleggslitteratur:

Bjerkely, H. J. (2008). Norske økosystemer - økologi og mangfold. Oslo: Universitetsforl.

Bjørndal, J.E. (2010). Kompendium i systematisk botanikk. Bergen: Høgskolen i Bergen, Naturfagseksjonen (tilgjengelig fra It´s learning)

Braanaas, T. (1997). Pattedyrboka: Samspelet i naturen. Oslo: Samlaget.

Egeland, I. L., Myhr, S., & Gulden, G. (2003). Norske sopper. [Oslo]: Gyldendal fakta.

Grindeland, J. M., R. Lyngved, et al. (2012). Biologi for lærere. Oslo, Gyldendal akademisk.

Haftorn, S., & Gidstam, B. (1997). Våre fugler: En felthåndbok. [Oslo]: NKS-forl.

Holien, H., & Tønsberg, T. (2008). Norsk lavflora (2.utg.). Trondheim: Tapir akademisk forl.

Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfoldet: Dyregruppenes systematikk, bygning og levevis. Oslo: Universitetsforl.

Lid, J., Lid, D. T., Elven, R., & Alm, T. (2005). Norsk flora (7.utg.). Oslo: Samlaget.

Mossberg, B., Båtvik, S. T., & Stenberg, L. (2010). Gyldendals nordiske feltflora. [Oslo]:

Gyldendal.

Mortensen, S., & Svensen, E. (2010). Livet i fjæra. [Oslo]: Kom.

Mossberg, B., Stenberg, L., Ericsson, S., & Moen, S. (1995). Gyldendals store nordiske flora. Oslo: Gyldendal: I samarbeid med Det norske hageselskap.

Muus, B. J., Nielsen, J. G., Dahlstrøm, P., & Nyström, B. O. (1998). Våre saltvannsfisker og fisk i nordvest-europa. [Oslo]: NKS-forl.

Olsen, L.-H., Sunesen, J., Pedersen, B. V., & Raastad, J. E. (1997). Insekter og småkryp i norske skoger. [Oslo]: Aschehoug.

Raastad, J. E. and L.-H. Olsen (1999). Insekter og småkryp i vann og vassdrag. Oslo, Aschehoug.

Are Turmo, Eyvind Elstad: What factors make science test items especially difficult for students from minority groups?

Wischmann, F., Ursing, B., Grundt, H. H., og Wesenberg, J. (2012). Norsk fargeflora. [Oslo], Cappelen Damm faktum. 1. norske utg. Oslo : Mortensen, 1961

Emne2 vår 2016

Angell, Flekkøy og Kristiansen (2011): Fysikk for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk
(Kap 3 og 4 (s49-136) + deler av kap 5 (s 144-157).)

Dokken, Ø., Eide, H., Johansen, O-I., Øverjordet, A. H. (2006). Geografi. Oslo: J. W. Cappelens Forlag AS. (Kap. 2-4)

Hannisdal, M. and V. Ringnes (2011). Kjemi for lærere. Oslo, Gyldendal akademisk.

Hansen, P. J. K. (1999). "La oss snakke om været!": værbok for lærere i grunnskolen. [Oslo], Høgskolen i Oslo.

Fossen, H.(2008). Geologi - stein, mineraler, fossiler og olje. Fagbokforlaget. (Side 13 - 26).

Klepaker, T., Almendingen, S. F. & Tveita, J. (2012): Young Norwegian students preferences for learning activities and the influence of these activities on the students attitudes to and performance in science. Nordic Studies in Science Education, 3, 45-56.
(https://www.journals.uio.no/index.php/nordina/article/view/513/559)

Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmenndannelse. 3. utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske (utvalgte kapitler)

Ødegård, M (2010): Forskerføtter og leserøtter Sentrale didaktiske prinsipper. Kimen 1, 2010 (3-12)
(http://www.naturfagsenteret.no/c2046757/binfil/download2.php?tid=1509695)

I tillegg er all undervisning og utlagt materiale pensum.

Vurderingsformer

Studentene får underveisvurdering for læring ved at det gis tilbakemelding på obligatorisk innleverte arbeider.

Emne1, høst 2015

Forprøver

Deltakelse på minst 6 kursdager
Feltarbeid med rapport
Didaktisk arbeid i humanbiologi med rapport
Didaktisk arbeid i zoologisk økologi med rapport

Alle forprøver må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig 4 timers eksamen i desember.

Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen.

Eksamen Emne2 vår 2016

Studentene får underveisvurdering for læring ved at det gis tilbakemelding på obligatorisk innleverte arbeider.

Forprøver

Deltakelse på minst 6 kursdager
Teknologi- og designopplegg med rapport
Laboratoriearbeid med rapport
Didaktisk arbeid om kjemiske reaksjoner
Eksamen

Individuell skriftlig 4 timers eksamen i mai / juni.
Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F.

Hjelpemidler ved eksamen

Kalkulator.