Studieplan - Bachelor i radiografi

Sentralt i radiografi er bildeframstilling av menneskekroppen med bruk av ioniserande og ikkje ioniserande stråling. I radiografi står mennesket i sentrum der høgteknologisk utstyr brukast som verktøy for å hjelpe mennesker til best mulig helse ved ulike diagnostiske, behandlings- og forebyggjande formål. Radiografifaglege tenester fundamenterast på verdier og kunnskap om menneskets behov for omsorg, helse, sjukdom, etikk og teknologi, både på individ- og systemnivå. Utvikling innan teknologi, individtilpassa tenester og samhandling stiller særlege krav til radiografitjenesten og innhald i bachelorutdanning i radiografi.

Bachelorstudiet i radiografi skal sikre at kandidaten har ein brei fagleg ståstad og trygg kompetanse i utføring av bildediagnostisk undersøkelse og behandling av pasienter henvist til spesialisthelsetenesta. Fagområder innan radiografi er konvensjonell røntgen, computer tomografi, magnetisk resonans, nukleærmedisin/PET, stråleterapi mammografi, barneradiografi, intervensjonsradiografi og ultralyd. Studiet skal sikre at kandidaten er kvalifisert til å informere og rettleie pasienten, ivareta sikker bruk av teknologi og stråling, administrere medikamenter, observere og ivareta pasientens omsorgsbehov. Radiografifagleg praksis innebær vidare å planlegge, utføre, utvikle og evaluere prosedyrer ved heile radiografiprosessen, frå mottak av henvising til etterarbeid av bildemateriale, dokumentasjon, samhandling og informasjonsflyt.

Kandidatar utdanna ved bachelorstudiet i radiografi er ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente for arbeid i radiografitenesta, med haldningar og verktøy som stimulerer til livslang læring innan radiografifaget. Sentralt for bachelorstudiet i radiografi ved HVL er å byggje profesjonskompetanse for framtida gjennom kunnskap, samspel, bærekraft og innovasjon. Simuleringssenteret SimArena er ein innovativ læringsarena med bildediagnostisk avdeling, akuttmottak, operasjonsstove og sengepost, der det tilretteleggjast for både profesjonsspesifikk og tverrfagleg samhandling og læring.

Kandidatar utdanna ved HVL har ein fagprofil retta mot medisinsk bildebehandling, kunstig intelligens og innovasjon innan radiografifaget.

Viktig i kunnskapsgrunnlaget for profilen er nytta kunnskap i biologiske basalfag, bildebehandlingsmetoder, bildeanalyser og visualisering av medisinske bilder. Fokus er på korleis avansert bildebehandling og kunstig intelligens kan kome pasienten til nytte.

Bachelorstudiet i radiografi skal sikre at kandidaten har eit bredt fagleg fundament og kompetanse i å utøve kunnskapsbasert radiografi, basert på oppdatert kunnskap, fagleg forsvarlighet og heilhetlig omsorg for det enkelte menneske, sjølvstendig og gjennom inter- og tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom å tilrettelegge for internasjonalisering skal bachelorstudiet vidare sikre at kandidaten kan sjå profesjonsutøvelse og -utvikling også i eit internasjonalt perspektiv.

Bachelorstudiet skal vidare sikre kompetanse og haldningar som dannar grunnlag for at alle grupper i samfunnet tilbydast likeverdige helsetenester. Undervisinga skal vere kunnskapsbasert, profesjonsretta og praksisnær og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

Skikkavurdering Det stillast krav til skikkaheit for yrket. Løpende skikkavurdering foregår gjennom heile studie og inngår i en heilskapleg vurdering av studenten sin faglege og personlege føresetnad for å kunne fungere som radiograf jf. § 4. Forskrift om skikkavurdering i høgre utdanning. For meir informasjon sjå høgskulens nettside om Skikkavurdering

Autorisasjon Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil dei kandidatane som er omfatta av autorisasjonsordninga tildelast autorisasjon jf. § 48. i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Studieplanen for Bachelorstudiet i radiografi byggjer på Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane, samt Forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning.

Bachelorprogrammet ved HVL er eit fulltidsstudium, gjer 180 studiepoeng over 3 år.

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført bachelor i radiografi skal ha følgende totale læringsutbytte beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytter som er markert med stjerne betyr at læringsutbytter er knyttet til Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane.

Kunnskap:  
Kandidaten... 

• har bred kunnskap om biologiske basalfag, farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til bildediagnostiske undersøkelser og behandling
• har bred kunnskap om fysikk og det teoretiske grunnlaget for teknologi anvendt ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling, og metoder for vurdering av bildekvalitet og bildebehandling
• *har bred kunnskap innen pasientomsorg, kommunikasjon og etikk som grunnlag for å ivareta pasienter med ulike ressurser, forutsetninger og behov ut fra medisinsk-, klinisk-, sosial og helsemessig tilstand
• har bred kunnskap om lover, regler og prinsipper for medisinsk strålebruk og strålevern, herunder lover, regler, prinsipper, virking og risiko av stråling på cellenivå, mennesker, befolkning og miljø, og kjenner til prinsipper og metoder for kvalitetskontroll for bildedannende medisinsk utstyr
• * har bred kunnskap om prinsipper, systemer og lovverk for digitalisering i helsetjenesten og e-helse generelt, og spesielt knyttet til bilde- og informasjonssystemer, kunstig intelligens og teleradiologi
• har kunnskap om forskningsprosessen, forskningsetikk, vitenskapsteori og kunnskapsbasert praksis som metode, og kjenner til profesjonens/radiografens ansvarsoppgaver og rolle innen forskning, fagutvikling og innovasjon)
• *har kunnskap om helsepolitikk og samfunn som bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet med spesielt fokus på å ivareta barn og unges behov for helsetjenester og sikre deres medvirkning og rettigheter

Ferdigheter:
Kandidaten…  

• kan anvende kunnskap om biologiske basalfag og farmakologi for å oppnå pasientsentrert utførelse og tilpasning av bildediagnostiske undersøkelser og behandling
• kan anvende kunnskap om bildedannende teknologi og medisinske fag ved vurdering av berettigelse av bildediagnostiske undersøkelser og behandling, optimalisering og vurdering teknisk og diagnostisk kvalitet av prosedyrer
• kan gi og vurdere individtilpasset omsorg til pasienter gjennom informasjon, kommunikasjon, pasientobservasjon, hygienetiltak, risikovurdering og iverksettelse av akuttmedisinske tiltak ved forverring i pasientens tilstand eller ved komplikasjoner ved legemiddelbruk
• kan anvende teoretisk og metodisk kunnskap om medisinsk strålebruk og strålevern til å vurdere berettigelse og grunnlag for optimalisering, utføre måling av beregning av stråledoser, og å gi informasjon og råd til pasienter, pårørende og andre
• kan beherske kommunikasjon og ivaretakelse av informasjonssikkerhet ved bruk av e-helse systemer samt reflektere over hvordan e-helse systemer påvirker praksis som radiograf og i virksomheten
• * kan innhente, kritisk vurdere og henvise til ulike kunnskapskilder ved belysning av faglige problemstillinger, og anvende oppdatert kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte i faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med en kunnskapsbasert radiografipraksis
• * kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

Generell kompetanse:
Kandidaten…  

• kan planlegge, utføre og formidle kunnskapsbasert radiografi og kritisk vurdere kvalitet og sikkerhet ved utøvelse av radiografi som grunnlag for sikker diagnostikk og behandling
• har innsikt i fysikk og bildedannelse som grunnlag for å kunne formidle, diskutere og bidra i kunnskapsutvikling innen fagområdet radiografi, selvstendig og gjennom tverrprofesjonelt samarbeid (§ 9)
• *har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse, og innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger som gjør kandidaten i stand til å samhandle, formidle og veilede pasienter og pårørende, samt i tverrprofesjonelle sammenhenger
• har innsikt i radiografens profesjonelle rolle og ansvarsområde innen medisinsk strålebruk inkludert berettigelse, optimalisering, sikkerhet, formidling, veiledning, råd og pasientens rett til samvalg
• *har innsikt i og kan bistå i utvikling av og bruke egnet teknologi innen digitalisering og e-helse både på individ- og systemnivå
• *kan planlegge og gjennomføre relevante prosjekter innen forskning, fagutvikling og innovasjon, inkludert dokumentasjon og formidling av faglig kunnskap, samt ha innsikt i nytenkning, innovasjons – og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser sett i lys av nasjonal og internasjonal profesjonsutøvelse
• har innsikt i sammenheng mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og hvordan anvende i utøvelse av radiografi, både for enkeltpersoner og grupper i samfunnet for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering 

Innhald

I tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning, baserer studiet seg på 7 kompetanseområder. Utdanningen tilrettelegger for at kandidatene tilegner seg kompetanse innen de 7 kompetanseområdene:

• Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi
• Fysikk og bildedannelse
• Pasientomsorg, kommunikasjon og etikk
• Strålevern
• Digitalisering og e-helse
• Forskning, fagutvikling og innovasjon
• Helsepolitikk og samfunn

Kompetanseområdene inngår i studiet sine 17 emner som fordeler seg på seks semestre.  Emnet Danning og akademisk handlag, er felles for alle bachelorutdanningene ved HVL og er plassert i første semester. Bachelorstudentene ved Institutt for helse- og funksjon møtes i undervisningen to uker i dette emnet.

Emnene bygger på hverandre og det stilles gradvis høyere krav til studentenes kompetanse, selvstendighet og evne til refleksjon over egen faglighet.

Ett av emnene i 4. semester og to av emnene som er plassert i 6. semester utgjør et mobilitetsvindu som involverer både inn- og utveksling.

Hvert studieår inneholder både teoretiske og praktiske studier. Totalt utgjør praksisstudier 30 uker, fordelt på 1 periode første studieår, 2 perioder andre studieår og 2 perioder i tredje studieår.

Første studieår: Radiografi og mennesket. Første studieår gir en innføring i faget radiografi og radiografiprosessen med vekt på grunnleggende undersøkelsesmetoder ved konvensjonell røntgen og computer tomografi (CT), og med spesielt fokus på ivaretakelse av pasient. Sentralt er kunnskapsområder innen anatomi, fysiologi, patologi, strålefysikk, bildedannelse, strålevern, bildebehandling, farmakologi og medikamenthåndtering som legger grunnleggende basis for sikker og faglig begrunnet utøvelse av radiografi.

Andre studieår: Radiografi, teknologi og medisinsk bildebehandling. Studiets fagprofil innen medisinsk bildebehandling trer frem i andre studieår. Tema i studieåret er bildeframstilling, undersøkelses- og behandlingsmetoder og innovasjon i radiografi.

Magnetisk resonans (MR) og computertomografi (CT), optimalisering av bildeopptak og bildefremstilling av patologi og avansert bildebehandling vektlegges i dette studieåret.

Grunnleggende undersøkelses- og behandlingsmetoder og bildefremstilling innen fagområdene angio/intervensjon, mammografi, ultralyd, nukleærmedisin og stråleterapi behandles. Spesielt vil ivaretakelse av pasienter som utredes og behandles for kreftsykdom være i fokus. Kunnskapsbasert praksis som arbeidsmetode er sentral, og legger grunnlag for en helhetlig og kunnskapsbasert forståelse av yrkesutøvelsen og grunnlag for kunnskapsutvikling og innovasjon innen radiografi.

Tredje studieår: Radiografi og samfunn– livsløp, kunnskapsutvikling og internasjonalisering. Fokus i tredje studieår er kunnskapsutvikling og internasjonalisering i radiografi, og faget ses i et samfunns- og livsløpsperspektiv. Sentralt står menneskets naturlige livsløp fra barn til eldre, med fokus på den pediatriske og geriatriske pasient i møte med radiologiske tjenester. Radiografens rolle relatert til samfunnsmessige helseutfordringer, e-helsesystemer og tjenesteutvikling på individ- og systemnivå blir også tematisert. Systematiske, kvalitetsforbedrende og vitenskapelige arbeidsmetoder og kunnskapsformidling i radiografifaget er i fokus.

Det elektroniske læringsstøttesystem og pedagogiske verktøy som brukes er Canvas.

Praksis

Praksisstudier inngår som en sentral del av utdanningen. Praksisstudiene utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås og organiseres både som intern- og ekstern praksis. I praksisstudiene skal studentene få erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografi. I intern praksis øver studentene på ulike prosedyrer og simulerer ulike scenarier i forhold til pasientbehandling som vurderes som relevant for den kommende praksisperioden.

Ekstern praksis foregår i autentiske yrkessituasjoner og inngår i fem emner og utgjør 30 uker.

Studentene skal i praksisperioden ha kontinuerlig veiledning av radiograf med veilederkompetanse.

Radiografutdanningen benytter praksisplasser i Helseregion Vest. Høgskolen skaffer praksisplasser. Studenter kan søke om tilrettelegging av praksis i tråd med Forskift for studium og eksamen ved HVL Se Kapittel 7-6 Tilrettelegging av praksis.

Studentene må selv skaffe seg hybel og dekke utgifter til reise i praksisperioden. Deler av utgiftene dekkes etter gjeldende reglement.

Praksisstudiene er obligatorisk og det stilles krav om 90 % tilstedeværelse. Krav til oppmøte kan ikke fravikes pga sykdom. Jmf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Arbeidsformer

Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning basert på det fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Undervisnings- og læringsformer vil variere i de ulike emnene og står nærmere beskrevet i den enkelte emneplanen.

Forventa studieinnsats for en heltidsstudent er 40 timer hver uke.

Veiledet ferdighetstrening i høgskolens lokaler ved SimArena, som er et moderne og velutstyrt simuleringssenter for ferdighetstrening, veiledning, refleksjon, simulering og forskning.  SimArena har en sentral plass i alle tre studieårene for å sikre klinisk handlingskompetanse og personlige og praktiske ferdigheter.

Obligatoriske læringsaktivitet innebærer en aktiv deltaking fra studenten i læringsprosessen. Jmf Vurdering ved Høgskulen på Vestlandet  Sentrale obligatoriske læringsaktiviteter som benyttes i utdanningen er ferdighetstrening, gruppearbeid, veiledning og refleksjon, seminar med aktivitet, skriftlig arbeid, tester, praksisstudier og aktiviserende- og erfaringsbasert undervisning. Obligatoriske læringsaktiviteter fremgår av emneplan og/ eller timeplan.

Det stilles krav om 80 % frammøte til alle obligatoriske læringsaktiviteter. Fravær blir håndtert etter Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Vurderingsformer

Vurdering omfatter all formell prøving i studiet og fremgår av emneplanene. Alle obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet eller gå ut i praksis. jf.  Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Vurderingsformene som benyttes i studiet er skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, oppgave, muntlig eksamen, og praktisk eksamen og praksisstudier.

Vurderingsuttrykk som benyttes er bestått/ikke bestått eller gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått.  Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått.

Krav til studieprogresjon

For å sikre oppnåelse av læringsutbytte på ulike nivå i studieløpet, stilles det krav til studieprogresjon.

I enkelte emner kan det stilles forkunnskapskrav for å ha rett til å melde seg opp i emne. I praksisemnene stilles det krav om at tidligere praksisemner må være bestått.

Alle emner fra første semester må være bestått før studenten kan starte i tredje semester. Alle emner i andre semester må være bestått før studentene får starte i fjerde semester. Alle emner fra tredje semester må være bestått før studenten kan starte i femte semester. Alle emner fra fjerde semester må være bestått før studenten kan starte i sjette semester

Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner.

Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Internasjonalisering

Radiografutdanningen er medlem i det europeiske utvekslingsnettverket ERASMUS Radiography Group som innebærer samarbeid med radiografutdanninger i Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Irland, Italia, Malta, Nederland, Portugal, Slovenia, Storbritannia, Sverige og Østerrike.

Hver av medlemsinstitusjonene tilbyr et spesialisert faglig program for radiografstudenter i siste studieår av bachelorprogrammet. Utvekslingsperioden har en varighet på 3 måneder og arrangeres hvert år i perioden fra januar til april (6. semester). Som radiografstudent ved HVL kan du søke om utveksling til de ulike medlemsinstitusjonene. Undervisningsspråket er engelsk for emnene ved HVL i denne perioden ettersom studenter fra andre land tar del i undervisningen.

For ytterligere informasjon, se Erasmus-rad-group og utveksling

Studenter som skal ha studieopphold i utlandet på 3 måneder eller mer, må ha hatt normal studieprogresjon i teori og praksis.