Rehabilitering og helsefremmende arbeid
Ifølge Verdens helseorganisasjon lever rundt 15 prosent av verdens befolkning med funksjonsnedsettelse. Videre øker antallet personer som lever med periodiske eller kroniske funksjonsutfordringer. Dette understreker behovet for økt kunnskap om helsefremmende og rehabiliteringstiltak gjennom hele livsløpet.
WHO definerer rehabilitering som et sett av tiltak som har til hensikt å støtte personer med, eller i risiko for å utvikle, nedsatt funksjonsevne, slik at de kan oppnå og opprettholde best mulig funksjon i samspill med sine omgivelser.
Rehabilitering er en nøkkelstrategi for å nå Bærekraftsmålene, særlig SDG 3 – «Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder».
Forskergruppens retter sitt arbeid mot Verdens helseorganisasjon «Rehabilitation 2030 Call for Action» 10 handlingsforslag
- Skape sterkt lederskap og politisk støtte til rehabilitering.
- Styrke planlegging og gjennomføring, inkludert innenfor beredskap og respons.
- Bedre integrering av rehabilitering i helsesektoren og på tvers av sektorer.
- Innlemme rehabilitering i universell helsedekning.
- Bygge omfattende og rettferdige modeller for rehabiliteringstjenester som inkluderer hjelpemidler og når områder som har få tjenester.
- Utvikle en sterk tverrfaglig, kontekstsensitiv rehabiliteringsarbeidsstyrke, og fremme dens konsepter på tvers av all helsepersonellutdanning.
- Utvide rehabiliteringsfinansiering.
- Forbedre helseinformasjonssystemer, inkludert rehabiliteringsdata og informasjon om funksjon (ICF).
- Bygge forskningskapasitet.
- Styrke partnerskap, særlig mellom lav-, middels- og høyinntektsland. Dette skal gjelde på subnasjonalt, nasjonalt og globalt nivå.
Forskning innen helsefremming har som mål å sette helse på dagsordenen hos beslutningstakere på tvers av sektorer, og bidra til utviklingen av en helsefremmende offentlig politikk. Dette innebærer også å legge til rette for støttende miljøer som fremmer trygge, stimulerende og tilfredsstillende leve- og arbeidsforhold.
Videre undersøker helsefremmingsforskning hvordan lokalsamfunn kan styrkes gjennom økt myndiggjøring, eierskap og prioritering av egne helseutfordringer, samt hvordan fleksible systemer kan bidra til økt deltakelse i helserelaterte beslutningsprosesser. Et sentralt aspekt er også utviklingen av personlige og sosiale ferdigheter gjennom tilgang til informasjon, helsefaglig utdanning og styrking av livsmestring.
Avslutningsvis omhandler vår forskning en reorientering av helsetjenestene, der ansvaret for helse deles mellom individet, lokalsamfunn, helsepersonell, helseinstitusjoner og myndigheter.
Forskergruppemedlemmene representerer ulike profesjoner og disipliner, herunder ergoterapi, fysioterapi, sykepleie, pedagogikk, sosiologi, antropologi, statsvitenskap, epidemiologi, helseøkonomi etc. Gruppen arbeider tverrfaglig med forskning på de nevnte områdene med sikte på å fremme best mulig funksjon, mestring, selvstendighet og deltakelse for mennesker i ulike livskontekster.
Forskningen omfatter utvikling, implementering og evaluering av tiltak, samt analyser av kulturelle og strukturelle rammebetingelser for rehabilitering og helsefremming.
Forskningsgruppen har følgende forskningsområder
- Helsefremming og rehabilitering: lokale og globale perspektiver
- Hverdagsrehabilitering
- Aldring og helse: lokale og globale perspektiver
- Helsefremming og rehabilitering gjennom hele livet
- Forbedringsprosesser, helsefremmende kompetanse og brukermedvirkning
- Helseøkonomi, helseprioriteringer, aldring og rehabilitering
- Høyere utdanning og menneskelige ressurser i rehabilitering i Øst-Afrika
- Helse-"likhet" og innvandring
- Datadrevet rehabilitering og kunstig intelligens
- Konflikt og katastrofers innvirkning på rehabiliteringshelsesystemer og helsepersonell
- Tverrprofesjonell samarbeidslæring
Pågående forskningsprosjekt
- Global Perspectives on Healthy Ageing (GPHA)
- Reablement in Dementia Care across Europe
- Hverdagsrehabilitering – scoping review
- Bedre liv med KOLS – Et helsefremmende egenomsorgsprogram
- Levekår, mestring og kompetanseheving hos unge voksne med psykoseforstyrrelser – fokus på fysisk aktivitet som mestringsressurs
- Refleksjoner om å utvikle et globalt masterprogram i sunn aldring og rehabilitering
- Funksjonshemming, rehabilitering og global helse
- Høyere utdanning- og tverrprofesjonell kapasitetsbygging innen rehabiliteringsprosfesjoner i Tanzania og Kenya
- Community-based rehabilitation og inkluderende utdanning i lavinntektsland
- Menneskelige ressurser for rehabilitering i Afrika sør for Sahara
- Likemannsstøtte blant personer med ryggmargsskade i Norge og Malawi
- Seksuelle og reproduktive helsetjenester for kvinner med nedsatt funksjonsevne i Nigeria
- Tidlig innsats i langtidsomsorg – ny modell for skreddersydd startinnsats og tildeling av tjenester
- Sosial resept- mestring av hverdagen for personer som opplever ensomhet og sosial isolasjon
- Kognitiv funksjonsnedsettelse ved ALS; erfaringer og behov ved diagnosesetting og oppfølging blant pasienter og deres pårørende
- Oversettelse og kulturell tilpasning av Occupational Balance Questionaire 11 (OBQ11) og Manual med SpiderWeb
- Ulike ergoterapirelevante forskningstemaer
- Prioritering av rehabiliteringstiltak
- Estimering av behovet for rehabilitering i Norge
- Trendanalyse av helseutgifter til langtidspleie over hele Europa
- Climate and Health: Interprofessional Learning, Innovation and Collaboration (IP LINC)
- Navigating Dual Challenges: Healthy Ageing and Migration in Norway
- Foster healthy and active aging through research, digital innovation, training, and integrated policy strategies: ERASMUS project submission/ application
- Scoping review: Health Economics in Physiotherapy: Making the Case
- Scoping Review: Concussion among girls and women in ice hockey
- Readiness for AI use among health professionals in Norway and South Africa
- SARHA - Samordnet datadrevet rehabilitering etter hjerneslag
- Scoping review: pasientoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten etter rehabilitering.
- NordPLUS-prosjekt: Students as change agents in grand societal challenges.
- Oversettelse og kulturell tilpasning av Canadian Model of Occupational Participation (CanMOP).
- IP-Future: Sirkulær utdanningsmodell for å løse fremtidens utfordringer: tverrprofesjonell utdanning og samhandlingspraksis for fremtiden
- Hjerte- og lunge rehabilitering i primærhelsetjeneste i lav- og middellinntektsland. Case-studier i Pakistan og Tanzania.
Publikasjoner, samarbeidspartnere og nettverk
Publikasjoner
“All of a sudden, everything changed”: a comparative qualitative study about returning home after a spinal cord injury in Norway and Malawi Nielsen, Mæland, Tarimo & Van den Bergh (2026)
Interprofessional Approach to Refugee Health: A Practical Guide for Interdisciplinary Health and Social Care Teams | Open Book Publishers (Jalovcic, 2025)
Embracing Reablement as an Essential Support Approach for Dementia Care in the 21st Century: A Position Paper Metzelthin, Thuesen, Tuntland, Zingmark, Jeon & Kristensen (2024)
Use of primary healthcare services before and after specialized rehabilitation and its relation to changes in health and functioning: a longitudinal cohort study Berget, Moen, Hustoft, Assmus, Strand & Skouen (2024)
Does assistive technology contribute to safety among home-dwelling older adults? Bikova, Ambugo, Tjerbo, Jalovcic & Førland (2024)
Conceptualizing the Facilitators and Barriers of Successful Multidisciplinary Teamwork Within the Reablement Process: A Scoping Review. Gibson, Landry, Tuntland (2024)
Samarbeidspartnere og nettverk med arrangementer og konferanser
AfroRehab2030 Consortium med Kilimanjaro Christian Medical Centre University (KCMCU) & Muhimbili University of Allied Sciences (MUHAS), Tanzania and Moi University (MU) & Jomo Kenyatta University of Agriculture and Technology (JKUAT) in Kenya and Arcada University AS, Finland.
Klima og helse: Interprofesjonell læring, innovasjon og samarbeid (IP-LINC) - HVL
Regional tverrfagleg forskingskonferanse innan rehabilitering - Helse Vest (organisert årlig av Regional Kompetansesenter for re/habilitering Helse Vest)
Forskergruppeleder
Medlemmer
