Universitetet på Vestlandet

HVL skal bli det nye profesjons- og arbeidslivsretta Universitetet på Vestlandet.

HVL har over 150 års erfaring med å utdanne kandidatar som samfunnet treng. Det skal vi halde fram med også som universitet. 

Vi skal bli eit universitet som legg vekt på det praksisnære og på anvendt forsking. Vi skal tilby livslang læring, og finne nye løysingar på utfordringar i velferdssamfunnet og i arbeids- og næringslivet. Det at vi blir universitet vil forsterke Vestlandet som region, ved at vi utdannar endå meir kompetente studentar, og ved at vi driv forsking tett på samfunns- og arbeidslivet.

For å nå dette målet må vi ha sterke fagmiljø med samansatt kompetanseprofil. Vi må skape god samanheng mellom utdanning, forsking og arbeidsliv, vi må samarbeide meir internasjonalt og vi må styrke alle dei fem studiestadane.

Universitetsprosjektet ved HVL samlar og kartlegg informasjon om korleis vi ligg an i forhold til krava for å bli universitet, og gir råd til høgskuleleiinga om behov for tiltak. Prosjektgruppa skriv i tillegg sjølve universitetssøknaden. Etter planen blir søknaden tilsendt NOKUT i 2023. 

Siste nytt

  • Ein stolt dag: Rektorat og dekanat ved Høgskulen på Vestlandet saman med ein flott bukett av  doktorar utdanna  gjennom høgskulen sine eigne doktorgradsprogram.  Foto: Maurico Pavez, HVL.

    Vegen mot universitet begynner å ta form. Fredag var det duka for den aller første doktorpromosjonen ved Høgskulen på Vestlandet.

  • Opninga av robotikklabben på campus Førde fann stad like før styremøtet. Fra høgre: senioringeniør Raquel Motzfeldt Tirach, stipendiat Daniel Schäle, styreleiar Arvid Hallén, prosjektleiar Erik Kyrkjebø og dekan Jens Kristian Fosse. - Forskningsinfrastruktur som dette er avgjerande både for forskinga og som arena for samarbeidet vårt med omverda, sa Hallén under opninga. Foto: Silje Marie Hatlestad

    Under møtet 16. juni såg styret på kor langt HVL har komme på den kompliserte og mangfaldige vegen til å bli eit universitet. Men først fekk dei servert gulrotkake av ein robot.

  • STOR SEMJE OM UNIVERSITETSNAMN: Prorektor for regional utvikling i HVL, Geir Kåre Resaland, presenterte saka for styret, og viste fram eit døme på korleis namneprofilen kan vidareførast når HVL får universitetsakkreditering.

    Høgskulestyret har einstemmig vedtatt at Universitetet på Vestlandet skal bli namnet på det nye universitetet.

  • Styreleiar Arvid Hallén. HVL-styret har jamleg møter på alle campusar. Denne veka var styret samla i Haugesund. (Foto: Terje Rudi)

    Det nye universitetet som Høgskulen på Vestlandet byggjer var hovudsak då styret var samla i to dagar i Haugesund. – Arbeidet er i god rute og vi har fin fart, seier styreleiar Arvid Hallén.

Spørsmål og svar om det å bli universitet

Kven skal vi bli?

HVL skal bli eit profesjons- og arbeidslivsretta universitet. Vestlandets neste og nyeste universitet er tilstades med fem campusar i heile regionen. Vi har nokre av dei største og beste fagmiljøa i Noreg og i Norden for utvikling av velferdssamfunnets profesjonar, og for teknologiutvikling i næringslivet. 

Vi skal bli eit universitet som legg vekt på det praksisnære og på anvendt forsking. Vi skal tilby livslang læring, og finne nye løysingar på utfordringar i velferdssamfunnet og i næringslivet. Det at vi blir universitet vil forsterke Vestlandet som region, ved at vi utdannar endå meir kompetente studentar, og ved at vi driv forsking tett på samfunns- og arbeidslivet.

Kvifor skal vi bli universitet?

  • Fordi Vestlandsregionen treng eit profesjons- og arbeidslivsretta universitet, som tilbyr noko anna enn dei to eksisterande universiteta i landsdelen. HVL står i ein unik posisjon som fleircampusinstitusjon til å understøtte innovasjon og bidra til utvikling av arbeids- og næringslivet på Vestlandet. 

  • Tre av fire HVL-studentar kjem frå Vestlandet, og like mange blir igjen etter fullførte studium. Derfor er det viktig at vi framleis er gode og attraktive som utdanningsinstitusjon. Dersom studentar vel å reise andre stadar for å ta universitetsutdanning, er det stor sjanse for at dei etablerer seg der. 

  • Arbeidet vi gjer for å bli universitet er i seg sjølv eit utviklingsprosjekt som vil heve kvaliteten på alt vi gjer ved HVL – anten det gjeld utdanning, forsking eller samspel med arbeids- og næringsliv. 

  • Kvifor må ein sjukepleiar forske? Svaret er at vi treng kunnskap for å utvikle nye løysingar som kommunane og fylka treng. Nyskaping har ofte forsking, tett kopla til praksis, i botn. Vi skal forske på profesjonane våre for å gjere utdanningane betre. Forskinga vår skal vere nyttig og relevant, også som universitet. 

  • Gjennom våre fem studiestadar bidrar vi til nyskaping og utvikling i heile regionen. Slik kan vi forsterke Vestlandet sin posisjon som den mest innovative delen av Noreg, og som ein kunnskapsintensiv region. Vår forsking og kunnskap kan enkelt delast mellom studiestadane Bergen, Sogndal, Førde, Haugesund og Stord.

  • Noreg og Vestlandet må vere gode på omstilling, nyskaping og berekraftig, regional utvikling. Dette er kjernen i det HVL jobbar med, både når det gjeld utdanning, forsking, utvikling og samarbeid med omgjevnadane. 

  • Mens nokre delar av Vestlandet slit med fråflytting, er Bergen i vekst. Vi treng derfor meir samarbeid på tvers av kommunegrensene for å få til eit slagkraftig universitet som både handterer veksten, og som kan tilby utdanning og arbeidskraft til tettstadane og bygdene. 

  • I 2015 studerte om lag halvparten av alle studentar i Noreg ved ein høgskule. I 2022 er det berre ein av åtte studentar som er student ved ein statleg høgskule – dei andre sju går ved eit av dei gamle eller nye universiteta. Landskapet har endra seg mykje ved at nesten alle statlege høgskular har blitt universitet. I praksis betyr det at høgskulestatusen er svekka, og nye ungdomsgenerasjonar vil på sikt ikkje orientere seg mot høgare utdanning på ein høgskule, men eit universitet. 

Korleis jobbar HVL for å bli universitet?

Rektor er prosjekteigar og prorektor for forsking er prosjektansvarleg. I tillegg er det tilsett ein prosjektleiar. 

Ei arbeidsgruppe jobbar med søknaden og ei referansegruppe gir innspel til prosjektet. 

Arbeidsgruppa kartlegg korleis HVL ligg an i forhold til krava for å bli universitet. Ut frå dette kan det hende at høgskulen må setje i gong tiltak for å nå måla. Undervegs skal vi halde god kontakt med eksterne samarbeidspartnarar og forankre godt internt på høgskulen, med god informasjon.

Blir meir av undervisninga på engelsk når vi blir universitet?

HVL vil gjerne ha fleire internasjonale studentar. Vi vil og gi våre norske studentar internasjonalt læringsutbyte, og det kan kome fleire utanlandske tilsette. Derfor kan det bli fleire emne på engelsk, utan at det kjem som resultat av at HVL blir universitet. 

Kjem HVL til å innføre Ex.phil som universitet?

Nei, men uavhengig av universitetsambisjonen har HVL planar om eit felles innføringsemne i danning og akademisk handverk. Det kjem meir informasjon om dette til våre studentar.

Blir det nokre endringar i utdanningstilbodet?

Nei, det blir ingen endringar av studieporteføljen som kjem av at vi blir universitet. Vi utviklar studieporteføljen vår kontinuerleg, og dette skjer uavhengig av om vi er høgskule eller universitet. 

Skal HVL gå bort frå praksis som universitet?

Høgskulen på Vestlandet skal bli eit profesjons- og arbeidslivsretta universitet. Vi skal med andre ord halde på den profilen vi har i dag, berre som universitet. Utdanningane våre skal framleis vere praksisnære, og målet er å kome endå tettare på nærings- og samfunnsliv. 

Blir det endringar på klassene når vi blir universitet?

Nei, det at vi blir universitet vil ikkje påverke korleis klassene blir lagt opp.

Kjem forelesarane til å vere mindre tilgjengelege fordi dei skal forske meir?

Nei, det er ingen ved HVL som berre skal forske eller berre drive med utdanning. Forskinga og utdanninga vår skal henge saman, slik at studentane våre får god undervisning basert på og med døme frå oppdatert forsking. 

Som universitet siktar HVL på å få ein god kompetansemiks blant våre faglege tilsette. Det betyr at vi har forelesarar som har erfaring frå arbeidslivet, forelesarar med forskingskompetanse, og forelesarar med begge delar. Vi meiner at blandinga av desse typane kompetanse bidrar til eit godt og nyttig utdanningstilbod. Eit mål er også å ha med studentane i ulike typar forskingsaktivitet. 

Forskings- og undervisningstid har ikkje med å gjere om ein er høgskule eller universitet. Også på høgskulen skal det vere eit samspel mellom forsking og utdanning.

Vil det bli meir eller mindre obligatorisk undervisning?

Det blir ingen endringar i dette som følge av ein universitetsstatus.

bilde av Dag Stenvoll

Dag Stenvoll

Seniorrådgivar – Prosjektleiar

bilde av Gro Anita Fonnes Flaten

Gro Anita Fonnes Flaten

Prorektor for forsking


Har du spørsmål eller kommentarar?

Send oss ein e-post!

up@hvl.no