MGBMA201 Matematikk 1, emne 2 - Den utforskende matematikklærer - med fokus på mellomtrinnet

Innhold og oppbygning

Matematikk 1, emne 2, 15 sp er andre del av 30 sp obligatorisk kurs i matematikk. Kurset er plassert i tredje semester av studieforløpet (høsten andre året). Innhold i kurset vil sees i sammenheng med praksis.

I dette kurset videreføres arbeidet fra emne 1, både angående faglige tema, vurdering, tilpasset opplæring for alle og grunnleggende ferdigheter. Språklig og kulturelt mangfold i matematikkundervisningen, vil bli vektlagt.

Mens det i emne 1 var et særlig fokus på begynneropplæring, vil lærerkunnskap i matematikk som introduseres og arbeides med på mellomtrinnet, få mer plass i emne 2. Kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet vil bli introdusert og arbeidet med for å gi kunnskap til å legge til rette for god overgang mellom barneskole og ungdomstrinn. Kreativitet og utforskende arbeid innen faget vektlegges. Matematiske samtaler i klasserommet sees som viktig i elevers arbeid med matematikk, for å utvikle resonnering og argumentasjoner, og stimulere til kritisk matematisk tenkning. Ulike perspektiv på kunnskap og læring virker inn på hvordan en forstår og praktiserer undervisning i matematikk. Denne kunnskapen legger grunnlag for utforskning og vurdering av arbeidsmåter og av elevers læring.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte: 

Kunnskaper 

Studenten har

• kunnskap om sannsynlighet, algebraisk tenkning inkludert tallfølger og enkle funksjoner
• dybdekunnskap i geometri og et utvidet tallområde med vekt på brøk/desimaltall/prosent og negative tall, dvs. matematikk som elever arbeider med på barnetrinnet
• kunnskap om ulike representasjoner i arbeid med emnets matematiske tema, og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regning, muntlige og digitale ferdigheter) medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse  
• kunnskap om interaksjonsmønster og kommunikasjon for læring av matematikk og om ulike syn på læring av matematikk 
• kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet med særlig blikk på overgangen fra mellomtrinn til ungdomstrinn  
• kunnskap om matematikk som allmenndannende fag

Ferdigheter 

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning i emnets matematikkfaglige tema, for alle elever med fokus på variasjon, kreativitet og elevaktivitet 
• bruke og utforske arbeidsmåter som fremmer elevenes evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon 
• analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder i arbeid med matematikk på mellomtrinnet ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring  
• kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevers matematiske tenkning i arbeid med geometri, tall, algebra og enkle funksjoner, og sannsynlighet 
• legge til rette for tidlig innsats og tilpasse opplæringen ut fra elevenes ulike behov, der ulike kulturelle, språklige og sosial bakgrunn både tas hensyn til og brukes som ressurs i undervisningen

Generell kompetanse 

Studenten har

• innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse 

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Arbeidsformene er varierte og kan være forelesing, fagseminar, observasjon, gruppearbeid i større og mindre grupper, studentframlegg og individuell veiledning. Arbeidsformene stiller krav om selvstendig fordypning i pensumlitteratur og aktiv tilnærming til problemstillinger studentene blir presentert for. En forventer at studentene organiserer kollokviegrupper.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Innlevering av et faglig arbeid
• En muntlig presentasjon av en akademisk artikkel
• Deltakelse med bidrag på obligatorisk seminar.

Minst ett av arbeidskravene vil være knyttet til praksis. Semesterplanen vil gi nærmere retningslinjer for arbeidskravene. Arbeidskravene må være gjennomført til fastsatte frister og godkjent før en kan gå opp til eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige i de fire påfølgende semester etter godkjenningen.

Vurderingsform

Deleksamen, med individuell skriftlig skoleeksamen (4 timer) og individuell skriftlig nasjonal deleksamen (4 timer).

Karakter settes ved at nasjonal deleksamen teller 1/3 og skriftlig eksamen teller 2/3 av karakteren. Begge eksamensdeler må være bestått for å få karakter i emnet. Ved ikke bestått på en av delene, kan den delen som ikke er bestått bli tatt som ny eksamen.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Enkel kalkulator

Mer om hjelpemidler