MGBMA302 Matematikk 2, emne 1 - Perspektiv på matematikkfaget

Innhald og oppbygging

Emnet MGBMA302 (GLU 1-7) vert samkøyrd med emnet MGUMA302 (GLU 5-10).

I Matematikk 2 fordjupar studentane seg i nokre av dei matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema fra Matematikk 1. Fokus er her meir konsentrert og forskingsrettet enn i Matematikk 1.

Matematikk 2 er delt opp i følgande emne:

• Emne 1: Perspektiv på matematikkfaget (15 studiepoeng)
• Emne 2: Problemløysing og handlingskompetanse i matematikk (15 studiepoeng)

Denne planen omtalar emne 1.

Til saman dekker emne 1 og 2 læringsutbytte for Matematikk 2 skildra i dei Nasjonale retningslinjene for Grunnskulelærarutdanninga 1-7.

Emne 1 har fokus på tre sentrale perspektiv knytta til matematikkfaget.

• Matematikk som allmenndannande fag og matematikk i samspel med andre fag, naturfag, filosofi og samfunnsutvikling.
• Matematikkfagets betydning for utvikling av elevars kritiske demokratiske kompetanse.
• Tilpassa opplæring.

Matematikkfaglege tema i emne 1 er statistikk og matematisk analyse, men kan også hentast frå algebra, geometri, vektorrekning og lineær algebra. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten få innsikt i sentrale omgrep innanfor desse tema. Studenten vil arbeide med argumentasjon og bevis i matematikk knytt til relevante matematiske emne i skulen. I emnet skal studentane studere matematiske modellars rolle og bruk i eit fagleg prosess- og danningsrelatert perspektiv. Studentane skal studere nyare matematikkdidaktisk forsking knytta til temaet, og dei skal utvikle ferdigheiter og kompetanse i å vurdere læring og i å legge til rette for tilpassa opplæring for alle elever.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har

• har kunnskap knytta til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer og om matematisk teoribygging og algebraisk tenking samt kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk
• kunnskap om matematisk modellering
• kunnskap om grunnleggande omgrep og metodar som er aktuelle for matematikkdidaktisk forskning 

Ferdigheiter

Studenten kan

• bruke digitale verktøy til illustrasjon, simuleringar og berekningar knytta til matematiske modellar
• kan gjennomføre enkle kvantitative undersøkingar
• kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne
• vurdere elevars læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpassa opplæring
• arbeide teoriforankra og systematisk med matematikkvanskar og opplæring tilpassa elevar som har matematikkvanskar

Generell kompetanse

Studenten har

• forståing for matematikk som allmenndannande fag og matematikkfagets betydning i samspel med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• forståing for matematikkfagets betydning i utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Matematikk 1

Undervisnings- og læringsformer

Detaljar i samband med organisering av undervisning i emnet vil kome fram i semesterplanen som blir utdelt ved emnets start.

Gjennom studiet skal studentane få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskulen og som skal gi grunnlag for diskusjonar om skulens arbeidsformer.

Det blir brukt forelesningar, diskusjonar, presentasjonar, gruppearbeid og individuelt arbeid.

Deler av pensum er sjølvstudium og det er anbefalt at lærestoffet vert bearbeida i kollokviegrupper. Rettleiing inngår som ein naturleg del i dei fleste aktivitetane.

Obligatorisk læringsaktivitet

Tre arbeidskrav:

• 2 arbeidskrav knytta til emnets matematikkfaglege og didaktiske tema.
• 1 arbeidskrav knytta til praksis. Det skal leverast ein skriftleg rapport.

Ytterlegare presiseringar knytta til om arbeidskrava er individuelle eller i gruppe, og om dei er skriftlege eller munnlege går fram av semesterplanen.

Vurderingsform

Skriftleg eksamen, 5 timar.

Karakterskala A-F, der F svarar til ikkje bestått.

Hjelpemiddel ved eksamen

Informasjon om tillatne hjelpemiddel vert gitt av emneansvarleg faglærer. 

Meir om hjelpemiddel