MGBMA503 Matematikk 3, emne 3 - Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet
Emneplan for studieåret 2023/2024
Innhold og oppbygning
Matematikk 3 er et masterfag i Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn. Det ser på hvordan matematikk utvikles, kommuniseres og brukes, og har en forskningsbasert tilnærming.
Matematikk 3 er delt inn i følgende tre emne på 15 studiepoeng:
- Emne 1: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet
- Emne 2: Vitenskapsteori og metode.
- Emne 3: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet
Matematikk 3 i helhet gir kompetansegrunnlag for masteroppgave med matematikk som masterfag. Emne 1 og 2 kan inngå som 30 studiepoengs undervisningsfag for studenter i master med profesjonspedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag.
I dette emnet vil studentene få anledning til å fordype seg i forskning omkring selvvalgte matematikkdidaktiske tema. Det arbeides med å velge, analysere, kritisk forholde seg til, og å kommunisere nasjonal og internasjonal matematikkdidaktiske forskning. Studentene vil presentere tema for medstudenter og skrive plan for eget masterprosjekt.
I løpet av emnets praksis skal studentene planlegge, gjennomføre og kritisk evaluere et undervisningsopplegg i matematikk i samarbeid med en eller flere matematikklærere i praksis. Det matematikkdidaktiske innholdet i kurset skal aktualiseres i prosjektet, og refleksjoner fra opplegget skal gi næring til drøfting av det matematikkdidaktiske innholdet. Prosjektet presenteres på seminar.
Emnet inneholder matematikkdidaktiske temaer der særlig demokratiske, politiske og bærekraftig utvikling perspektiv på matematikk vil bli belyst.
Et bestemt matematisk tema vil bli studert i emnet. Dette temaet vil belyse og bli belyst av de matematikkdidaktiske temaene i emnet, særlig matematikkfagets egenart og anvendelse av matematikk.
Læringsutbytte
Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten
- har inngående kunnskap om forskning og teori innen et valgt matematikkdidaktisk område, også med relevans for begynneropplæring
- har kunnskap om forskning og teori innen ulike matematikkdidaktiske områder
- har kunnskap om vitenskapelige tenkemåter innen et matematisk tema, temaets historiske utvikling og hvordan temaet brukes i samfunnsmessige og vitenskapelige situasjoner
- har kunnskap om kritisk matematikkdidaktiske perspektiv på matematisk kompetanse og hvordan matematikk inngår i andre fag og i kulturelle og sosiopolitiske sammenhenger som demokratiske prosesser, medborgerskap, det flerkulturelle samfunnet og bærekraftig utvikling.
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i matematikk med et kritisk forskerperspektiv
- kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkens egenart, verdigrunnlag og historie
- kan analysere og forholde seg kritisk til fokus, resultat og troverdighet ved nasjonal og internasjonal forskning innen matematikkdidaktikk og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
- kan velge ut og kommunisere om relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur innen matematikkdidaktikk
- kan utarbeide og grunngi design for et forskningsprosjekt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
- har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til matematikkfaget
- kan fremme kritisk læring, refleksjon og bruk av matematikk.
- kan formulere egne forskningsspørsmål og problemstillinger
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
MGBMA101 Matematikk 1, emne 1 - Begynneropplæring i matematikk
MGBMA201 Matematikk 1, emne 2 - Den utforskende matematikklærer - med fokus på mellomtrinnet
MGBMA301 Matematikk 2, emne 1 - Den utprøvende matematikklærer
MGBMA401 Matematikk 2, emne 2 - Matematikklæreren som forsker
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen skjer i form av forelesinger, seminar og veiledning, og veksler mellom undervisning og studentaktive læringsformer. Detaljer om kursets organisering og undervisning vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved kursets start.
Det forventes at studentene er aktive gjennom hele emnet og bidrar til det faglige miljøet. Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom studentorganiserte kollokvier.
Obligatorisk læringsaktivitet
- Planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg i matematikk. Det blir stilt krav om systematisk forskningstilnærming som fremmer faglig og fagdidaktisk nytenkning. Refleksjon over arbeidsprosessen og undervisningsopplegget presenteres muntlig på seminar med utgangspunkt i en poster.
- En obligatorisk læringsaktivitet knyttet til det matematiske emnet.
- Skriftlig innlevering av prosjektplan for masteroppgaven. Planen skal reflektere egne problemstillinger og forskningsspørsmål, samt analyse og kritisk vurdering av aktuell matematikkdidaktisk forskning.
- Obligatorisk deltaking på seminar
Alle obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Hvis en læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere læringsaktiviteter får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre en alternativ læringsaktivitet gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister.
Nærmere beskrivelse av de obligatoriske læringsaktivitetene gis ved semesterstart.
Vurderingsform
Muntlig eksamen, ca. 30 minutter.
Studentene skal presentere et litteraturstudium knyttet til et selvvalgt tema innenfor matematikkdidaktikk. Temaet skal godkjennes av veileder. Retningslinjer for arbeidet vil bli gitt ved semesterstart.
Karakterskala: A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt.
Mer om hjelpemidler