MGUMA501 Matematikk 3, emne 1 - Matematikkdidaktikk i praksisfeltet

Emneplan for studieåret 2020/2021

På grunn av Covid-19 kan det skje endringar i emneplanar ved HVL hausten 2020. Endringar i den enkelte emneplanen vert publisert i Studentweb og Canvas, og når det er publisert endringar for eit emne der er det desse som gjeld, og ikkje emneplanen på nettsidene. Døme på endringar kan vere gjennomføring av praksis, eksamenstype, eller om det skal setjast bokstavkarakter eller bestått/ikkje bestått.

Innhold og oppbygning

Matematikk 3 er et masterfag i Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn. Det ser på hvordan matematikk utvikles, kommuniseres og brukes, og har en forskningsbasert tilnærming. 

Matematikk 3 er delt inn i følgende tre emner på 15 studiepoeng:

  • Emne 1: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet
  • Emne 2: Vitenskapsteori og metode
  • Emne 3: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet

Matematikk 3 i helhet gir kompetansegrunnlag for masteroppgave med matematikk som masterfag.

Emne 1 og 2 kan inngå som 30 studiepoengs undervisningsfag i profesjonspedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag

Denne planen omtaler Emne 1: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet.

Følgende matematikkdidaktiske tema er hovedfokus i emnet

  • Tilpasset opplæring
  • Vurdering
  • Læreprosesser i matematikk og progresjon i matematikkundervisning
  • Språklige aspekt ved matematikklæring

Emnet vektlegger hvordan matematikkdidaktisk forskning kan brukes i klasserommet. I emnets pensum inngår det et bredt spektrum av nasjonal og internasjonal forskningslitteratur.

Et gitt matematisk tema vil bli studert i emnet. Dette temaet vil belyse og bli belyst av de matematikkdidaktiske temaene i emnet, særlig språkbruk og argumentasjon.  

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har

  • inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov innen matematikk
  • inngående kunnskap om vilkår for og progresjon i undervisning og elevers læring i matematikk
  • inngående kunnskap om vurdering innen matematikk 
  • kunnskap om hvordan et matematisk tema er oppbygd og da særlig hvordan dette er påvirket av språkbruk, bevis og historisk utvikling
  • avansert kunnskap om elever sin matematiske språkkompetanse, og om vilkår for og utøving av matematiske samtaler hos elever og lærere

Ferdigheter

Studenten kan

  • på avansert nivå anvende prinsipp for læringsorientert vurdering innen matematikk og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
  • vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker undervisningen og utvikler elevenes læring
  • gjøre faglig grunngitte valg for undervisning, inkludert i møte med sosiale, flerkulturelle og institusjonelle premisser
  • identifisere og stimulere elever sine muntlige og skriftlige matematiske resonnement og argumentasjon, og fremme kritisk-matematisk refleksjon
  • legge til rette for matematiske samtaler i undervisnings- og læringssituasjoner og identifisere språklige aspekt ved elevers utvikling av matematisk kompetanse, og kunne utvikle flerspråklige læringsmiljø i matematikk

Generell kompetanse

Studenten kan

  • analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole
  • gjennomføre utforskning av lærerarbeid og didaktiske tema i egen og andres praksis
  • kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten 

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Matematikk 1 og 2 (60 sp) i syklus 1, eller tilsvarende. 

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer i form av forelesinger, seminar og veiledning og veksler mellom undervisning og studentaktive læringsformer. Detaljer om kursets organisering og undervisning vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved kursets start.

Det forventes at studentene er aktive gjennom hele emnet og bidrar til det faglige miljøet.  Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom studentorganiserte kollokvier. 

Arbeidskrav

  • En  skriftlig innlevering, som er knyttet til argumentasjon i det matematiske temaet og til bruk av didaktisk teori for å  belyse læring av det samme matematiske temaet. 
  • Studenter presenterer på underveis-seminar sin semesteroppgave i matematikklærerarbeid, og bidrar i diskusjoner knyttet til andre studenters framlegg.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige i de to påfølgende semester etter godkjenningen.  Hvis et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere arbeidskrav, får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativt arbeidskrav gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister, men senest tre uker før eksamensperioden begynner.

Nærmere beskrivelse av arbeidskravene gis ved semesterstart. 

Vurderingsform

Semesteroppgave. Individuell skriftlig artikkel på omtrent 3000 ord om matematikklærerarbeid knyttet til et av temaene i emnet.

Retningslinjer for arbeidet og krav til teksten blir gitt ved semesterstart.

Karakter: Bestått/Ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle

Mer om hjelpemidler