Studieplan - Bachelor i fysioterapi

Hausten 2020

Det sentrale i fysioterapi er menneskets kropp, bevegelse og funksjon i et helseperspektiv. Bevegelse og kroppslig funksjon er en integrert del av menneskelig handling og samhandling. Samfunnsutviklingen med endringer i miljø og levekår, og erkjennelse av sammenhengen mellom sykdom og miljøfaktorer, stiller særlige krav til fysioterapeutisk virksomhet.

Kunnskapsgrunnlaget i fysioterapi bygger på kombinasjonen av naturvitenskapelig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig grunnlag. Utdanningen skal bevare og videreutvikle sentrale tradisjoner i fysioterapifaget, og på den måten være oppdatert og framtidsrettet. Utdanningen er kunnskapsbasert, hvor ulike kunnskapsformer integreres og tilpasses kontekst. Utdanningen skal bidra til at kandidaten har en tydelig profesjonsidentitet, og kan delta i utviklingen av fysioterapi som kunnskapsfelt, for å møte samfunnets eksisterende og fremtidige behov

Bachelorgradsstudiet i fysioterapi skal sikre at kandidaten har et bredt faglig ståsted og trygg kompetanse i å gjennomføre et bredt spekter av undersøkelser, vurdere funn for å kunne stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for iverksetting av ulike tiltak. Kandidaten skal også kunne vurdere grunnlaget for å henvise pasienter videre til annen behandling. Kandidater utdannet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) skal ha kompetanse og holdninger som danner grunnlag for at alle grupper i samfunnet tilbys likeverdige helsetjenester.

Fysioterapeutisk fagutøvelse for ulike mennesker, på ulike arenaer, i ulike sektorer i samfunnet bygger på god kompetanse innen kommunikasjon og samhandling. Behandling, habilitering, rehabilitering, forebygging og helsefremming er alle sentrale arbeidsmåter i fysioterapi. Tiltak på individ, gruppe og systemnivå skal bidra til å fremme folkehelsen og samfunnets bærekraft. Fysioterapeuters kompetanse skal brukes i tverrfaglige og målrettede samarbeidsprosesser innen helse- og omsorgssektoren i tillegg til andre sektorer.

Bachelorutdanningen ved HVL skal kvalifisere som grunnlag for en generelistkompetanse der kandidatene etter endt turnustjeneste kan stå trygt i de ulike fysioterapivirkelighetene som det norske samfunnet trenger i dag og i fremtiden. Utdanningen skal legge grunnlag for livslang læring.

Utdanningen skal være praksisnær og utvikles i samspill med praksisfeltet og tilgrensende fagområder, samtidig som brukerperspektivet skal ha en sentral plass.

Skikkethetsvurdering
Det stilles krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studie og inngår i en helhetlig vurdering av studenten sin faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som radiograf jf. § 4.Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon se høgskolens nettside om Skikkavurdering

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidatene som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Studieplanen for Bachelorstudiet i fysioterapi bygger på Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningene, samt Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapiutdanning.

Bachelorprogrammet ved HVL er et fulltidsstudium, gir 180 studiepoeng over 3 år.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytter som er markert med stjerne betyr at læringsutbytter er knyttet til Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningene.

Kunnskap:
Kandidaten…

har bred kunnskap om kroppens struktur, funksjon og utvikling som forutsetning for helse, aktivitet, deltakelse og mestring
har bred kunnskap om sammenhengen mellom helse og sykdom, og hvordan utdanning, arbeid og levekår kan påvirke individet
kjenner til ulike perspektiver på helse og sykdom, kropp, bevegelse og funksjon
har bred kunnskap om forhold som virker oppbyggende og nedbrytende på kroppen, og betydningen av meningsfylt aktivitet og arbeidsdeltakelse har for helse
har bred kunnskap om faktorer som kan fremme og hemme bevegelsesutvikling, -læring og –kontroll, og hvilken betydning dette har for funksjon og funksjonsendring
* har kunnskap om helsetjenestens organisering, oppgaver og lover og regler som styrer fysioterapeuters virksomhet, samt politiske prioriteringer, beslutningsprosesser på ulike nivå
* kjenner til hjelpemidler og hjelpemiddelformidling, og egnet velferdsteknologi for å fremme funksjon og deltakelse, både på individ- og systemnivå

Ferdigheter:
Kandidaten…

kan undersøke og behandle pasienter, i ulike livsfaser, med ulike funksjonsproblemer, smertetilstander og livsutfordringer
kan analysere, tolke og forholde seg kritisk til undersøkelsesfunn, stille kliniske diagnoser som grunnlag for tiltak, og vurdere behov for å henvise videre
* kan planlegge og gjennomføre tiltak i helsefremmende, forebyggende hensikt
kan planlegge, gjennomføre og koordinere habiliterings-/rehabiliteringsprosesser, utarbeide og følge opp individuelle planer i samarbeid med pasienter, pårørende og andre aktører
kan kartlegge miljøfaktorer og vurdere risiko for uønskede hendelser som virker inn på menneskers funksjon og helse
*kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse til å forstå, motivere og samhandle med brukere, pasienter, og pårørende som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser

Generell kompetanse:
Kandidaten…

* kan anvende relevante teoretiske perspektiver og kritisk tenkning i arbeid med faglige og etiske problemstillinger og kan reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver
kan tilegne seg ny kunnskap, gjøre faglige vurderinger og prioriteringer, fatte beslutninger og handle i tråd med kunnskapsbasert praksis
*har innsikt hvordan egen og andres kompetanse kan anvendes i tverrprofesjonelt samarbeid for å utvikle et brukertilpasset tjenestetilbud på ulike tjenestenivå
har innsikt i individets rett til autonomi, brukermedvirkning og samvalg, kan opptre faglig forsvarlig og vise respekt og empati i møtet med pasienter/brukere og pårørende
har innsikt i fysioterapifagets historie og utvikling, utviklingstrekk i samfunnet og fysioterapiprofesjonens samfunnsoppdrag
kan anvende kunnskap om klinisk resonnering til å dokumentere, kvalitetssikre, evaluere og formidle fysioterapeutisk praksis tilpasset ulike målgrupper
kan planlegge og gjennomføre fysioterapivirksomhet i tråd med gjeldende lovverk
*kan planlegge og delta i tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser og benytte disse i utvikling av eget fagområde

Innhald

I tråd med nasjonal retningslinje for fysioterapiutdanning, baserer studiet seg på 7 kompetanseområder. Utdanningen tilrettelegger for at kandidatene tilegner seg kompetanse innen disse kompetanseområdene:

I. Kropp, bevegelse og funksjon
II. Undersøkelse, vurdering, diagnostisering og tiltak
III. Samhandling og kommunikasjon
IV. Habilitering og rehabilitering
V. Etikk og kulturforståelse
VI. Kritisk tenkning, kvalitetssikring og innovasjon
VII. Samfunn og folkehelsehttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-410 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-410

JF.§ 4 i Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning

Kompetanseområdene inngår i studiet sine 14 emner som fordeler seg på seks semestre. Emnet Danning og akademisk handlag, er felles for alle bachelorutdanningene ved HVL og er plassert i første semester. Bachelorstudentene ved Institutt for helse- og funksjon møtes i undervisningen to uker i dette emnet.

Emnene bygger på hverandre og det stilles gradvis høyere krav til studentenes kompetanse, selvstendighet og evne til refleksjon over egen faglighet.

Emnet som utgjør mobilitetsvinduet, er plassert i 4 semester og tilbys utenlandske studenter.

Hvert studieår inneholder både teoretiske og praktiske studier.

Første studieår legger grunnlag for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i fysioterapeutisk undersøkelse av muskel- og skjelettapparatet. Her inngår kunnskap om kroppens anatomi, fysiologi, bevegelse og funksjon. Det legges vekt på studentens evne til å anvende generelle prinsipper for undersøkelsesmetoder. Praktiske kunnskaper og ferdigheter integreres i konkrete oppgaver. Det fokuseres på å gjøre studentene kjent med hvordan egenskaper hos individet og forhold i omgivelsene påvirker bevegelse og funksjon. Undervisningen skal gi grunnlag for å forstå og analysere bevegelse og funksjon utfra ulike teorier og modeller. Studentene skal utforske egne bevegelseserfaringer og preferanser. Sentrale element i noen bevegelsessystemer blir presentert som grunnlag for å forstå kropp og bevegelse som sentrum for erfaring, livshistorie og kultur. Praksis i første studieår er integrert i to av emnene.

Andre studieår har fokus på å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til fysioterapeutisk undersøkelse og knytter denne opp mot vurdering av funn, målsetting, planlegging og gjennomføring av tiltak. Begreper som blant annet behandling, (re)habilitering, tverrprofesjonalitet, samvalg og autonomi drøftes og settes i sammenheng med fysioterapeutisk virksomhet.

I dette studieåret fokuseres det også på ferdigheter i å finne, vurdere og å reflektere over hvordan ulik type kunnskap kan brukes i fysioterapifaget. Praksis i dette studieåret foregår hovedsakelig i primærhelsetjenesten. I siste del av studieåret er fokuset helsefremmende- og forebyggende arbeid, og det arbeides med kunnskap om og ferdigheter i tiltak som reduserer risikofaktorer, og øker person- og miljøfaktorer som fremmer helse.

Tredje studieår utfordrer studentene til å integrer kunnskap og ferdigheter som er utviklet i tidligere emner samtidig som nye temaer skal forberede studentene til praksisperioden i spesialisthelsetjenesten. Overordnede tema er fysioterapeutiske vurderinger basert på undersøkelse, målsettings- og evalueringsprosesser innenfor sentrale kunnskapsområder. Tverrfaglig samarbeid, håndtering av pasienter i ulike forløp og med ulike funksjonsutfordringer i et livsløpsperspektiv er sentralt. Etikk og kommunikasjon i møtet med mennesker blir vektlagt. Videre arbeides det med tema som helse, sykdom, funksjon, og begreper som sosial ulikhet, medikalisering, rolle og profesjonalisering. Studentene skal utarbeide en bacheloroppgave der studenten viser at de kjenner sitt fag. I siste del av studieåret er fokus på å forberede studenten til gjennomføring av ett års turnustjeneste der fysioterapeutisk virksomhet tilpasses de ulike kontekstene der virksomheten skal utøves. Studieåret avsluttes med en praktisk muntlig eksamen.

Emneplanene gir en mer detaljert beskrivelse av læringsutbytte, innhold, obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingsform for emnet.

Det elektroniske læringsstøttesystem og pedagogiske verktøy som brukes, er Canvas.

Praksis

Praksisstudier er de delene av studiet som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudier utgjør 45 studiepoeng og er fordelt på 30 uker i løpet av studiet. Av dette utgjør en uke introduksjonspraksis og tre uker observasjonspraksis, 11 uker knyttet til Klinisk praksis – i et livsløpsperspektiv i 4. semester og 2 uker praksis knyttet til emnet Physiotherapy in Health Promotion and Preventive Worke og 10 uker knyttet til emnet Klinisk praksis – fordypning og selvstendighet i 6. semester. I tillegg har studentene pasientdager, feltarbeid mm.

Studentene skal i praksisperioden ha kontinuerlig veiledning av fysioterapeut som har relevant fagkunnskap. Det er ønskelig at veileder har formell veilederkompetanse

I hovedsak gjennomføres praksisstudier i fylkene Vestland, Rogaland og deler av Agder. Fysioterapeutstudenter må regne med å gjennomføre praksisperioder utenfor Bergensregionen. Høgskolen skaffer praksisplasser. Studenter kan søke om tilrettelegging av praksis i tråd med Forskift for studieum og eksamen ved HVL Se Kapittel 7-6 Tilrettelegging av praksis.

Studentene må selv skaffe seg hybel og dekke utgifter til reise i praksisperioden. Deler av utgiftene dekkes etter gjeldende reglement.

Praksisstudiene er obligatorisk. Det er krav om 90 % frammøte i praksisstudier jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet og Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved FHS

Arbeidsformer

Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning basert på det fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Undervisnings- og læringsformer vil variere i de ulike emnene, og fremgår i den enkelte emneplanen.

Forventet studieinnsats for en heltidsstudent er 40 timer pr. uke.

Veiledet ferdighetstrening i høgskolens lokaler (intern praksis) har en sentral plass i alle tre studieår for å sikre klinisk handlingskompetanse og personlige og praktiske ferdigheter

Veiledet ferdighetstrening foregår i høgskolens lokaler. SimArena er et moderne og velutstyrt simuleringssenter for alle studentene ved fakultetet. Her foregår ferdighetstrening, veiledning, refleksjon, simulering mm. SimArena har en sentral plass i alle tre studieårene for å sikre klinisk handlingskompetanse og personlige og praktiske ferdigheter.

Obligatoriske læringsaktivitet innebærer en aktiv deltaking fra studenten i læringsprosessen. Jmf Vurdering ved Høgskulen på Vestlandet Sentrale obligatoriske læringsaktiviteter som benyttes i utdanningen er ferdighetstrening, gruppearbeid, veiledning og refleksjon, seminar med plenumspresentasjon og opposisjon, skriftlig arbeid, tester, praksisforberedelser, praksisstudier, studentaktiv undervisning som f. eks. omvendt klasserom og erfaringsbasert undervisning. Hva som er obligatoriske læringsaktiviteter fremgår av emneplan og/ eller timeplan. Det stilles krav om 80 % frammøte til all obligatorisk undervisning. Fravær blir håndtert etter Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Vurderingsformer

Vurdering omfatter all formell prøving i studiet og fremgår av emneplanene. Alle obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet eller gå ut i praksis jf. etter Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet.

Vurderingsformene som benyttes i studiet er skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, oppgave, prosjekt, muntlig eksamen, praktisk muntlig eksamen og praksisstudier.

Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått / ikke bestått og gradert karakterskala A – F. Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått.

Krav til studieprogresjon

For å sikre oppnåelse av læringsutbytte på ulike nivå i studieløpet, stilles det krav til studieprogresjon.

I enkelte emner kan det stilles forkunnskapskrav for å ha rett til å melde seg opp i emne. I praksisemnene stilles det krav om at tidligere praksisemner må være bestått.

Alle emner fra første semester må være bestått før studenten kan starte andre studieår.
Alle emner fra første studieår og emne FYS200 må være bestått før studentene kan starte i fjerde semester.
Alle emner fra tredje semester må være bestått før studenten kan starte i femte semester.
Alle emner fra andre studieår må være bestått for å starte i 6. semester.

Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner.

Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Internasjonalisering

Du kan søke om å reise på praksisutveksling i 4. eller 6. semester. Oversikten under viser hvilke land det nå er aktuelt å søke utveksling til:

Belgia |Ghent University