Studieplan - Bachelor i fysioterapi

Sentral i fysioterapi er forståinga av korleis menneskekroppen, rørsla og funksjonen er vove saman med dei indre og ytre helsevilkåra. Gitt dei stadige endringane i våre sosiale og miljømessige omgjevnader, tilnærma vi oss faget med eit holistisk syn. Vi set vår stoltheit i å utruste studentane med kunnskap og ferdigheiter for å fremje helse på tvers av samfunnslag, og bidra til ein inkluderande og berekraftig helseteneste.

Utdanninga byggjer på ein symbiose av disipliner, der vi vever saman naturvitskaplege, humanistiske og samfunnsvitskaplege perspektiv. Denne flerfaglege tilnærminga dyrkar fram ein sterk profesjonsidentitet og rustar studentane for å navigere i eit stadig omskiftande helsevesen. Med eit grunnlag i kunnskapsbasert praksis, er studentane klare for å forme og møte dei kontinuerlege behova i samfunnet.

Vår studieplan legg grunnlaget for ei djuptgåande forståing og refleksjon over både pasientbehandling og breiare helseutfordringar. Vi fremjar ein analytisk og kritisk tilnærming til det kliniske arbeidet, og legg vekt på adaptiv læring innan bevegelse og funksjon. Dette er nøkkelen til å utvikle fysioterapeutar som meistrar å gjere veloverveide vurderingar og prioriteringar. Henvisning til andre helse- og sosialfaglege tenester er ein del av dette, slik at vi sikrar det beste for pasienten. Studentane blir oppmoda til å integrere teoretisk kunnskap og praktisk erfaring for å tilby person-tilpassa behandling.

Vi arbeider for at våre studentar skal kunne gi likeverdige helsetenester til alle samfunnsgrupper. Fysioterapeutisk arbeid spenner over ulike menneske og arenaer og byggjer på kommunikasjon og samhandling. Behandling, habilitering, rehabilitering, førebygging og helsefremming er fundamentale metodar i vårt fag. Fysioterapeutane våre bidrar i tverrfaglege team for å styrke folkehelsa og samfunnet si berekraft.

Etter fullført turnusteneste skal HVL-kandidatane inneha ein brei kompetanse og kunne takle dei mangfaldige utfordringane i det norske helsevesenet, i dag og i framtida. Utdanninga legg opp til livslang læring og er tett knytt til praksisfeltet og relevante fagområde, med brukarperspektivet som eit sentralt element.

Bachelorprogrammet er eit fulltidsstudium som gir 180 studiepoeng over tre år.

Skikkethetsvurdering
Utdanninga har skikkavurdering. Føremålet er å avgjere om studentar utgjer ei mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kjem i kontakt med undervegs i utdanninga eller i ei framtidig yrkesutøving. Løpande skikkavurdering av alle studentar skjer gjennom heile studiet. Særskild skikkavurdering skal skje om det er grunn til tvil om ein student er skikka. Ein student som ikkje er skikka kan bli utestengt frå utdanninga i inntil fem år og kan heller ikkje få vitnemål.

Skikkavurdering er regulert av universitets- og høgskulelova § 12-3 og skikkaforskrifta (Forskrift om skikkethet i høyere utdanning). For meir informasjon, sjå høgskulen si nettside om skikkavurdering.

Politiattest
Alle studentar må legge fram politiattest for å kunne delta i praksisopplæring, jf. Kapittel 6 i Forskrift om opptak til høgare utdanning. Attesten må ikkje vere eldre enn tre månadar. Studentar som ikkje har levert politiattest kan ikkje starte i praksisstudiar. Praksisfeltet eller Høgskulen på Vestlandet kan fremje krav om ny politiattest i løpet av utdanninga. For meir informasjon, sjå https://www.hvl.no/student/politiattest/.

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil dei kandidatane som er omfatta av autorisasjonsordninga få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Studieplanen for Bachelorstudiet i fysioterapi bygger på Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningene, samt Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapiutdanning.

Læringsutbytte

Ein kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha fylgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten…

• har brei kunnskap om kroppen sin struktur, funksjon og utvikling som forutsetning for helse, aktivitet, deltaking og mestring
• har brei kunnskap om samanhengen mellom helse og sjukdom, og korleis utdanning, omgivelse, miljø, arbeid og levekår kan påverke individet
• kjenner til ulike perspektiv på helse og sjukdom, kropp, bevegelse og funksjon
• har brei kunnskap om forhold som verkar oppbyggjande og nedbrytande i forholde til helsa, og betydninga meningsfylt aktivitet og arbeidsdeltaking har
• har brei kunnskap om faktorar som kan fremme og hemme bevegelsesutvikling, -læring og –kontroll, og kva betydning dette har for funksjon og funksjonsendring
• har kunnskap om helsetenesta si organisering, oppgåver og lover og regler som styrer fysioterapeutar si verksemd, samt politiske prioriteringar, besluttingsprosessar på ulike nivå
• kjenner til hjelpemidlar og hjelpemiddelformidling, og egna velferdsteknologi for å fremje funksjon og deltaking, både på individ- og systemnivå

Ferdigheter:
Kandidaten…

• kan undersøkje og behandle pasientar, i ulike livsfasar, med ulike funksjonsproblem, smertetilstandar og livsutfordringar
• kan analysere, tolke og forholda seg kritisk til funn frå undersøkinga, stille kliniske diagnosar som grunnlag for tiltak, og vurdera behov for å henvise vidare
• kan planlegge og gjennomføre tiltak i helsefremjande og førebyggjande hensikt
• kan planlegge, gjennomføre og koordinere habiliterings-/rehabiliteringsprosessar, utarbeide og fylgje opp individuelle planar i samarbeid med pasientar, pårørande og andre aktørar
• kan kartleggje miljøfaktorar og vurdera risiko for uønskelege hendingar som verkar inn på mennesker sin funksjon og helse
• kan anvende relasjons-, kommunikasjons- , samarbeids- og rettleiingskompetanse til å forstå, motivere og samhandle med brukarar, pasientar, pårørande og andre aktørar som er i lærings-, mestrings- og endringsprosessar

Generell kompetanse:
Kandidaten…

• kan anvende relevante teoretiske perspektiv og kritisk tenking i arbeidet med faglege og etiske problemstillingar, og kan reflektere over maktforhold, profesjonalitet og sin eigen rolle som yrkesutøvar, med ei forståing for viktigheita av profesjonell integritet og ansvar
• kan tileigne seg ny kunnskap, gjere faglege vurderingar og prioriteringar, ta beslutningar og handle i tråd med kunnskapsbasert praksis, inkludert evna til effektiv kommunikasjon, å gi og motta konstruktiv tilbakemelding for kontinuerleg fagleg utvikling og forbetring av pasientomsorga
• har innsikt i korleis eiga og andre sin kompetanse kan nyttast i tverrprofesjonelt samarbeid for å utvikle eit brukartilpassa tenestetilbod på ulike tenestenivå og forstår viktigheita av samarbeid og teamarbeid i heilskapleg pasientbehandling
• har innsikt i individets rett til autonomi, medverknad og samvalg, kan opptre fagleg forsvarleg og vise respekt og empati i møtet med pasientar/brukarar, pårørande og andre aktørar og erkjenner viktigheita av sjølvrefleksjon i dette arbeidet
• har innsikt i fysioterapifaget si historie og utvikling, utviklingstrekk i samfunnet og fysioterapiprofesjonen sitt samfunnsoppdrag
• kan anvende kunnskap om klinisk resonnering for å dokumentere, kvalitetssikre, evaluere og formidle fysioterapeutisk praksis tilpassa ulike målgrupper
• kan planlegge og gjennomføre fysioterapiverksemd i tråd med gjeldande lovverk
• kan planlegge og delta i tenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbetrande arbeidsprosessar og nytte desse i utviklinga av eige fagområde

Innhald

I tråd med nasjonal retningslinje for fysioterapiutdanning, baserer studiet seg på 7 kompetanseområde. Utdanninga legg til rette for at kandidatane tilegnar seg kompetanse innan desse kompetanseområda:

I. Kropp, bevegelse og funksjon II. Undersøking, vurdering, diagnostisering og tiltak III. Samhandling og kommunikasjon IV. Habilitering og rehabilitering V. Etikk og kulturforståing VI. Kritisk tenking, kvalitetssikring og innovasjon VII. Samfunn og folkehelse

JF.§ 4 i Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning

Kompetanseområda inngår i studiet sine 14 emne som som fordeler seg på seks semester. Emnet Danning og akademisk handverk, er felles for alle bachelorutdanningane ved HVL og er plassert i første semester. Bachelorstudentane ved Institutt for helse- og funksjon møter kvarandre i undervisning i tilsaman 3 veker i dette emnet.

Emna bygg på kvarandre og det vert stilt gradvis høgare krav til studentane sin kompetanse, sjølvstendigheit og evne til refleksjon over eiga faglegheit. Mobilitetsvinduet er i hovudsak plassert i 4 semester.
Kvart studieår inneheld både teoretiske og praktiske studier.

Første studieår legg grunnlag for å utvikle kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse i fysioterapeutisk undersøking. Her inngår kunnskap om kroppen sin anatomi, fysiologi, bevegelse og funksjon. Det blir lagt stor vekt på å hjelpe studentane med å utvikle eit teoretisk og praktisk grunnlag for å forstå generelle prinsipp for fysioterapi for gjennomføring av vurderingar. Praktisk kunnskap og ferdigheiter er integrerte i oppgåvene. Fokuset er på å sikre at studentane er kjende med korleis eigenskapar hos individet og miljøet kan påverke rørsle og funksjon. Læringsopplevingane legg til rette for at studentane utviklar ein grunnleggande forståing og analyse av rørsle og funksjon i forhold til ulike teoriar og modellar. Studentane utforskar sine eigne erfaringar og preferansar i høve til rørsle. Kjerneelementa i visse rørslesystem blir presenterte som eit grunnlag for å forstå kroppen og rørsle som sentrum for alle opplevingar, ein sin eigen historie og kultur.

Andre studieåret har fokus på vidare utvikling av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse i fysioterapiprosessen. Det betyr eit djupare dykk i vurderingar, klinisk resonnering, handtering og evaluering. Omgrep som behandlingsplanlegging, evalueringsverktøy, (re)habilitering, interprofesjonalitet, delt avgjørelsetaking og autonomi blir diskutert og sett i samanheng med arbeidet til fysioterapeuten. Dette året er det også fokus på ferdigheitene som trengs for å finne, vurdere og reflektere over korleis ulike typar kunnskap kan nyttast i ulike fysioterapirelaterte kontekstar. Året inneber ein lengre praksisperiode som ein praktisk komponent. I den siste delen av dette studieåret er fokuset på helsefremjande og førebyggjande arbeid. Det inkluderer arbeid med å forbetre kunnskap og ferdigheiter saman med tiltak for å redusere risikofaktorar og forbetre personlege og miljømessige faktorar som kan hjelpe til med å forbetre helsa.

I det tredje studieåret blir studentane utfordra til å integrere kunnskapen og ferdigheitene utvikla i dei tidlegare kursa, i tillegg til å bli presentert for nye emne som vil førebu dei for den siste praksisperioden. Hovudtemaet her er klinisk resonnering og fysioterapeutiske vurderingar basert på vurderingar, målsetjing og evalueringsprosessar i dei sentrale kunnskapsområda. Tverrfagleg samarbeid og behandling av pasientar i ulike behandlingsforløp og med ulike funksjonsutfordringar, som forstått frå eit livsløpsperspektiv, er kjernen i undervisninga dette året. Etikk og kommunikasjon ved samhandling med andre blir også fokusert på. Vidare blir det arbeidd med tema som helse, sjukdom og funksjon og omgrep som sosial ulikskap, medikalisering, diskriminering, inkludering, roller og profesjonalisering. Studentane forbereder ei bacheloroppgåve der dei demonstrerer sin forståing av sitt fag.

Emneplanane gjev ei meir detaljert skildring av læringsutbyte, innhald, obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingsformer for emna.

Det elektroniske læringsstøttesystemet og pedagogiske verktøyet som vert brukt, er Canvas.

Praksis

Praksisstudiar er dei delane av studiet som går føre seg i autentiske yrkessituasjonar. Praksisstudiar utgjer 45 studiepoeng og er fordelt på 30 veker i løpet av studiet. Det inneberer pasientdagar, feltarbeid, introduksjonspraksis, observasjonspraksis og Klinisk praksis

Studentane skal i praksisperioden ha rettleiing av fysioterapeut som har relevant fagkunnskap. Det er ynskjeleg at veileder har formell rettleiarkompetanse

I hovudsak vert praksisstudiane gjennomførde i fylka Vestland, Rogaland og deler av Agder. Fysioterapeutstudentar må regne med å gjennomføra praksisperiodar utanfor Bergensregionen. Høgskulen skaffar praksisplasser. Studentar kan søkje om tilrettelegging av praksis i tråd med Forskift for studium og eksamen ved HVL Sjå Kapittel 7 §7-6 Tilrettelegging av praksis.

Studentane må sjølv skaffe seg hybel og dekke utgifter til reise i praksisperioden. Deler av utgiftene vert dekka etter gjeldende reglement.

Praksisstudiane er obligatorisk. Det er krav om 90 % frammøte i praksisstudiar jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet og Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved FHS

Arbeidsformer

Vår utdanning er forplikta til å tilby undervisning som er forankra i den nyaste forskinga, fagleg utviklingsarbeid og verdifull erfaringskunnskap, med ein pedagogisk tilnærming som fremjar samarbeid, aktiv og engasjert læring. Undervisnings- og læringsmetodar er dynamiske og tilpassar seg behova i dei ulike emna, slik detaljane i kvar enkelt emneplan viser.

Eit heiltidsstudium er venta å engasjere studenten i ein studieinnsats på 40 timar per veke, der både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheiter blir vektlagde gjennom varierte og interaktive læringsaktivitetar.

Klinisk handlingskompetanse, saman med personlege, profesjonelle og praktiske ferdigheiter, er grunnleggjande gjennom heile studieløpet. Dette blir oppnådd gjennom ulike aktivitetar som samhandlingsbasert læring og veileda ferdigheitstrening, som finn stad i SimArena – eit toppmoderne simuleringssenter utstyrt for å møte læringsbehova til alle studentane ved fakultetet.

Obligatoriske læringsaktivitetar inneber ei aktiv deltaking frå studenten i læringsprosessen. Jmf Vurdering ved Høgskulen på Vestlandet. Dei obligatoriske læringsaktivitetane er utforma for å krevje samarbeid og aktiv deltaking frå studenten, og støttar opp under ein djupare forståing og refleksjon over fagstoffet. Sentrale læringsaktivitetar inkluderer, men er ikkje avgrensa til, gruppearbeid, rettleiing, refleksjon, ferdigheitstrening, seminar med plenumsinnlegg og kritisk diskusjon, skriftlege oppgåver, testar, førebuing til praksis, praksisstudiar, samt studentaktiv læring.

Detaljar om kva aktivitetar som er obligatoriske, er spesifiserte i emneplanane eller timeplanane, og det blir kravd 80 % oppmøte til all obligatorisk undervisning. Fråvær blir handtert i samsvar med Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet.

Vurderingsformer

Vurdering omfattar all formell prøving i studiet og går fram av emneplanene. Alle obligatoriske læringsaktivitetar må vera godkjende før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet eller gå ut i praksis jf. etter Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet.

Vurderingsformene som vert nytta i studiet er skriftleg skuleeksamen, heimeeksamen, oppgåve, prosjekt, muntleg eksamen, praktisk muntleg eksamen og praksisstudiar.

Vurderingsuttrykka som vert nytta er bestått / ikkje bestått og gradert karakterskala A – F.
Praksisstudier vert vurderte til bestått/ikkje bestått.

Krav til studieprogresjon

For å sikre oppnåelse av læringsutbytte på ulike nivå i studieløpet, stilles det krav til studieprogresjon.

I enkelte emner kan det stilles forkunnskapskrav for å ha rett til å melde seg opp i emne. I praksisemnene stilles det krav om at tidligere praksisemner må være bestått.

Alle emner fra første semester og emnet FYS 140 i andre semester må være bestått før studenten kan starte andre studieår. Alle emner fra første studieår samt Del 2 Praktisk eksamen i FYS 200 må være bestått før studentene kan starte i fjerde semester. Alle emner fra tredje semester må være bestått før studenten kan starte i femte semester. Alle emner fra andre studieår må være bestått for å starte i 6. semester.

Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner.

Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Internasjonalisering

Alle emne ved fysioterapeututdanninga har ein tydeleg internasjonal profil. Dette omfattar mellom anna bruk av relevant engelskspråkleg og anna skandinavisk litteratur, drøfting av internasjonale faglege problemstillingar i dei ulike emna også med internasjonale studentar, og undervisning og rettleiing av internasjonale førelesarar. Emnet 'Physiotherapy in Health Promotion and Preventive Work' i 4. semester, er eit innvekslingsemne og undervisinga er på engelsk og studentar frå andre land deltek.

I andre eller tredje studieår kan nokre studentar ta emne ved universitet i utlandet, anten på 3 månader som eit praksisemne/campusemne, eller i nokre tilfelle eit heilt semester.

I alle år er det i nokre tilfelle mogleg å delta i eit nettemne med 1-2 veker intensivkurs, som korresponderer med emne i gjeldande studieår.

Utdanninga har samarbeidsavtalar med fysioterapeututdanningar i Norden, Europa, Afrika, Australia, USA og Brasil. Når det passar, blir eit utvekslingsopphald i utlandet med ein av partnarane godkjent som del av studiet.

Oversikta under viser universitet vi no samarbeider med:
Ghent University, HAN University of Applied Sciences, Karolinska Institute, Lithuanian University of Health Sciences, Polytechnic Institute of Setúbal, The University of Dublin, Trinity College, University College Absalon, University of the Balearic Islands, Palma Mallorca, VIA University College, ARCADA Polytechnic, Kilimanjaro Christian Medical Centre, Haydom Hospital Arusha, Universidad Francisco de Vitoria UFV Madrid