SA613 Vikingenes verden

Innhold og oppbygning

Emnet tar for seg den historiske utviklingen i Skandinavia fra slutten av 700-tallet til omkring midten av 1000-tallet. Denne perioden blir i skandinavisk historieskriving ofte kalt for vikingtid. I begynnelsen av perioden var den politiske situasjonen i Skandinavia svært fragmentert, men ved utgangen av perioden hadde tre ulike kongeriker vokst fram, nemlig Danmark, Norge og Sverige. I hele perioden fantes det et sterkt kulturelt og språklig fellesskap i regionen. Ved inngangen til perioden var dette representert ved norrønt språk og norrøn religion, før trosskiftet og rikssamlingsprosesser integrerte Skandinavia inn i et europeisk kulturfellesskap fra 900- og 1000-tallet.

Fra Skandinavia drog folk i vikingtida ut i verden som vikinger, handelsmenn, kolonister og oppdagere. Skriftlige kilder fra kontinentet tidfester de første vikingangepene på De britiske øyer og det europeiske kontinentet til slutten av 700-tallet. Arkeologiske funn vitner om endringer i den materielle kulturen i Skandinavia, der gjenstander fra kontinentet gjør seg gjeldende.

Fra en første sjokkfase gikk disse plyndringsferdene etter hvert over til å bli permanente. I løpet av 800-tallet dukket det opp norrøne bosettinger over et stort områder i Vest- og Øst-Europa. Kontakten mellom Skandinavia og omverdenen var kjennetegnet av en god miks av både aggressiv plyndring og fredelig handel. En viktig forutsetning for denne kontakten var den skipsteknologiske innovasjoner i Skandinavia på 700-tallet. Det resultere i utviklingen av klingebygde skip satt på kjøl og seil med rigg, de såkalte vikingskipene. Perioden så en enorm eventyr- og reiselyst blant skandinavene, som førte til at de dro både vestover til De britiske øyer, Island, Grønland og Nord-Amerika og østover ned de store og mektige russiske elvene til Konstantinopel, som ble kalt Miklagard på norrønt. Det la grunnlaget for et omfattende "globalt" nettverk, der skandinaviske handelsmenn inngikk i handel over et område som strakk seg helt fra Nord-Amerika i vest til Bagdad i øst.

Men hvem var egentlig menneskene bak alle disse bragdene og mytene? Fantes det egentlig noe slikt som en "viking"? Hva slags teknologiske og samfunnsmessige forutsetninger la grunnlaget for denne enorme ekspansjonen? Hvordan påvirket kontaktet med omverden samfunnsutviklingen i Skandinavia? Og ikke minst, hvordan har de såkalte vikingene blitt oppfattet i etterkant? Dette er bare noen av de spørsmåla som vil bli drøftet underveis i emnet.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten...

• har bred realhistorisk kunnskap om den historiske utviklinga i Skandinavia og Europa i perioden ca.700-1050.
• har kjennskap til ulike faglige perspektiver og teorier om vikingtida.
• kan gjøre greie for sentrale trekk ved den politiske, militære og religiøse organiseringa i Skandinavia i perioden.
• kan forklare hvilken rolle landnåm, plyndring og handel spilte i samhandlinga mellom Skandinavia og andre deler av verda i perioden.
• kan gjøre greie for sentrale trekk ved overgangen fra norrøn religion til kristendommen i perioden.
• kan peke på noen kjennetegn ved den tidlige rikssamlinga i Skandinavia.
• kan reflektere over hvordan vikinger har vært framstilt og brukt i ulike samanheng etter vikingtida.

Ferdigheter

Studenten kan…

• orientere seg i forskingsfronten, forstå historisk forskingsdebatter og vitenskaplige grunnlagsproblem.
• nevne noen viktige kilder til kunnskap om perioden og reflektere over sentrale kildekritiske problemstillinger.
• bruke digitale verktøy til å hente kunnskap fra ulike medium og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger.

Generell kompetanse

Studenten kan…

• skrive en kort tekst om et historiefaglig tema etter definerte vitenskapelige kriterium og basert på de nyeste fagteoriene og problemstillingene.
• ha innsikt i de analytiske, fortolkende og kreative prosessene som ligger bak utviklingen av ny historisk kunnskap.
• kan argumentere rasjonelt og logisk, i samsvar med vitenskapelige kriterium.
• kan tenke kritisk, analytisk og heilskaplig.

Krav til forkunnskaper

Ingen.

Undervisnings- og læringsformer

Selvstudium, forelesninger og frivillig gruppearbeid ved hjelp av nettkonferanseverktøy og diskusjonsforum, digitale læringsressurser som videoopptak/podcast, øvingsoppgaver, skriftlige innleveringer, studentstyrte kollokviegrupper.

Obligatorisk læringsaktivitet

Studenten skal skrive en kort oppgave (700 ord) om et oppgitt tema.

Arbeidskravet må bli vurdert til "godkjent" for å kunne gå opp til eksamen. Ved "ikke godkjent" vil en få en ny sjanse.

Vurderingsform

Hjemmeeksamen, individuell (5 timer).

Karakterskala A-F, der F svarer til ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle.

Mer om hjelpemidler