Opptakskrav og søknad
Opptakskrav
Fullført lærerutdanning (grunnskole-/allmennlærer, faglærer, barnehage-/førskolelærer eller praktisk-pedagogisk utdanning)
og 30 studiepoeng i matematikk. Du må være tilsatt i grunnskolen som matematikklærer.
Du må også dokumentere ansettelse og undervisning i matematikk i grunnskolen.
Studiekode i Søknadsweb
8531
Om å søke opptak til HVL
Hvorfor studere inkluderende matematikkundervisning?
Lavtpresterende elever i matematikkfaget er en stor utfordring i skolen. For elevene som presterer lavt er det avgjørende at de får rett hjelp slik at de bedre kan mestre faget matematikk, men også håndtere og forstå situasjoner i dagliglivet som bygger på matematisk kompetanse.
I denne videreutdanningen vil du lære undervisningsmetodikk som favner hele klassen. Vi vil fokusere på systemnivå i klassen, og hvordan du som er lærer kan gjøre grep for hele klassen, slik at alle elevene dine har utbytte av undervisningen innenfor den ordinære læreplanen.
Hva lærer du?
Etter å ha gjennomført denne nettbaserte videreutdanningen vil du blant annet:
- Ha kunnskap om hva lavtpresterende elever i matematikk er, årsaker til fenomenet og hvordan det kommer til uttrykk hos elever.
- Ha kunnskap om forskjellen mellom elever med matematikkvansker og lavtpresterende elever.
- Ha kunnskap om hvilke tiltak som kan gjennomføres for å hjelpe elever som strever med matematikk, og hvordan du kan forebygge at elever presterer lavt i matematikkfaget.
- Ha kunnskap om ulike undervisningsmetoder som kan inkludere alle elevene i klassen.
- Ha innsikt i hvordan det er for elever å streve med matematikk eller ha lite utbytte av undervisningen.
Les mer om emnet IMU801 og eksamen her.
Målgruppe
Denne videreutdanningen er i hovedsak rettet mot deg som er matematikklærer i grunnskolen, men kan også være relevant for andre som underviser i matematikk.
Undervisningsform og nettøkter
Undervisningen er asynkron (opptak på nett) og med veiledning i sann tid etter avtale.
Det vil være et synkront oppstartsmøte torsdag 13. august 2026 kl. 16-17.
Opplegget inneholder forelesninger på video, podcast, nettdiskusjoner, arbeid med oppgaver (individuelt og i studiegrupper), studentpresentasjoner og respons på medstudenters faglige bidrag.
Faglærere og studenter samarbeider via læringsplattformen Canvas.
Arbeid med egne elever i matematikk gjennom studieåret er også en viktig del av studiet.
Anbefalt forkunnskap
Erfaring som matematikklærer i norsk skole.
Pensum
Nortvedt, G. A. (2018). «Det er et verktøy, ikke sant, for oss» - Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning 2014 - 2017.
Acta didactica Norge, 12(4), 8-. https://doi.org/10.5617/adno.6383 - Jørgen Smedsrud. (2014).
Evnerike barn – en pedagogisk og spesialpedagogisk utfordring. Spesialpedagogikk. https://utdanningsforskning.no/artikler/2014/evnerike-barn--en-pedagogisk-og-spesialpedagogisk-utfordring/ - Elise Klaveness (1973-) (redaktør). (2019).
101 grep for å aktivisere elever i matematikk : matematikkdidaktikk i teori og praksis (1. utgave). Fagbokforlaget. - Karlsen, L. (2023).
Tenk det! : utforsking, forståelse og samarbeid - elever som tenker sjæl i matematikk (2. utgave). Cappelen Damm akademisk. - Liljedahl, P., & Laura Wheeler (illustratør). (2023).
Å bygge tenkende klasserom i matematikk : 14 praksiser for bedre læring (1. utgave). Cappelen Damm akademisk.
Se oversikt over alle våre etter- og videreutdanninger
