Praksis i folkehelsearbeid

2.studieår:

FHA-P2: Trening og helse, ti dagar veke 40 og 41.

Praksisarenaer: Beitostølen Helsesportsenter, rehabiliteringssenter,  fengsel og idrettslag.

FHA-P1: Kosthald, ti dagar veke 45 og 46.

Praksisarenaer: SFO, barnehage, eldresenter, rehabiliteringssenter, nasjonalt folkehelsearbeid og kantiner.

3.studieår:

FHA-P3:

• Organisasjon og samfunn, 15 dagar veke 10-12 våren 2025.
• Organisasjon og samfunn, 10 dagar veke 10-11 våren 2026.

Eksempel på praksisarenaer: NAV, fylkeskommunar og folkehelsearbeid i kommunen, frivillege organisasjonar og idrettslag.

Før du kan gjennomføre praksis må du:

• levere gyldig politiattest 
• melde deg opp til praksis og signere teieplikterklæring via Studentweb innan gjeldande frist
• sette deg godt inn i informasjon på denne nettsida
• lese emneplanen for praksis for ditt aktuelle studieår

• • Emneplan for praksis knytt til kosthald (FHA-P1)
  • Emneplan for praksis knytt til fysisk aktivitet, trening og helse (FHA-P2)
  • Emneplan for praksis knytt til folkehelsearbeid i eit samfunns- og organisasjonsperspektiv (FHA-P3)
    

Du skal også gjere deg kjend med innhaldet i studieplanen for di utdanning. Den viser målsettingane for praksisopplæringa og vidare omfang og organisering av praksis i utdanninga:

• Studieplan 2024-2025

Nedanfor finn du i tillegg nasjonale og lokale føringar for praksis:

• Forskrift om studium og eksamen ved HVL (frå 1.8.2024)
• Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), frå 1.8.2024
• Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften), frå 1.8.2024

Du vil bli tildelt praksisplass av Høgskulen på Vestlandet, og informert om dette via Canvas. I nokre av praksisperiodene vil du ha moglegheit til å kome med forslag til praksisplass. Du må også vere førebudd på å bu vekke i nokre praksisperiodar ettersom HVL nyttar institusjonar i heile landet til praksis.

For praksis 3.studieår kan du kontakte aktuelle praksisstadar på for eksempel heimstad, for å hente inn kontaktinformasjon frå aktuell arbeidsplass. HVL tek kontakt vidare for å inngå avtale om praksisgjennomføring.

Praksis i utdanninga skal tilsvare 30 arbeidsdagar og er fordelt på følgjande måte:

• 2.studieår - haust:
  • FHA-P2 Trening og helse, to veker 
  • FHA-P1 Kosthald, to veker
• 3.studieår - vår:
  • FHA-P3 Organisasjon og samfunn, to veker

Ein praksisdag har eit samla omfang på 7,5 timar. Av desse er 6,5 timar bunde til praksisstaden og daglege aktivitetar, samt gjennomføring av opgåver gitt av faglærarar. Resten av tida vert det forventa at studenten jobbar med eige praksisrelatert arbeid.

Praksis vil bli organisert både som observasjon, instruksjon, deltaking, leiing og rettleiing, eller ein kombinasjon av desse, med enkeltpersonar eller i grupper. Studenten følger arbeidsdagen og arbeidsoppgåvene til praksisrettleiar så langt det er mogleg, inkludert teamarbeid, møter og anna fagleg verksemd.

Noko praksis kan føregå på kveldstid. Det forventast at studentane deltek aktivt i dei oppgåvene praksisstaden gir dei. Studentane bør også delta på fag- og teammøter der dette er mogleg og hensiktsmessig.

Innhald i praksis knytt til kosthald

Studentane skal ha ein samanhengande praksis i ein offentleg eller privat institusjon eller bedrift som har eit fokus på kosthald, mat og måltider, enten gjennomføring av mat- og måltidsaktivitetar eller formidling av mat- og kosthaldskunnskap. Formålet med praksisvekene er å få innsikt i korleis praksisstaden arbeider med kosthald, mat og måltider og sette seg inn i moglegheiter og avgrensingar i arbeidet med eit helsefremmande kosthald på ulike arenaer.

I dei to praksisvekene skal studenten så langt det er mogleg ta del i arbeid med mat og måltider eller i planlegging og/eller gjennomføring av mat- eller kosthaldsaktiviteter. Studenten skal vidare ta del i resten av den daglege verksemda på praksisstaden.

Organisering

Praksis vil fortrinnsvis føregå i Bergens-området. Det er praksisstaden som bestemmer kva oppgåver studenten skal arbeide med. Det er ein fordel om studenten kan få delta på interne møte som dreier seg om mat og måltider.

Studenten kan delta i det vanleg arbeidet på praksisstaden i starten av praksisperioden, men i løpet av praksisperioden bør ein av følgande tilnærmingar brukast:

• Studenten får ansvar for å planlegge og gjennomføre eitt eller fleire måltid, arrangere mat og måltidsaktivitetar, utarbeide informasjonsmateriell til formidling eller planlegge kosthaldsaktiviteter/kurs, etter avtale med praksisstaden.
• Studenten i samråd med praksisstaden gjennomfører ei undersøking som skal oppsummerast i ein rapport til praksisstaden. For eksempel ei anonym brukarundersøking, intervju med tilsette/leiar, ei vurdering av matvareutval opp mot kostråda, ei vurdering av salsstatistikk og brukarne sine matvareval. Ein del av arbeidstida i veke 2 kan settast av til å skrive rapporten, etter avtale med praksisstedet.

Studenten skal skrive eit refleksjonsnotat om praksisopphaldet.

Etter fullført praksis

Praksisperioden er tett knytt til emnet FHA518-Arenaer for kosthaldsarbeid. I dette emnet skal læringsmåla vurderast av HVL, og desse vert oppnådd ved at studenten kombinerer sin teoretiske bakgrunnskunnskap med praktiske erfaringar.

Innhald

Praksis 3.studieår har vekt på administrative oppgåver som sakshandsaming og prosjektarbeid, kurs- og informasjonsverksemd eller andre oppgåver som er lagt til praksisstaden.

Praksisperioden er knytt til emnet FHA1012 - Folkehelsearbeid i organisasjons- og samfunnsperspektiv.

Formålet med praksisvekene er å få innsikt i korleis folkehelsearbeidet føregår innanfor ulike institusjonar. Målet er at studentane skal få innsyn i det fortløpande arbeidet, for eksempel sakshandsaming, organisering og praktisk tilrettelegging. Det kan være tema eller saker som praksisstaden arbeider med no, eller planlegger å gjennomføre. Det er praksisstaden som bestemmer kva oppgåver studentane skal jobbe med. 

Oppfølging

Studentane skal i utgangspunktet ha ein samtale kvar dag. Lengda på samtalen vil vere avhengig av korleis dagen har vore og behovet for dialog. Den enkelte praksisstad kan tilpasse dette og også vurdere om samtalane eventuelt skal fordelast på færre dagar.

Heilskap i utdanninga føreset eit samspel mellom teori og praksis. Praksisinstitusjonane er ein læringsarena på lik linje med høgskulen. Desse to dannar eit læringsmiljø der alle aktørane samarbeider om å bidra til utvikling av studentane sin kompetanse i folkehelsearbeid. Praksisopplæringa er eit felles ansvar for studentar, faglærarar ved høgskulen, praksisinstitusjonar og praksisrettleiarar.

Det vert i utgangspunktet ikkje arrangert møte i samband med praksisperiodane. Praksisansvarlege ved utdanningen opprettar/held kontakt med praksisstadane om det faglege innhaldet for studentane.  Praksisadministrasjonen kontaktar praksisstadane om formalitetane rundt samarbeidet.

Alle som er involvert i praksisopplæringa har ansvar for å bidra slik at målsettingane for praksis kan oppfyllast. Aktørane skal sette seg inn i informasjonen på nettsida for praksis, inkludert emneplanar til dei enkelte praksisperiodane.

Det blir sendt informasjon ut til alle praksisstedene i forkant av praksisperiodene.

Som student i praksis skal du:

• ta kontakt med praksisrettleiar i god tid før praksisstart for å gjere nødvendige avtalar
• ta aktivt tak i eiga læring og bygge profesjonskompetanse i positivt samarbeid med andre aktørar
• følge arbeidsdagen og arbeidsoppgåvene til praksisrettleiar, inkludert deltaking i møter der det er hensiktsmessig
• gjennomføre ulike oppgåver under rettleiing
• delta i førebuing og etterarbeid på høgskulen, inkludert møte- og seminarverksemd
• bidra i rettleiing, både individuelle og eventuelle grupperettleiingar
  innfri arbeidskrava
• levere inn signert sluttvurdering i wiseflow innan oppsett frist

Praksisstaden skal:

• sørge for kvalifisert vikar for praksisrettleiar
• ved behov la ein representant for institusjonen delta i vurdering av studentane saman med praksisrettleiar og representant for høgskulen

Praksisrettleiar skal:

• informere studentane om relevante forhold ved praksisstaden
• legge til rette for at studentane får jamleg rettleiing og tilbakemelding
• planlegge innhaldet i rettleiingssamtalene saman med studenten
• sørge for at studenten får rettleiing knytt til vurderingskriteriane i aktuell emneplan for kvar enkelt praksisperiode
• fylle ut sluttvurderingsskjema
• gjennomføre oppsummeringssamtale ved slutten av praksisperioden, som skal inkludere gjennomgang av vurdering

HVL:

• har ansvar for å gi studentane solid fagleg bakgrunn og sørge for nært samspel med profesjonsfeltet

Praksisansvarleg ved utdanninga skal:

• samarbeide med praksisrettleiarane om rettleiing og vurdering av studentane
• halde kontakt med praksisstadane for å utvikle samarbeid og god kommunikasjon om praksisopplæringa
• delta i planlegging av praksisperioden sammen med praksisadministrasjonen og studieprogramleiar ved høgskulen
• bidra i arbeidet med å skaffe og fordele praksisplassar saman med praksiskoordinator

Faglærar skal:

• legge til rette for at fagundervisning er yrkes- og praksisrelevant
• ved behov bistå i rettleiing og vurdering av studentar i praksis

Praksiskoordinator skal:

• organisere og tilrettelegge praksisopplæringa og ha ansvar for avtalar med praksisstad
• informere om praksisopplæringa i samarbeid med praksisansvarleg
• organisere utsett praksis ved gyldig fråvær og ny praksis i samband med ikkje bestått praksis

Studieprogramleiar:

• har fagleg og administrativt ansvar for utdanninga og skal sjå til at regelverk og avtalar blir fulgt

All praksis skal være rettleia. Studentane har krav på ein rettleiingssamtale per dag, der studentane skal stille førebudd. Samtalen kan gjerast individuelt eller i grupper. Fokuset for samtalen skal være studentane sine refleksjonar rundt observasjonar og gjennomførte trenings-/aktivitetsopplegg. Rettleiingssamtalen kan organiserast slik det passer best for praksisstaden. På siste dag av praksis skal det gjennomførast ein individuell oppsummeringssamtale, der mellom anna sluttvurderinga skal gjennomgåast.

Læringsutbytta er omtalt i den aktuelle emneplanen og vurderingskriteria står i vurderingsskjemaet.

Praksisrettleiar skal fylle ut skjema for sluttvurdering:

Skjema for sluttvurdering - bokmål
Skjema for sluttvurdering - nynorsk

Praksisrettleiar fyller ut og signerer vurderingsskjema. Faglærar ved høgskulen er dialogpartnar i vurderingsprosessen og set endeleg karakter bestått/ikkje bestått i Wiseflow. Praksisrettleiar kan også ta kontakt med praksisadministrasjonen for rettleiing. Tidlegare praksisrettleiarar skal ikkje kontaktast.

Praksisrettleiar gjennomfører ein individuell oppsummerings-/vurderingssamtale ved slutten av praksisperioden/siste dag i praksis. I samtalen går praksisrettleiar gjennom vurderingsskjema og studenten sin innsats og aktivitet vert vurdet.

Vurderingsskjema skal signerast av både student og praksisrettleiar.

Studenten skal ha kopi av vurderingsskjemaet og har ansvar for å laste skjemaet opp i Wiseflow seinast ei veke etter siste dag i praksis. Les meir om rutinar for praksisvurdering og innlevering av vurderingsskjema ved å klikke her.

Vurderingsskjema er kun til internt bruk i studiet. Det skal ikkje brukast som attest ved jobbsøknad.

Varsel om fare for ikkje bestått praksis:

Dersom det oppstår tvil om du vil nå måla for læringsutbytta og bestå praksis skal praksislærar fylle ut skjemaet "Varsel om fare for ikkje bestått praksis". Dette skal skje så tidleg som mogleg og seinast halvvegs i praksisperioden.

Les meir om varsel og rutinar ved fare for ikkje bestått her.

Ikkje bestått praksis:

Når du får praksis vurdert til ikkje bestått, har du brukt eitt forsøk og heile praksisperioden må takast om att neste gong praksisperioden vert arrangert ordinært. Dette kan få konsekvensar for studieprogresjonen din.

Les meir om rutinar ved ikkje bestått praksis her.

Praksisopplæringa inkludert praksisførebuing, observasjonsdagar, gjennomføring, ulike møte og etterarbeid er obligatorisk.  Sjå informasjon om krav til oppmøte. 

Fråvær skal meldast så tidleg som mogleg.

Praksisrettleiar kan godkjenne fråvær for enkelttimar. Ved behov for fråvær ut over dette, må du bruke skjemaet under. Søknaden skal sendast seinast 3 veker før praksisperioden startar. Det vert ikkje innvilga fri til ferie.

Ved akutte situasjonar kan fråvær bli godkjent på kortare varsel. Meld i frå til praksisrettleiar og bruk skjema til bruk ved fråvær for å melde frå om fråværet til HVL. Ved sjukdom inntil tre dagar skal du sende eigenmedling. Er sjukdomsperioden over tre dagar skal du sende sjukemelding. Skjemaet skal sendast inn seinast ei veke etter sjukdommen oppsto. Du kan kun levere eigenmelding ein gong i haustsemesteret og ein gong i vårsemesteret. 

Som hovudregel skal alt gyldig fråvær takast opp igjen. I spesielle tilfelle vurderast det likevel i samarbeid mellom praksisrettleiar og høgskulen kor mykje av fråværet som skal takast igjen.

Høgskulen legg ikkje til rette for utsett praksis ved ugyldig fråvær. Ugyldig fråvær fører til at praksisperioden vert registrert som avbrutt. Avbrutt praksisperiode får same konsekvensar som ikkje bestått. 

Etter praksis sett vi pris på ei evaluering av korleis du har opplevd praksis. Du vil få informasjon om dette i Canvas. Praksis evaluerast av studentane i samarbeid med faglærar i etterkant av dei ulike praksisperiodane.