Forhandling om fortelling
Narrativ forskning er et voksende forskningsfelt som belyser menneskelig erfaring gjennom fortellingssjangre. I pedagogikk og utdanningsvitenskap i vid forstand er forskningsfeltet karakterisert av en samarbeidende tilnærming til empiriske data. Gjennom å delta, være tett på barn, studenter, lærere, lærerutdannere og andre vil forskeren forme fortellingene på nytt.
Fortelling/narrativ er et interdisiplinært begrep, derfor arbeider gruppen tverrfaglig og tverrestetisk med utvikling av metoden. Det vil være et særlig nytt bidrag til forskningsmetoden at gruppen utforsker det narrative aspektet gjennom å knytte pedagogisk forståelse av det narrative med kunstfeltet.
Felles for gruppen er verdiforankringen som kommer til uttrykk i målsettingen om å bidra til ny innsikt og kunnskap om fortellinger sett som både ignorerte, ikke fortalte fortellinger og kollektivt fortalte fortellinger.
Tverrfaglighet ses som en ressurs for gruppens arbeid. Vi vil se nærmere på hvordan ulike faglige perspektiver kan styrke utviklingen av ny innsikt og kunnskap om inkluderings- og eksluderingsmekanismer, om danning som subjektivering og om identitetsprosesser.
Konferanser og seminarer
- 3. desember 2018: Forskningsseminar: Fortællinger mellem erindring og forventning
- 3. januar 2019: Dialog på tvers av kultur og livssyn i klasserommet
- 28. februar - 3. mars 2019: ESREA – European Society for Research on the Education of Adults Life History and Biography Network: ‘Artful language and narratives of adult learning’
Publikasjoner
Lyngstad, Mette Bøe & Kari Thorkildsen (2018): Å forske med kunsten kollaborativt i en fortellerforestillingsproduksjon. JASED. VOL 2 NO 1 (2018): PART 2, Å FORSKE MED KUNSTEN . RESEARCH ARTICLES: SPECIAL ISSUE
Lyngstad, Mette Bøe (2017): Casestudie av fortellerverksted med innvandrerkvinner. I Heggstad, Kari Mjaaland. Bjørn Rasmussen og Rikke Gürgens Gjærum (red.). Bergen: Fagbokforlaget (kapittel l6. s.97-115)
Lyngstad, Mette Bøe (2016): Foreldrene forteller – et fortellerprosjekt med innvandrermødre. I Solbue, Vibeke og Yvonne Bakken: Mangfold i skole. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet. Bergen: Fagbokforlaget (kapittel 9, s. 185-205).
Solbue, V., Helleve, I., & Smith, K. (2017). “In this class we are so different that I can be myself!” Intercultural dialogue in a first grade upper secondary school in Norway. Education Inquiry, 1-14.
Solbue, V. & Helleve, I. (2016). Kompetanse versus forpliktelser i interkulturell dialog med utgangspunkt i en 1. klasse på videregående skole. I Frédérique Brossard Børhaug & Ingrid Helleve (red). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen – Fagbokforlaget.
Solbue, V. (2016). Hvordan er prinsippet om likeverd forstått og praktisert i tre forskjellige klasser i videregående skole? I Frédérique Brossard Børhaug & Ingrid Helleve (red). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen – Fagbokforlaget.
Solbue, V. (2016). Hvordan utvikle et kritisk blikk på egne fordommer ved bruk av kritisk venn i kollegaveiledning. I Vibeke Solbue og Yvonne Bakken (red). Mangfold i skolen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? Bergen – Fagbokforlaget.
Lyngstad, Mette Bøe (2015): Generalprøve på virkeligheten. Utforsking av praksisforventninger gjennom forumteater. I Erikssen, Elin Ødegaard og Magli S. Østrem (red.): Praksisfortellinger Bergen: Fagbokforlaget
