Horisont Europa

HVL deltar for tiden i disse pågående Horisont Europa-prosjektene.

HVL har som mål å øke sin deltakelse i Horisont Europa og vi er alltid på utkikk etter nye muligheter for samarbeid.

Gjennom våre sterke koblinger til de lokale og regionale økosystemene på Vestlandet og vår evne til å samarbeide med ulike aktører fra offentlig og privat sektor samt sivilsamfunnet, ønsker vi å bidra til ny kunnskap, innovative løsninger og politikkutvikling for å møte dagens og fremtidens samfunnsutfordringer i et bærekraftig perspektiv.

Utdanning og samfunn

SENSE. prosjektet har som mål å utvikle "Et nytt europeisk veikart for STEAM-utdanning (Science, Technology, Engineering, Arts, Maths), som tar for seg læringsløpet fra skole til arbeidsliv. Samarbeidet som koordineres av HVL, inkluderer 17 partnerorganisasjoner fra 14 forskjellige europeiske land som sammen skal etablere 13 'STEAM Labs' over hele Europa. Prosjektet ble lansert i september 2022, og skal pågå i tre år frem til 2025.

Flere unge burde søke seg til en karriere i vitenskapelige yrker. Ifølge European Skills Agenda uteksamineres bare "en av fem unge med en grad i STEM " og bare halvparten av disse er kvinner. Behovet for en dyktig arbeidsstyrke med god vitenskapskompetanse vil også gjøre seg mer gjeldene i tiden fremover, dersom Europa skal kunne takle globale miljøutfordringer, bruke digital teknologi på en informert måte og motvirke desinformasjon og falske nyhetskampanjer.

SENSE. søker å øke publikums interesse for vitenskap ved å slå sammen kunst og estetikk i STEM-utdanningene, og forbedre hvordan STEM-undervises i Europa. Konsortiet på 17 medlemmer representerer utdanningsinstitusjoner, forskning, bedrifter, beslutningstakere og frivillige organisasjoner; med ekspertise på bærekraft, kjønnsforskning, digitalisering, helse, arbeidsberedskap, kunst og design samt livslang læring.

Prosjektet vil utvikle og tilgjengeliggjøre et pedagogisk veikart som fremmer sosialt bevisste og vitenskapelig kyndige borgere og fagfolk. Veikartet søker å utfordre gamle oppfatninger rundt dagens vitenskapsutdanning og kjønnsstereotyper ved å integrere kunst, sosial inkludering og romlig design som kjernekomponenter. SENSE. vil etablere 'STEAM Labs' over hele Europa for å utvikle og evaluere en “SENSE.” tilnærming til STEAM-sammen med elever, lærere, bedrifter og andre interessenter.

"New European Roadmap to STEAM Education" vil være en læringsledsager for å støtte morgendagens lærere og elever med STEAM utdanning – enten det er i klasserommet, på et museum eller på en borerigg. SENSE. Vil også etablere “Digitalt Hub’s”, hvor utøvere fra alle aldre og bakgrunner over hele Europa vil kunne få tilgang til velprøvd, pedagogisk praksis for å øke engasjementet i STEAM.

Prosjektleder: Lydia Schulze Heuling

Mer info: www.sense-steam.eu

EMPOWER bidrar til ny kunnskap om hvordan teknologistøttet utdanning kan gi bedre læring for barn med neuroutviklingsforstyrrelser (Neurodevelopmental disorders, NDD) som blant annet ADHD og autisme. NDD påvirker ca. 15 prosent av barn i alderen 3 til 17 år. Disse barna kan oppleve vanskeligheter med språk og tale, motoriske ferdigheter, atferd, hukommelse, læring eller andre nevrologiske funksjoner.

Gjennom utvikling og tilpasning av dataspill og etablering av en pedagogisk platform for denne målgruppen, skal prosjektet bidra til bedre problemløsning, planlegging og gjennomføring av oppgaver samt bedre emosjonell regulering.

HVLs særlige bidrag i prosjektet er å bruke og videreutvikle en øyesporer (Eye tracker) som kan måle hvordan barna fokuserer mens de spiller og identifisere behov for ytterligere tilpasning av spillene og måten de brukes på.

Plattformen vil bli testet og evaluert i skoler i tråd med de strenge standardene for en randomisert klinisk studie.

I tillegg til teknologiske fremskritt, vil erfaringene fra utviklingen og distribusjonen av denne plattformen gi verdifull innsikt i behovene og mulighetene for opplæring av lærere i bruk av ny teknologi.

Prosjektleder: Ilona Heldal

Mer info: https://project-empower.eu/

DocTalent4EU skal etablere systemer og tjenester for karriereutvikling til forskere i tidlig karriere, særlig med fokus på et framtidig arbeidsliv i offentlig og privat sektor.

Konsortiet bruker en multi-aktør-tilnærming som involverer ikke-akademiske interessenter (f.eks. offentlige myndigheter, bransjer eller næringsliv) for å utvikle kurs i overførbare ferdigheter og lokale talent management sentere.

Ansettelsesmuligheter av ph.d.-kandidater skal ytterlig styrkes gjennom et synlig og innovativt anerkjennelsessystem av de mest etterspurte overførbare ferdighetene som forskere i tidlig karriere (ECR) får gjennom sine doktorgradsutdanning og forskningsaktiviteter. Prosjektet vil også utvikle en ny prototype basert på maskinlæring for kontinuerlig oppdatering og prognose av de mest etterspurte ferdighetene på arbeidsmarkedet basert på publiserte stilligsannonser.

Prosjektleder: Bjarte Håvik

Mer info: https://projects.uni-foundation.eu/DocTalent4EU/

I løpet av de to år prosjektet varer skal HVL i samarbeid med åtte andre europeiske universiteter og partnere fra næringsliv og offentlig forvaltning, bygge kapasitet for innovasjon og lære av hverandre.

Prosjektet tar sikte på å utvikle internasjonale digitale tilbud for oppstartsbedrifter, studenter, vitenskapelige og administrative ansatte innenfor innovasjon og entreprenørskap.

Prosjektet inngår som en del av EIT og er en integrert del av EU sitt rammeprogram for forsking og innovasjon.

Prosjektleder Øyvind Midtbø Berge

Mer info: https://intrepid-hei.eu/

PIONEERED-prosjektet vil utvikle forskningsbaserte politiske standarder og identifisere nyskapende policy og praksis for å redusere ulikheter innen utdanning. Prosjektet vil identifisere nye og eksisterende årsaker til ulikhet innen utdanning fra tidlig barndom til høyere utdanning, utforme anbefalinger til både utdanningspolitiske og praktiske tiltak og peke på hvilke politiske og praktiske løsninger som best kan implementeres over hele Europa.

PIONEERED vil analysere nasjonal politikk som adresserer ulikhet, analysere nye og eksisterende relevant data, samt drive forskning i skoler og ikke-formelle/uformelle utdanningssammenhenger.

Prosjektleder: Solvejg Jobst

Mer info: https://www.pioneered-project.eu/ og https://www.hvl.no/forsking/prosjekt/pioneered/

Utvikling av strategier for inkluderende vekst og utarbeidelse av tiltak for å fremme integrering av innvandrere gjennom ikke-diskriminering er blant Europas nåværende prioriteringer. Dette prosjektet vil evaluere om det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR), som brukes til å standardisere vertslandets språkkrav for ulike yrker i hele Europa, kan tjene som et effektivt verktøy for å redusere ansettelsesdiskriminering av innvandrere.

Arbeidsgivere har vist seg å diskriminere innvandrersøkere basert på språkrelaterte skjevheter, som kan reduseres når språkkrav er spesifisert i CEFR-termer.

Basert på et nytt design som kombinerer reell variasjon i inkludering av CEFR-krav i stillingsannonser med et faktorielt surveyeksperiment og dybdeintervjuer blant arbeidsgivere, vil prosjektet adressere tre mål:
1) Å undersøke om inkludering av CEFR-krav reduserer forskjellsbehandlingen av innvandrersøkere samlet;
2) Identifisere arbeidsmarkedsområder og etniske grupper som tjener mest på innføring av CEFR-krav;
3) Vurdere dagens implementering av CEFR-krav i forhold til ensformig eller mangelfull bruk.

Kontakt: Miriam Schmaus

Mer info: https://cordis.europa.eu/project/id/101065566

Sikkerhet, transport og mobilitet

OCEAN-prosjektet fokuserer på å øke operatørens bevissthet innen navigasjon, samt redusere hyppigheten av alvorlige ulykker som kollisjoner og grunnstøting. Prosjektet vil også redusere risikoen for at skip skal kollidere med sjøpattedyr og flytende kontainere. Videre så skal OCEAN bidra til en økt forståelse av årsakene til ulykker, og prosjektet vil arbeide for å redusere de resulterende menneskelige, miljømessige og økonomiske tapene gjennom sosio-tekniske innovasjoner som støtter skipsnavigatører.

Rundt 3.000 maritime ulykker skjer hvert år i den europeiske maritime flåten. 28 % av disse ulykkene er kategorisert som alvorlige eller svært alvorlige ulykker, med tap av liv om bord, forurensning, brann, kollisjon eller grunnstøting. Ifølge European Maritime Safety Agency, er navigasjonsulykker dominerende i denne statistikken, noe som gjelder både for laste-, passasjer- eller serviceskip.

OCEAN-prosjektets ambisjon er å bidra til å redusere navigasjonsulykker ved å støtte navigatørene til å gjøre en enda bedre jobb enn de gjør i dag. OCEAN-konsortiet vil belyse de mest relevante faktorene som kan bidra til at hendelser blir ulykker: tekniske, menneskelige eller organisatoriske faktorer, opplæring, operasjonelle begrensninger, prosesser og prosedyrer og kommersielt press. OCEAN vil også anbefale forbedringer og endringer i forskrifter, standarder og design av utstyr på kommandobroen.

OCEAN vil prøve å få til en økt navigasjonsbevissthet "på stedet" og forbedre unnvikende manøvrering for å unngå kollisjon med farer i nærliggende felt. Prosjektet skal levere og demonstrere flere «human centred» innovasjoner. For eksempel vil 4D Situation Awareness Display, som vil bli utviklet i OCEAN-prosjektet, forbedre visualiseringen av navigasjonsfarer ved å integrere nåværende informasjonssystemer på kommandobroen med deteksjon og sporingskapasitet av sjøpattedyr og flytende containere, som er spesielt utviklet av prosjektet.

Videre vil prosjektet designe og implementere en europeisk infrastruktur for navigasjonsfaredata. Denne europeiske infrastrukturen vil kunne gi observasjoner fra flere kilder og prediksjoner om fare, knyttet til flytende containere og store ansamlinger av sjøpattedyr, til den eksisterende maritime varslingsinfrastrukturen. OCEAN vil overføre dette dataøkosystemet til relevante europeiske organisasjoner for distribusjon og vedlikehold.

Konsortiet har 13 medlemmer som representerer 7 europeiske land: Norge, Hellas, Spania, Danmark, Portugal, Irland og Storbritannia, alle lokalisert ved store europeiske kystregioner. Medlemmene inkluderer en kystforvalter, en skipsoperatør, maritime sikkerhets- og transportforskere, marinbiologer, selskaper spesialisert på maritime informasjonssystemer og sensorer, en risiko- og sikkerhetsstyringsorganisasjon, samt datainfrastruktur, datafusjon og satellittbildespesialister. Britiske deltakere støttes av UK Research and Innovation Grant Number 10038659 (Lloyd's Register) og Grant Number 10052942 (The Nautical Institute).

Prosjektet ble lansert i oktober 2022 og skal etter planen gå over tre år.

Ansvarlig faglærer: Erik Styhr Petersen 

Mer info: www.ocean-navigation-awareness.eu 

Det overordnede målet med MobileWorlds er å utforske ulike innfallsvinkler for hvordan man i større grad kan integrere sosiokulturelt mangfold i dagens institusjoner, slik at de er bedre rustet til å håndtere moderne utfordringer med bærekraftig mobilitet og sosial ulikhet. Ulike innfallsvinkler kan utforskes gjennom direkte involvering av tredjekulturer for å identifisere ulike fremtidsforestillinger, og videre bruke disse til å utvikle et mangfold løsninger som realistisk kan implementeres. Tredjekulturer er unike kulturer som oppstår fra kontakt med ulike hjemme- og kontekstuelle kulturer gjennom de formative årene til et individ. Slike tredjekulturene er i økende grad vanlige i vår globaliserte verden, og kan ha viktige følger for fremtidsforestillinger om bærekraftig og rettferdig mobilitet. Derfor er de lovende kilder for innfallsvinkler som integrerer sosiokulturelt mangfold i dagens institusjoner. Bergen, Norge og Porto, Portugal er kjent for kulturelt mangfold og fremskritt innen bærekraftig mobilitet. Til sammen utgjør gir de både et nordlig og sørlig europeisk perspektiv og en særlig interessant forskningskontekst for dette tema.

Kontakt: Kim Carlotta Von Schönfeld

Mer info: https://cordis.europa.eu/project/id/101062953

Energi, materialer, bærekraft

Polyetylentereftalat (PET) er mye brukt i plast og tekstiler, noe som fører til over 20 Mt / år med komplekst avfall på verdensbasis og som ikke kan resirkuleres på en levedyktig måte i dag. Mesteparten av det komplekse avfallet deponeres eller forbrennes. Det er et presserende behov for å utvikle en sirkulær løsning for å kunne konvertere komplekst PET-avfall fra plast og tekstiler tilbake til produkter med høy verdiskapning.

WHITECYCLE har som mål å demonstrere to nye prosesser som kombinerer vitenskapelig og industriell kunnskap: (i) innovative identifikasjons-, sorterings- og separasjonsteknologier som drastisk vil øke PET-innholdet i komplekst avfall til 80%, og (ii) en nyskapende enzymatisk resirkuleringsprosess som forventes å gi rene PET-monomerer på en bærekraftig måte selv for urene avfallsprodukter. Prosess-design kitt, LCA og produksjonskostnadsestimater vil bli gitt til PET-produsenter og avfallshåndteringsselskaper for rask distribusjon og for å sikre sosial aksept.

De første estimatene viser at WHITECYCLEs resirkulerte PET vil være konkurransedyktig med ny PET. Prosjektet vil gjennomføre en sirkulær loop fra komplekst avfallsråstoff til representative produkter av de 3 bruks- tilfellene ved TRL 5. Deretter vil en eksklusiv studie tillate prosesstrinnene å nå TRL 6 til 8.  Innen 2030 vil WHITECYCLE muliggjøre årlig resirkulering av mer enn 2 Mt PET, noe som tilsvarer mengden ekstra resirkulert PET som trengs for å oppfylle EUs 2030-mål. Dette vil redusere utslippene med rundt 2,06 Mt CO2-ekvivalenter og unngå deponering av mer enn 1,8 Mt PET.

Prosjektleder: Valeria Jana Schwanitz  

Mer info: https://www.whitecycle-project.eu/

HVL er en tredjepart i StoRIES-prosjektet.

Mer info: https://cordis.europa.eu/project/id/101036910

Som en del av sin Green Deal har EU som mål å avkarbonisere energiproduksjonen med 55% sammenlignet med 1990-nivå og må vende seg til fornybare energikilder. Mens de nordeuropeiske landene har en viss tilgang til disse kildene, har de ikke konsistente mengder sollys for fototermisk energi (PE) generasjon. Nye tilnærminger er under utvikling slik at disse regionene kan dra nytte av solressurser. Solstrålingsindusert koking i nanofluider kan brukes til PE-dampgenerering, da det muliggjør mer effektiv solfangerteknologi. Imidlertid er det manglende kunnskap om mekanismene bak denne kokingen fordi metodene for å måle disse systemene er unøyaktige i skala og ikke kan brukes til praktiske ugjennomsiktige nanofluider, noe som begrenser fokuset til makroskopiske egenskaper. Å forstå disse mekanismene er nøkkelen til å fremme PE-teknologier. Derfor forsøker dette prosjektet å utvikle og bruke nye metoder for å kvalifisere og kvantifisere den fototermiske kokeprosessen i nanofluider på mikroskala.

Mer info: Les mer på denne nettsiden.

Kontakt:

Adam Mcelligott

Postdoktor

Fakultet for ingeniør- og naturvitskap