Kunnskapsbasert praksis på tvers og på nett

Diku-prosjekt DIG-2020/10154

Prosjekteigar

Høgskulen på Vestlandet

Prosjekttype

Utviklingsarbeid

Prosjektperiode

Januar 2020 - Desember 2022

Prosjektsamandrag

Bakgrunn

Det er et krav at profesjonsutøvere i helse- og velferdstjenestene skal holde seg faglig oppdatert, og i Helsepersonelloven (Helsepersonelloven, 1999, § 4 ) står det at helsepersonell skal utøve arbeidet faglig forsvarlig. Hva som er faglig forsvarlig, eller hva som er beste praksis, endrer seg. Det studenter lærer som beste praksis i dag, er ikke nødvendigvis beste praksis etter noen år i arbeidslivet.  Endringer skjer raskt. Morgendagens profesjonsutøver må kunne følge med på utviklingen i faget, og de må kunne omstille seg raskt for å bidra til videreutvikling av samfunnet og for å bevare velferdsnivået (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.11).

Kunnskapsbasert praksis (KBP) er en tenke- og arbeidsmåte for å holde seg faglig oppdatert og utvikle praksis. Målet med KBP er at profesjonsutøverne skal ta bevisste faglige avgjørelser basert på brukermedvirkning, beste tilgjengelige forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og kontekstuelle faktorer. KBP presenteres gjerne som en prosess i seks trinn: reflektere kritiske over praksis, stille presise spørsmål, finne frem til og kritisk vurdere den beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen, anvende forskningsbasert kunnskap sammen med erfaringsbasert kunnskap og brukerens behov, og evaluering av egen praksis (Dawes et al., 2005). Trinnene i KBP krever kompetanse i informasjonsinnhenting, sammenfatning av informasjon, analyse, kritisk tenkning og faglig argumentasjon, kunnskap og ferdigheter som er sentrale ferdigheter for det 21. århundre (Frenk et al., 2010, s. 1924).

Formålet med prosjektet Kunnskapsbasert praksis på tvers og på nett er todelt:

1. Å utvikle et teknologistøttet læringsdesign for modul 5) Kritisk vurdering av forskningsbasert kunnskap og modul 6) Anvendelse av forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens behov i en gitt kontekst.

2. Å utforske og dokumentere bruk av aktiv læring og teknologistøttet læringsdesign preget av omvendt klasserom og samarbeidslæring for å styrke kompetanse i kunnskapsbasert praksis blant studenter.  

Metode

Studentaktiv læring

Omvendt klasserom