Kvinnehelse

Å leve med diabetes kan i ulike faser av livet gi forskjellige utfordringer. Blant kvinner med diabetes kan overgangsalderen medføre særegne utfordringer. For eksempel kan endringen i hormonnivåer påvirke deres glukosenivåer, og mangel på kunnskap og erfaring om hvordan man best håndterer diabetes under overgangsalderen kan være en emosjonell belastning som påvirker livskvaliteten.

DiaMeno-prosjektet har som mål å gi en dypere forståelse av hvordan overgangsalderen påvirker hverdagen til kvinner med diabetes. Gjennom en pågående scoping review har vi som mål å identifisere, oppsummere og evaluere litteratur om plager og psykososiale aspekter ved overgangsalderen for kvinner med diabetes.

Vi planlegger dessuten tre empiriske studier. Blant kvinner med type 1 diabetes (T1D) ønsker vi å gjennomføre én kvantitativ og én kvalitativ studie; (1) undersøke assosiasjoner mellom belastningen av plager i overgangsalder og egenhåndtering av diabetes, glukosekontroll/-variasjon og diabetesrelatert stress, og (2) undersøke erfaringer med overgangsalderen. I tillegg planlegger vi med kvantitative metoder å (3) undersøke assosiasjoner mellom belastningen av plager i overgangsalder og angst og depresjon blant kvinner med og uten T1D.

DiaMeno-prosjektet utgår fra DiaBEST forskingsgruppe ved Høgskulen på Vestlandet. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap som har som mål å forbedre kvaliteten på omsorgen og oppfølgingen av kvinner med diabetes som gjennomgår overgangsalderen.

Forskarar i prosjektet: Hilde Kristin Refvik Riise, Anne Haugstvedt og Ingvild Hernar

I dette tverrfaglige prosjektet studerer vi svangerskapsutfall blant innvandrerkvinner i Norge.

Innvandringspopulasjonen er i stadig endring, og i dag blir hvert fjerde barn i Norge født av en kvinne med innvandrerbakgrunn. Enkelte subgrupper av innvandrerkvinner har økt risiko for alvorlige svangerskapsutfall, som dødfødsel, prematuritet og morkakeløsning, samtidig som svangerskapsomsorgen i Norge i liten grad er tilpasset deres spesifikke behov.

Prosjektet bruker data fra Medisinsk fødselsregister (MFR) og Statistisk sentralbyrå (SSB) for perioden 1990–2021. Tilgangen til detaljerte opplysninger om svangerskap og fødsel, mors og fars fødeland, årsak til innvandring, oppholdstid i Norge og sosioøkonomiske forhold som utdanning og inntekt, gjør det mulig å utføre statistiske analyser med stor klinisk relevans.

Et delprosjekt inkluderer også data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDR-A). Målet er å identifisere subgrupper av innvandrerkvinner assosiert med økt risiko for uheldige svangerskapsutfall, som dødfødsel, postpartum blødning og ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon. Gjennom ny kunnskap ønsker vi å bidra til å utjevne uønskede forskjeller observert i praksis, og dermed redusere belastningen alvorlige utfall påfører familiene som rammes.

Prosjektgruppen består av et tosifret antall forskere, inkludert prosjektets initiativtaker fra 2014, førsteamanuensis Vigdis Aasheim. Professor i jordmorfag Erica Schytt, professor i biostatistikk Roy Miodini Nilsen og nåværende prosjektleder, førsteamanuensis Eline Skirnisdottir Vik, er sentrale i prosjektet og tilknyttet HVL. Hittil har tre stipendiater (én fortsatt aktiv), 12 masterstudenter (to pågående) og to bachelorstudenter vært tilknyttet prosjektet.

Les mer om prosjektet på denne nettsiden: https://www.hvl.no/prosjekt/545163/

Stor mangel på jordmødre, både i Norge, i Norden og globalt får konsekvenser for svangerskap,- fødsel- og barselomsorgen. For å dekke behovet for jordmødre trengs det ikke bare flere nyutdannede, vi må også utvikle strategier for å beholde erfarne jordmødre som kan gi god omsorg, og som kan veilede og trygge yngre kollegaer.

Forskerne i CompMid-prosjektet vil  finne ut hvorfor mange jordmødre slutter i jobben og velger andre yrkesveier. Hva skal til for å få dem tilbake? Og hvordan skal man utdanne jordmødre for fremtidens omsorg, og sørge for at de blir værende i yrket?

Prosjektet har fått tildelt 12 millioner kroner fra Forskningsrådet og målet med CompMid er å bidra med kunnskap som gjør at beslutningstakere kan iverksette tiltak som er kunnskapsbaserte og som sikrer en bærekraftig svangerskap,-fødsel, -og barselomsorg.

Les mer om prosjektet i denne saken: Hvordan sikre jordmorkompetanse i fremtiden?

Kvinnehelseutvalget sin rapport (NOU 2023:5) påpeikar at det trengs meir forsking for å forstå kva rolle overgangsplager spelar i kvinner sitt fråfall frå arbeidslivet, og om overgangsalderen sin innverknad på̊ kvinner si fysiske, psykiske og sosiale helse i eit kjønnsperspektiv.

KLAR-prosjektet undersøker gjennom eit kjønnsperspektiv korleis overgangsalder opplevast av kvinner i relasjon til eigen kropp, til sosiale roller, til helsevesenet og arbeidslivet. Vidare undersøker prosjektet samanhengar mellom overgangsalder og kvinner sitt sjukefråvær og utgang frå arbeidslivet, samt om internasjonale retningslinjer om overgangsalder i arbeid og arbeidsliv kan tilpassast norsk kontekst.

KLAR er det første store norske forskingsprosjektet om overgangsalder i Norge, og har fått tildelt 20 millionar kroner frå Grieg Foundation (2024-2027). KLAR leiast av førsteamanuensis Inger Haukenes, UiB, og professor Anette Fagertun, HVL, leiar arbeidspakke 1.

KLAR sitt mål er å bidra med ny kunnskap for å betre helse, helsetenester og berekraftig arbeidsdeltaking for kvinner i overgangsalder.

Les meir om prosjektet på denne nettsida

Kvinnehelseutvalget sin rapport (NOU 2023:5) understrekar behovet for meir forsking på overgangsalderen og nye strategiar for å forebygge og behandle overgangsrelaterte endringar i helse. BEETBOOST-prosjektet bidreg til denne kunnskapsutviklinga gjennom å undersøke om rødbetjuice og trening kan betre hjarte- og karhelsa og den generelle fysiske kapasiteten til kvinner etter overgangsalderen. 

Bakgrunn

Hjarte- og karsjukdommar er den leiande dødsårsaka blant kvinner globalt, og risikoen aukar betydeleg etter overgangsalderen. Dette skuldast mellom anna endringar i hormonbalansen som påverkar blodtrykk og regulering av hjarte- og karsystemet. Forskning har vist at kosttilskot med høgt innhald av nitratar, som rødbetjuice, og trening kan begge ha positive effektar på hjarte og kar helse og fysisk funksjon. Likevel er denne effekten lite studert hos postmenopausale kvinner. BEETBOOST-prosjektet tar sikte på å fylle dette kunnskapsgapet gjennom to delprosjekt.

To delprosjekt

Delprosjekt 1: Korttidseffektar av rødbetjuice

Det første delprosjektet, som er i gang, har hovudmål om å undersøke dei kortsiktige effektane av rødbetjuice på blodtrykk regulering og fysisk form hos kvinner etter overgangsalderen. Studien er ein dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert crossover-studie, der kvinner under 65 år som har gjennomgått overgangsalderen blir rekrutterte. 

Delprosjekt 2: Samspel mellom rødbetjuice og trening 

Det andre delprosjektet er eit planlagt stipendiatprosjekt med tittelen: "Beetroot juice: A natural aid for boosting the health and function effects of exercise post-menopause?" Prosjektet vil undersøke om kombinasjonen av rødbetjuice og trening kan gi ein forsterka effekt på helse og fysisk funksjon hos kvinner etter overgangsalderen. Tap av østrogen i overgangsalderen fører til ein reduksjon i nitrogenoksid-produksjonen, noko som svekkar vaskulær helse og metabolisme. Sidan både trening og rødbetjuice aukar nitrogenoksidnivå, men gjennom ulike mekanismar, vil dette prosjektet evaluere om deira kombinerte effekt gir ein synergetisk fordel. Stipendiaten vil gjennomføre ein randomisert, kontrollert studie for å vurdere desse effektene.

Formål

Formålet med BEETBOOST-prosjektet er å bidra med ny kunnskap om korleis enkle, naturlege tiltak som rødbetjuice og fysisk trening kan betre helse og funksjon for kvinner etter overgangsalderen. Funn frå prosjektet vil kunne gi viktig innsikt for framtidige kliniske studiar og bidra til å utvikle meir presise anbefalingar for denne gruppa.